Forbundsrådet (Sveits)
Walter Thurnherr (Forbundskansler)
Viola Amherd
Simonetta Sommaruga (visepresident 2019)
Guy Parmelin
Ueli Maurer (Forbundspresident 2019)
Ignazio Cassis
Alain Berset
Karin Keller-Sutter
Forbundsrådet (tysk Bundesrat, fransk Conseil fédéral, italiensk Consiglio federale, retoromansk Cussegl federal) er Sveits' regjering. Forbundsrådet innehar samlet, rollen som landets statsoverhode. Forbundsrådet ledes av en president og en visepresident som begge velges av Forbundsforsamlingen.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]Medlemmene av Forbundsrådet velges enkeltvis av det samlede parlamentet kalt Forbundsforsamlingen (Bundesversammlung), bestående av Nasjonalrådet og Stenderrådet.[1]
Valgperioden er fire år og medlemmene av regjeringen kan gjenvelges.[1] Det er ikke vanlig at et sittende medlem av regjeringen taper et forsøk på gjenvalg.
Regjeringsmedlemmene bestemmer selv om de vil sitte hele perioden ut. Likevel er det ikke sjelden at regjeringsmedlemmene går av før valgperioden er ute. Dersom et medlem av regjeringen går av før valgperiodens utløp, vil det gjerne være resultatet av press fra vedkommendes parti eller gruppe i parlamentet.[1]
Regjeringen kan som følge av det politiske systemet, ikke tvinges til avgang gjennom et parlamentarisk mistillitsvotum. Motsatt kan heller ikke parlamentsflertallet sikre regjeringens levetid. Dette systemet medfører at de to statsmaktene, regjeringen og parlamentet arbeider relativt selvstendig.[1] Det hender at parlamentet ikke vedtar et forslag fra regjeringen, eller at det oppstår dissens i regjeringen.
Regjeringen som kollektivt organ
[rediger | rediger kilde]
Den sveitsiske regjeringen arbeider som et kollektiv, og fyller samlet rollen som landets statsoverhode.[1]
Regjeringen ledes av forbundspresidenten, som velges av Forbundsforsamlingen for ett år om gangen.[2] Forbundspresidenten har som regjeringssjef, ingen rett til å gi retningslinjer for regjeringens politikk. Presidenten leder derfor regjeringen som primus inter pares.
Viktige beslutninger blir truffet av den samlede regjering, og med alminnelig flertall. De sju regjeringsmedlemmene, herunder presidenten, leder hvert sitt departement. Antallet departementer er det samme som ved etableringen av forbundsstaten i 1848, og det samme gjelder fordelingen av arbeidsoppgavene.[1] Det kan være krevende, tatt i betraktning at statens oppgaver har vokst siden.[1] Departementene er (per 2016) innenriks, utenriks, justis og politi, næring og utdannelse, miljø, samferdsel og energi, finans og forsvar.[3]
Forbundsrådet oppnevner statssekretærer blant annet for å representere Sveits i forhandlinger i utlandet på høyeste nivå.[4][1]
Den sveitsiske forbundskansleren og to visekanslere, leder Forbundsrådets stab, forbereder regjeringsmøtene og ivaretar Forbundsrådets informasjon utad. Forbundskansleren i Sveits har således en helt annen rolle enn for eksempel forbundskansleren i Tyskland, og forbundskansleren i Østerrike.
Trylleformelen
[rediger | rediger kilde]Trylleformelen er betegnelsen på den partipolitiske fordeling av medlemmene i Sveits' regjering, slik den ble praktisert fra 1959 til 2003.[5] Fordelingen av regjeringsmedlemmer etter trylleformelen var et uttrykk for et fremherskende ønske i den sveitsiske politikken om å skape enighet, konsensus.[6]
Ved valget av forbundsråd i 1959, skulle det velges fire nye medlemmer. Med støtte fra det kristeligdemokratiske partiet Christlichsozialen Volkspartei (idag CVP), fikk det sosialdemokratiske partiet for første gang to medlemmer av regjeringen og dessuten plass i regjeringen på lang sikt. Partiet hadde på det tidspunkt ikke sittet i regjeringen siden 1953. Den nye formel (2:2:2:1) medførte to liberale fra FDP.Die Liberalen, to sosialdemokrater fra SP, og to kristeligdemokrater. En plass gikk til BGB (idag SVP). Dermed var samtlige partier med rett til å kreve folkeavstemning medlem av regjeringen.[7] Pressen omtalte denne fordelingsformelen (2:2:2:1) som Den magiske formel eller Trylleformelen (tysk: Zauberformel).
Trylleformelen ble praktisert uendret i 44 år, inntil 2003, da SVP vant et medlem av forbundsrådet på bekostning av CVP. SVPs representanter Samuel Schmid og fra 2007 Eveline Widmer-Schlumpf, gikk imidlertid i 2008 over til det nyetablerte Bürgerlich-Demokratischen Partei (BDP). Da Samuel Schmid fratrådte i 2009, fikk SVP tilbake ett mandat, som gikk til Ueli Maurer. Etter dette har formelen vært 2:2:1:1:1 (2 SP, 2 FDP, 1 CVP, 1 BDP, 1 SVP). Fordelingen av regjeringsmedlemmene mellom partiene, har siden oppløsningen av trylleformelen vært til stadig diskusjon.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h Ismayr, Wolfgang; Linder, Wolf (1999). «Staatsoberhaupt und Regierung: Der Bundesrat». Die politischen Systeme Westeuropas. Springer Fachmedien Wiesbaden. s. 458 flg. ISBN 9783322993090.
- ^ Bundesrat, Der. «Grundlagen des Bundespräsidiums». www.admin.ch. Besøkt 7. august 2016.
- ^ Bundesrat, Der. «Startseite». www.admin.ch. Besøkt 7. august 2016.
- ^ P, Bundeskanzlei -. «SR 172.010 Regierungs- und Verwaltungsorganisationsgesetz vom 21. März 1997 (RVOG)». www.admin.ch. Besøkt 7. august 2016.
- ^ Ineichen, Andreas. «Zauberformel». HLS-DHS-DSS.CH (på tysk). Besøkt 10. august 2016.
- ^ Berntzen, Einar. «Sveits». Politikk i Europa. Universitetsforlaget. ISBN 9788215022208.
- ^ «infFAB: Bundesrat». 19. desember 2013. Arkivert fra originalen 19. desember 2013. Besøkt 10. august 2016.
- ^ Bundesrat, Der. «Bundesräte und ihre Parteien». www.admin.ch. Besøkt 10. august 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (fr) Offisielt nettsted
- (it) Offisielt nettsted
- (rm) Offisielt nettsted
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Swiss Federal Council – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Swiss Federal Council – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
