Eugène Christophe
| Eugène Christophe | |||
|---|---|---|---|
 Eugène Christophe klatrer Galibier på vei til seier på den 5. etappen i Tour de France 1912. | |||
| Født | Élie Eugène Christophe 22. januar 1885  Paris, Frankrike | ||
| Død | 1. februar 1970 14. arrondissement[1] | ||
| Beskjeftigelse | Sykkelrytter  | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Kallenavn | Cri-Cri og Le vieux Gaulois | ||
| Rytterinformasjon | |||
| Disiplin | Landeveissykling, sykkelcross | ||
| Rolle | Rytter | ||
| Ryttertype | All-rounder | ||
| Profesjonelle lag | |||
| 1904-1905 1906 1907-1911 1912 1913-1914 1914-1918 1919-1921 1922 1923-1924 1925 1926 |
Ingen informasjon Labor Alcyon 3 lag Peugeot-Wobler Ingen informasjon La Sportive Automo-Wobler-Russell Christophe-Hutchinson JB Louvet Christophe-Hutchinson/Peugeot-Dunlop |
||
| Meritter | |||
| Nasjonal mester | Sykkelcross (1909-14, 1921) | ||
| Andre | Milano–Sanremo (1910) Paris–Tours (1920) | ||
Eugène Christophe (født 22. januar 1885 i Paris, død 1. februar 1970 i Paris) var en fransk landeveissyklist og pioner innen sykkelcross. Hans proffkarriere strakk seg fra 1904 til 1926, og han ble i 1919 den første i Tour de France-historien som bar den gule trøya. Trøya ble introdusert for å markere hvem som til envher tid var i lederposisjon. Selv om Christophe var en dyktig og merittert rytter er han likevel mest kjent for uflaksen sin.
Tour de France
[rediger | rediger kilde]Christophe kjørte Tour de France første gang i 1906, og endte på en niendeplass.
I 1912 brukte man for siste gang et poengsystem for å avgjøre sammenlagtvinneren, og selv om Christophe hadde best sammenlagttid var det likevel belgiske Odile Defraye som fikk flest poeng og dermed vant rittet. Belgierene hadde på denne tiden begynt å kjøre taktisk og som lag, og gjorde alt de kunne for at Defraye vant sluttspurtene og dermed fikk flest poeng. Den eneste måten Christophe klarte å vinne etapper på var å gå i brudd og komme alene i mål. Det klarte han tre ganger i 1912, og på den femte etappen (Chamonix-Grenoble) gikk han i brudd 315 km før mål, og kom alene inn. Dette er det lengste vellykkede bruddet i Tour de France-historien. På grunn av stadig mer lagsamarbeid og bruk av taktikk endret man reglene året etter, slik at sammenlagtvinneren fra da av ble avgjort på sammenlagttid.
I 1913 lå Christophe godt an til å vinne Tour de France. På starten av 6. etappe var det riktignok Odile Defraye, vinneren fra året før, som ledet sammenlagt, men han ble kraftig frakjørt på Col du Tourmalet. På toppen av fjellet lå Christophe totalt fem minutter foran Defraye, men på vei ned veltet han og ødela forgaffelen. Han løp flere mil til nærmeste smed i landsbyen Ste. Marie de Campan, og reparerte sykkelen selv mens han ble observert av rittfunksjonærer. Reglene tilsa at det ikke var lov å få hjelp av andre, så da Christophe ba en gutt om hjelpe han, fikk han 10 minutter tilleggstid. Han hadde allerede tapt fire timer på uhellet, og endte til slutt på syvendeplass sammenlagt da de kom til Paris på den 15. etappen.
I 1919 ble Christophe den som for første gang bar den gule trøya i Tour de France.[2] Før den fjortende og nest siste etappen ledet han med hele 30 minutter på andremann i sammendraget. Dessverre ødela han forgaffelen sin igjen, og tapte to og en halv time på reparasjoner. Han falt ned til andreplass før siste etappe, der han opplevde rekordmange punkteringer, og måtte til slutt ta til takke med en tredjeplass. Historien hans gjorde så stort inntrykk at han fikk like stor pengepremie som vinneren, Firmin Lambot.
Christophe kjørte sin siste Tour de France i 1925, 19 år etter at han deltok første gang. Han vant aldri, men historien rundt han er blitt en del av rittets mytologi. Christophe er, som René Vietto og Raymond Poulider, feiret som en evig toer, og han ble mer berømt enn mange av sine mer meritterte rivaler på grunn av sin gjentatte uflaks.
Meritter
[rediger | rediger kilde]- 1909
- Nasjonalt mesterskap i sykkelcross - vinner
- 1910
- Milano–Sanremo – vinner
- Paris–Roubaix – 3.-plass
- Nasjonalt mesterskap i sykkelcross - vinner
- 1911
- Belgia rundt – 2.-plass
- Nasjonalt mesterskap i sykkelcross - vinner
- 1912
- Tour de France – 3.-plass, 3 etappeseiere
- Nasjonalt mesterskap i sykkelcross - vinner
- 1913
- Nasjonalt mesterskap i sykkelcross - vinner
- 1914
- Nasjonalt mesterskap i sykkelcross - vinner
- 1917
- Paris–Tours – 3.-plass
- 1919
- Tour de France – 3.-plass
- 1920
- Paris–Tours – vinner
- Bordeaux–Paris – vinner
- Paris–Roubaix – 2.-plass
- 1921
- Bordeaux–Paris – 1.-plass
- Nasjonalt mesterskap i sykkelcross - vinner
- Paris-Brest-Paris – 2.-plass
- Paris–Tours – 3.-plass
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ dødsattest[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Firmin Lambot (Belgique)». Memoire du cyclisme.net. Arkivert fra originalen 18. oktober 2007. Besøkt 10. april 2008.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Christophes meritter på memore-du-cyclisme.net Arkivert 25. april 2007 hos Wayback Machine.
- (en) Eugène Christophe – ProCyclingStats
- (en) Eugène Christophe – Cycling Archives
- (en) Eugène Christophe – CycleBase
- (en) Eugène Christophe – TheSports.org
- Christophes merietter på veloarchive.com. Inneholder også informasjon om Christophes deltakelser i Tour de France.