Farvel du moder Norge
Farvel du moder Norge» er en emigrantvise.
Visen var i sin tid svært populær, og ble blant annet utgitt som skillingsvise. I immigrantmiljøene i Amerika og Canada ble den ofte sunget med like stor nasjonalfølelse som den norske nasjonalsangen «Ja, vi elsker». Som andre populære skillingsviser finnes den i mange varianter og med mange motstridende opplysninger når det gjelder forfatter og årstall. En innsender til Prøysens visespalte i «Magasinet for alle» mener at den er skrevet av Kristian Tangabråten fra Grue i Solør. Tangabråten utvandret i 1860-1870-åra. Andre mener at den er skrevet av Marie Løsset Osdalen fra Osen i Østerdalen i 1883. I et innlegg i «Decorah Posten» hevdes det at visa er skrevet i 1874, mens en tredje innsender til «Magasinet for alle» mener visa kommer fra Arnafjord i Sogn. Visa finnes også på svensk (Farvel o moder Svea) og på finsk, men det er umulig å fastslå hvilken språkversjon som er den opprinnelige.
Visa har blitt innspilt på plate av flere artister. Elin Prøysen spilte den inn på plate i 1976. Den finnes også på platen Frem fra Glemselen kap. 6 med Rita Engebretsen. Den har også gitt navn til albumet Moder Norge, en samling sanger fra Rogaland innspilt med folkemusikktrioen Tindra og utgitt i 2011.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Svein Schrøder Amundsen og Reimund Kvideland (red.), Emigrantviser.Oslo 1975, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 115
- Knut Brodin, Emigrantvisor och andra visor, Stockholm 1938.
Teksten
[rediger | rediger kilde]- Farvel du moder Norge nå reiser jeg fra deg,
og sier deg så mange takk fordi du fostret meg.
Du ble for knapp i kosten i mot din arbeidsflokk,
men dine lærde sønner du giver mer enn nok. - Dog elsker jeg deg Norge med dine fjell og vann
og vil så nødig bytte med Vestens prærieland,
men når det gjelder brødet, det er så strengt et bud,
at vi som skogens fugler vi må av redet ut. - I en av disse dale min vugge sto en gang,
der lekte jeg som barn og gjette sauer, kyr og lam.
Der har jeg veltet steiner, der har jeg sanket bær,
ei noen plett på jorden kan blive meg så kjær. - Nå trekker jeg som svalen fra deg til fremmed land,
og over verdenshavet, det store brede vann,
der kan man finne føde hvis man vil bruke flid,
vi takke må Coloumbus som viste veien dit. - Men da jeg skulle reise fra fedreland og hjem,
da falt det mange tårer og hjertet sto på klem,
jeg vendte meg på veien for en gang til å se,
de mange vakre tomter og mangt et lindetre. - Så kom jeg da med flere til hovedstaden frem,
jeg var nok tung om hjertet for jeg var uten hjem.
Der traff jeg emigranter av store og av små,
de skulle bli mitt følge hen over bølgen blå. - Så ble det stiftet vennskap vi ble av samme stand,
vi skulle holde følge til vestens fjerne land.
Vi ba da alle sammen Vårherre følge med,
og gikk ombord i dampern som sto der klar på red. - Jeg så en tåre glinset på broders kinn så våt,
som neppe kunne sige et ord av bare gråt,
Han sagde: Søster kjære Vårherre signe deg
jeg kan ei lenger følge jeg må forlate deg. - Kapteinen steg på brettet, maskinne kom i gang,
vi svingte da med hatten til dem som sto på land,
farvel da Norges strender, farvel da Norge kjær,
jeg tenkte at jeg aldri ville komme deg mer nær. - Jeg sto med hjertets vemod på skipets dekk og så,
mitt kjære gamle Norge forsvinne i det blå,
ja jeg skal gjerne tilstå mitt hjerte sto i brann
da jeg så Norge dukke ned i horisontens rand. - Jeg tenkte på min fader, jeg tenkte på min mor,
de ligger nå og sover i Norges kolde jord,
men der på deres graver skal stå et kors på vakt,
som vise vil det stedet hvor mor og far er lagt. - Men om det skulle hende ut i min levetid,
jeg kommer der tilbake, da går jeg like dit,
der er mitt hjerte hjemme, der så jeg solen først,
jeg aldri kan det glemme for lengsel i mitt brøst.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- De gamle visene 3 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1974