Fridtjof Mjøen
Fridtjof Mjøen | |||
---|---|---|---|
Født | 3. aug. 1897[1][2][3][4] Magdeburg[5][6] | ||
Død | 21. okt. 1967[1][2][4][7] (70 år) Oslo[8][6] | ||
Beskjeftigelse | Biolog, lege, teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller, filmregissør | ||
Far | Jon Alfred Mjøen | ||
Mor | Claire Grevérus Mjøen | ||
Søsken | Sonja Mjøen Jon Lennart Mjøen Heljar Mjøen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Fridtjof Otto Rudolf Greverus Mjøen (født 3. august 1897 i Magdeburg, død 21. oktober 1967 i Oslo) var en norsk arvebiolog og skuespiller.[9]
Han var født i Magdeburg, hjembyen til moren Claire Grevérus Mjøen (1874–1963) som var oversetter. Faren var farmasøyt og eugeniker Jon Alfred Mjøen (1869–1939) fra Gjøvik gård. Fridtjof var bror til blant andre skuespillerne Sonja Mjøen (1898–1993) og Jon Lennart Mjøen (1912–1997). De vokste opp på Vinderen.
Efter examen artium 1915 studerte han på farens sterke anbefaling til en doktorgrad i medisin ved Universität Rostock i 1923. Dette etter opphold i København, Göttingen og andre europeiske læresteder. Temaet var sammenhengen mellom arv og musikalitet. Da han så ga seg scenen i vold gikk det mest i legeroller mens han jobbet under faren (som også studerte raseri og arvelighet) ved Vinderen Biologiske Laboratorium fra 1924 til 1926.[10] Der jobbet forøvrig også broren Heljar Mjøen (1903–2000), som ble en anerkjent lyriker. Sammen med sosiolog og senere motstandsmann Arvid Brodersen (1904–1996) utga Fridtjof i 1926 skriftet Herodes som imøtegikk den overbefolkning som professor i anatomi Otto Lous Mohr (1886–1967) hadde predikert. Doktorarbeidet ble i 1926 publisert sammen med den tyske Hans Koch (født 1897) som fra 1922 til 1927 var forsker ved laboratoriet på Vinderen.[11]
Han debuterte ved Centralteatret i 1927 som «Fritz» i Elskovslek (på tysk Libelei) av den østerrikske lege Arthur Schnitzler (1862–1931). Derpå fulgte fem år ved Det Nye Teater der han tolket samtidsdrama, før han i 1933 trådte inn ved revy- og cabaretscenene Chat Noir og dets biscene fra 1934 Søilen Teater.[12] Mjøen hadde debutert ved filmen i 1928 som løytnant Lund i Bergenstoget plyndret i natt (film). Han hadde rolle i den svenske romantiske filmkomedien En stille flirt fra 1934. Fra 1936 til 1937 satt han i legestolen ved Det Nye Teater sammen med Einar Sissener (1897–1968). Fra 1937 til 1939 var han tilknyttet Staatstheater i Berlin. I 1940 spilte Mjøen i den svenske filmkomedien En, men ett lejon!
Under den andre verdenskrig var han Nansen i det NRK-oppsatte hørespillet Fridtjof Nansen – en helt fra vår egen tid, et manus bearbeidet av Nasjonal Samling. Han fulgte opp som Sweller i Den farlige leken fra 1942, og året etter var han legen Falck i Vigdis (film). Etter frigjøringen tiltrådte Mjøen som kunstnerisk leder ved Carl Johan Teatret en periode og hadde en fast ansettelse ved Centralteatret i dets mange oppsetninger der forøvrig også hans to skuespillende søsken var ansatt. Så i 1948 finner vi ham i Trollfossen (film). Ifølge biografen Gerd Brantenberg (født 1941, forøvrig hans niese) nådde hans allmene popularitet et nasjonalt høydepunkt[9] da han var Paul Temple i hørespillene Paul Temple og Gregorysaken fra Radioteatret i 1952 og Paul Temple og Madisonmysteriet fra 1953.
Mot slutten av karrieren finner vi Mjøen som psykiater i Brudebuketten fra 1953, som svensk damingeniør i Ute blåser sommervind fra 1955, som overlege Wenner i Roser til Monica fra 1956, samt i en redaktørrolle i Kvinnens plass fra 1956.
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Die Erblichkeit der Musikalität med Hans Koch, Zeitschrift für Psychologie und Physiologie der Sinnesorgane, volum 121, side 104–136, Leipzig 1926 [basert på Mjøens doktorgradsavhandling fra 1923]
- Fridtjof Mjøen og Arvid Brodersen (1926). Herodes. Some & Co.s Forlag, Oslo.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1061342980, besøkt 30. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Fridtjof_Mjøen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Fridtjof Otto Rudolf Greverus Mjøen, Norsk biografisk leksikon ID Fridtjof_Mjøen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1061342980, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmportal.de, oppført som Fridtjof Mjöen, Filmportal-ID 1360cf6c2f9a4baa88436d5a8bb173b7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gerd Brantenberg, Fridtjof Mjøen i Bibliografiske leksikon.
- ^ Mjøen, Fridtjof i Hvem er Hvem, 1948.
- ^ Ifølge kortbiografien Hans Koch (født 1897) ved Universität Rostock.
- ^ Elegansens Fridtjof dobbeltjubilerer i VG den 3. august 1967.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Fridtjof Mjøen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fridtjof Mjøen på Internet Movie Database
- (no) Fridtjof Mjøen hos Sceneweb
- (en) Fridtjof Mjøen hos The Movie Database