Hopp til innhold

Francesco Geminiani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francesco Geminiani
FødtFrancesco Xaverio Geminiani
1687Rediger på Wikidata
Lucca[1][2]
Død17. sep. 1762[3][2][4][5]Rediger på Wikidata
Dublin[6]
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, musikkteoretiker, konsertmester, fiolinist, teoretiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetRepublic of Lucca
Kongeriket Storbritannia

Francesco Xaverio Geminiani (1687–1762) var en italiensk komponist, musikkteoretiker og fiolinvirtuos.

Faren ga Geminiani den første musikkundervisningen. Opplæring i fiolinspill fikk han av Carlo Ambrogio Lonati i Milano, og senere av Arcangelo Corelli i Roma. Undervisning i komposisjon kan han ha fått av Alessandro Scarlatti. Etter avsluttet utdannelse i 1707 var han fiolinist ved hjemstedets orkester, og fra 1711 førstefiolinist og dirigent ved operaorkesteret i Napoli. I 1714 reiste han til London hvor han ved hjelp av mesénen William Capell, 3. Jarl av Essex kunne undervise og komponere. Geminiani foretok flere vellykkede konsertreiser til Irland i 1730-årene som befestet hans ry som virtuos.

Sammen med Georg Friedrich Händel oppførte Geminiani sine fiolinkonserter ved kongens hoff i London. Etter en reise til Frankrike rundt 1750 besluttet han seg for å slå seg ned i Paris, men vendte likevel tilbake til England i 1755. Hans forretningsmessige aktiviteter vekslet mellom et mislykket forsøk på å utgi et musikktidsskrift, noen ikke helt vellykkede forsøk på å drive kunsthandel (også av egne malerier), forfatterskap av musikkteoretiske verk, samt å leve av sitt virtuose fiolinspill. Fra 1759 var han konsertmester hos Charles Coote, Earl of Bellamont i Dublin.

På en reise til Dublin i 1761 stjal en tjener et nesten ferdig musikkverk, og ifølge Geminianis slektninger ble han så sjokkert over det tapte arbeidet at det bidro til hans død et påfølgende året.

Ifølge den engelske musikkteoretikeren Charles Burney var Concerti grossi op. 3 (1733) grunn nok til å fastslå at Geminiani var den fremste av alle levende mestre.[7] I samtiden ble Geminiani beundret for sitt grep om harmonikken. Musikkhistorikeren Hawkins beskrev modulasjonsteknikken hans som banebrytende, siden han brøt de gjengse reglene for overgangen fra en toneart til en annen, og han regnet Geminiani som en av de komponister som frigjorde musikken fra de «lovmessige bånd som blir forsøkt håndhevet uten autoritet».[8]

Geminianis komposisjoner utmerkes av fantasirikdom, uttrykksfylde og varme, men kan også kritiseres for mangel på stringens og utvikling. Selv beundreren Burney irettesatte Geminiani for den irregulære melodiske strukturen.[9]

En typisk arbeidsmåte for Geminiani var å ta enklere originaler, f.eks Corellis fiolinsonater op 5 og utbrodere dem på en svært selvstendig måte. Burney karakteriserte denne arbeidsmåte som musikalsk kokekunst.[10]

  • op. 1: 12 Sonater for fioline(r) og b. c.
  • op. 2: 6 Concerti grossi
  • op. 3: 6 Concerti grossi
  • op. 4: 6 Concerti grossi
  • op. 4/II: 6 Sonater for fioliner og b. c.
  • op. 5: 12 Concerti grossi etter Arcangelo Corellis fiolinsonater op. 5
  • op. 5/II: 6 Sonater for fioliner og b. c.
  • op. 7: 6 Concerti grossi
  • op. 8: Rules for playing in a true Taste (London, ca. 1748)
  • op. 9: The Art of Playing on the Violin (Die Kunst des Violinspiels), eine erste didaktische Veröffentlichung dieser Art (London 1751)
  • op. 10: Guida Armonica o Dizionario Armonico (undatiert)
  • op. 11: The Art of Accompaniment (1756)

Uten opustall:

  • La Foresta Incantata
  • 26 Fiolinkonserter
  • 24 Triosonater for 2 fioliner og b.c.
  • Noen solosonater
  • The Art of Accompaniment on the Harpsichord, Organ, etc. (1754)
  • Lessons for the Harpsichord, Art of Playing the Guitar (1760)
  • Sonater for fioliner og b.c.

Referanser og noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9142, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 79687[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0029633[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «established his character, and placed him at the head of all masters then living»
  8. ^ «the bondage of laws imposed without authority»
  9. ^ Halbreich, Harry. Albumnotater for Concerti Grossi, Op. 7. New York: Musical Heritage Society.
  10. ^ «the art of musical cookery»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]