Hopp til innhold

Forbundsdagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Forbundsdagen
tyskDeutscher Bundestag
Bundestags egen versjon av forbundsørnen
Riksdagsbygningen. Dedikasjonen Dem deutschen Volke, altså Til det tyske folk, kan ses på frisen.
Grunnlagt7. september 1949
Kammerunderhus, lovgivende makt, representativ forsamling
ForbundsdagspresidentBärbel Bas (SPD) (2021)
Seter733
Parlamentsgruppe     SPD (207)
     CDU/CSU (197)
     Bündnis 90/Die Grünen (118)
     FDP (92)
     AFD (78)
     Die Linke (38)
     fraksjonsløs: AfD (5)
     fraksjonsløs: SSW (1)
MøtestedRiksdagsbygningen i Berlin
Nettstedhttps://www.bundestag.de/
Tysk politikk
Våpen
Våpen

Forbundsdagen (tysk: Deutscher Bundestag) er Tysklands folkevalgte parlament og holder til i Riksdagsbygningen i Berlin. Representantene er valgt av borgerne for fire år av gangen. Fra oktober 2021 er Bärbel Bas fra SPD forsamlingens president. Forbundsrådet som deltar i lovgivningsprosessen sammen med Forbundsdagen, og i tillegg har andre viktige oppgaver bestemt i grunnloven, tilhører også Tysklands parlament i videre forstand. Forbundsrådet er valgt av regjeringene i landets delstater.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Forbundsdagen hadde fra 1949 til 1999 sete i Bonn. Etter den tyske gjenforeningen i 1990 ble det bestemt å flytte parlamentet tilbake til Berlin. Parlamentsbygningen fra 1894 (Riksdagsbygningen) var blitt skadet under brannen i 1933 og ytterligere skadet under andre verdenskrig. Før innflyttingen i 1999 gjennomgikk bygningen derfor en meget omfattende renovering. Arbeidet ble ledet av den britiske arkitekten Norman Foster.

Fra 1949 til 1987 omfattet valg til Forbundsdagen bare Vest-Tyskland og ikke DDR og heller ikke Berlin. DDR hadde sitt eget parlament, Folkekammeret, der det siste valget ble avholdt i 1990.

Som følge av alliert okkupasjon av Berlin, var Berlin ikke omfattet av Forbundsdagsvalgene i perioden fra 1949. I stedet valgte Berlins parlament et antall utsendinger til Forbundsdagen. Utsendingene fra Berlin (i praksis Vest-Berlin) hadde talerett og kunne ta verv i Forbundsdagen, men hadde formelt begrenset stemmerett. Berlinrepresentantene avga likevel stemme og deres stemmegivning ble offentliggjort.[1][2](s91-92)

Valgordningen

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tysklands valg

Forbundsdagen skal ha minst 598 representanter. Den ene halvparten av disse velges direkte fra valgkretsene og den andre halvparten fra delstatslistene. Ved valg til Forbundsdagen får velgerne derfor to stemmer. Den ene (førstestemmen) brukes til å velge en representant fra valgkretsen. Den andre (andrestemmen) brukes til å velge parti. Det er andrestemmen som skal avgjøre partienes styrkeforhold blant utsendingene til Forbundsdagen fra den enkelte delstat. Valgloven ble foran valget i 2013 endret slik at overskuddsmandater skal nøytraliseres med utjevningsmandater, slik at partistemmene avgjør valget. Dette kan medføre at Forbundsdagen får mer enn 800 medlemmer.[3]

Forbundsdagens oppgaver

[rediger | rediger kilde]

Forbundsdagen vedtar føderale lover for Forbundsrepublikken Tyskland og endrer konstitusjonen kalt Grundgesetz. Forbundsdagen deler den lovgivende makten med Forbundsrådet.

Forbundsdagen ratifiserer avtaler med andre stater og organisasjoner og vedtar budsjettet. Videre velger den kansleren som er regjeringens sjef og medvirker til valget av Tysklands president, rikets øverste dommere og andre viktige organer. Forbundsdagen utøver parlamentarisk kontroll med regjeringen og med forsvaret.

  • USAs president George W. Bush taler til Forbundsdagen.
    USAs president George W. Bush taler til Forbundsdagen.
  • Skisse av valgordningen
    Skisse av valgordningen

Historisk oversikt over mandatfordelingen i Forbundsdagen

[rediger | rediger kilde]
Mandatfordelingen i Forbundsdagen (ved begynnelsen av hver valgperiode)
Forbundsdag Valgperiode Mandater CDU/

CSU

SPD FDP Grüne1 PDS/

Die Linke2

AfD DP Andre
1. Forbundsdag 1949–1953 402 139 131 52 – – 17 0633
2. Forbundsdag 1953–1957 487 243 151 48 – – 15 0304
3. Forbundsdag 1957–1961 497 270 169 41 – – 17 –
4. Forbundsdag 1961–1965 499 242 190 67 – – – –
5. Forbundsdag 1965–1969 496 245 202 49 – – – –
6. Forbundsdag 1969–1972 496 242 224 30 – – – –
7. Forbundsdag 1972–1976 496 225 230 41 – – – –
8. Forbundsdag 1976–1980 496 243 214 39 – – – –
9. Forbundsdag 1980–1983 497 226 218 53 – – – –
10. Forbundsdag 1983–1987 498 244 193 34 27 – – –
11. Forbundsdag 1987–1990 497 223 186 46 42 – – –
12. Forbundsdag 1990–1994 662 319 239 79 08 17 – –
13. Forbundsdag 1994–1998 672 294 252 47 49 30 – –
14. Forbundsdag 1998–2002 669 245 298 43 47 36 – –
15. Forbundsdag 2002–2005 603 248 251 47 55 02 – –
16. Forbundsdag 2005–2009 614 226 222 61 51 54 – –
17. Forbundsdag 2009–2013 622 239 146 93 68 76 – –
18. Forbundsdag 2013–2017 631 311 193 – 63 64 – –
19. Forbundsdag 2017–2021 709 246 153 80 67 69 94 – –
20. Forbundsdag 2021–2025 736 197 206 92 118 39 83 – 1

1 1983 til og med 1990 Die Grünen, 1990 til 1994 Bündnis 90, fra 1994 Bündnis 90/Die Grünen
2 1990 til 2007 Partei des Demokratischen Sozialismus (PDS) henholdsvis Linkspartei.PDS, fra 2007 Die Linke
3 BP 17, KPD 15, WAV 12, Zentrum 10, DKP-DRP 5, SSW 1, Uavhengige 3
4 GB-BHE 27, Zentrum 3

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tysklands justisministerium: Handbuch der Rechsförmlichkeit lest 13. oktober 2013
  2. ^ Simpson, J. L. (1957). Berlin: Allied rights and responsibilities in the divided city. International & Comparative Law Quarterly, 6(1), 83-102.
  3. ^ Bundestag sagt Ja zum neuen Wahlrecht tagesschau.de, besøkt 22. februar 2013

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Forbundsdagen&oldid=24380014»