Frederik Hegel
| Frederik Hegel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mai 1817[1] Fredensborg | ||
| Død | 27. des. 1887[1] (70 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Forlegger, direktør | ||
| Utdannet ved | Østre Borgerdyd Gymnasium | ||
| Barn | Jacob Hegel | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Holmens kirkegård | ||
Frederik Vilhelm Hegel (født 11. mai 1817 i Fredensborg, død 28. desember 1887) var en dansk forlegger og etatsråd. Han ble gift 24. januar 1846 med sin barndomsvenninne Elisabeth Ulrikke Eleonore Bagge.
Virke
[rediger | rediger kilde]Hegel startet i 1832 i lære ved Den gyldendalske Boghandel i København. I 1838 ble han forlagets forretningsfører. I 1850 solgte Jacob Deichmann forlaget og lot Frederik Hegel kjøpe seg opp til å bli eneeier. Forlaget var opprinnelig grunnlagt i 1770 av Deichmanns svigerfar, nordmannen Søren Gyldendal, som i 1809 lot svigersønnen overta driften. Takket være omleggingen til sortimentsbokhandel, dvs, som supplerte egne forlagsartikler med import og salg fra andre forleggere, var Deichmanns gevinst at forlaget var blitt det ledende, og samtidig overlevde nedgangstidene på 1820-tallet og ble Danmarks eldste forlagshus i kontinuerlig drift.
Det første forretningmessige grepet som Hegel gjorde var at han i 1853 skilte papirhandelen «J. Faber» ut av firmaet, og året etter kjøpte opp «Forlagsbureauet». I 1855 fikk Hegel status som universitetsbokhandler, og i 1887 etatsråd. Gjennom Bjørnstjerne Bjørnson fikk han etterhvert knyttet hele den norske «gullalderlitteraturen» til forlaget. Til Henrik Ibsen skrev Bjørnson en anbefaling av Hegels forleggeri i brev av 19. januar 1865:
... Lad mig faa indføre dig hos Hegel! Saa faar du Forskud af et godt Hjerte, idet jeg gaar god for dig.
Hegel vakte tillit, han var elskverdig og hadde et vinnende vesen. Gjestfriheten og forfattertreffene på hans sommersted ble legendariske. Han var generøs i å gi forskudd, profesjonell i sine gjøremål, og sto i utstrakt personlig korrespondanse med de fleste av sine forfattere. Således kom Hegel etterhvert til å fremstå som gudfar for de norske forfatterne i den viktige perioden da Norge plutselig slo seg som en litterær stormakt i Europa. Ikke minst takket være suksessen som de norske forfatterne oppnådde, med Henrik Ibsen i spissen, svingte Gyldendal seg opp til å bli Nordens største forlagsforetak.
I 1877 var egenproduksjonen til Gyldendal blitt så stor at Hegel like godt kvittet seg med sortimentsdelen, som ble til «Lehmann & Stage». Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn) ble værende i slektens eie gjennom hele tre generasjoner. Hegels eneste sønn, Jacob Hegel ble tatt inn i forretningen i 1877 og ble sin fars etterfølger. Først i 1947 ble forlaget solgt til ostegrosserer Knud W. Jensen, som senere også grunnla Louisiana kunstmuseum.
De fire store
[rediger | rediger kilde]Da Gyldendal Norsk Forlag ble stiftet i 1925, måtte det reises aksjekapital nok til å kjøpe forfatterrettighetene for Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie hjem. Det ble sett på som en nasjonal oppgave. Minst like innbringende som forfatterskapene til de såkalt «fire store», (dersom en unntar Ibsen), var hjemkjøpet av Asbjørnsen og Moe. Knut Hamsun ble også knyttet til norske Gyldendal, etter at manuskriptet til Sult i 1890 var blitt refusert av danske Gyldendal. Konstruksjonen av begrepet «de fire store» var en tilsnikelse, for egentlig var Ibsen den eneste som var anerkjent i utlandet.
En gang inviterte Hegel Kielland hjem til seg. Hegel hadde da nettopp flyttet inn i et palé og viste Kielland rundt i stuene, med persiske tepper på gulvet, sølvtøy overalt og malerier i gullrammer. Kielland nikket anerkjennende og sa: «Ja, jeg ser De har plassert mine penger godt.» Hegel inviterte ham aldri hjem til seg igjen.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b CERL Thesaurus, oppført som Frederik Vilhelm Hegel, CERL-ID cni00040214, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Andreas Wiese: «Side 2», Dagbladet 12. juni 1995
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- L.C. Nielsen: Frederik V. Hegel. Hans Forlæggere og hans Slægt. Et Mindeskrift. Fr. Bagges kgl. Hof-Bogtrykkeri. København 1909.
- L.C. Nielsen: Frederik V. Hegel. Breve til ham og fra ham. Et Mindeskrift. Fr. Bagges kgl. Hof-Bogtrykkeri. København 1909.