Hopp til innhold

Filigran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Detalj av filigransarbeid fra Portugal
Eksempel på tradisjonelt norsk filigransarbeid. Bolesølje laget av Eivind G. Tveiten. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF. 1968-0744.
Tallerken utført med filigranteknikk.

Filigran er en teknikk innen gullsmedfaget som benyttes til å lage smykker og andre gjenstander i gull eller sølv. I Norge er det i hovedsak bunadssølv som blir lagd på denne måten nå. Navnet er av latinsk opphav og er bygd opp av de to ordene filum og granum som betyr henholdsvis ‘tråd’ og ‘korn’. Dette viser til at gjenstander utført i denne teknikken i hovedsak er utført ved å bearbeide og kombinere forskjellige typer tråder og kjørner (kuler/korn).

Teknikkens historie strekker seg flere tusen tusen år tilbake i tid, og har på forskjellige tidspunkter vært utbredt over store deler av verden. Eksempler finnes fra Det gamle Egypt, Romerriket, Kina, India, og den nordiske middelalderen. I Norge hadde teknikken en renessanse på slutten av 1800-tallet. Ved siden av det tradisjonelle draktsølvet som ble produsert på bygdene ble det da også lagd «bysmykker» i filigran. Fra omkring 1880 ble teknikken også en viktig bestanddel i den nye emaljeproduksjonen i form av celle-emalje, som er en teknikk der emalje i forskjellige farger blir lagt i «rommene» mellom tynne tråder som er loddet fast som «skillevegger» på et metallunderlag.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]