Hopp til innhold

Gascogne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart over den historiske provinsen Gascogne.

Gascogne (gaskognisk: Gasconha) er en historisk provins i sørvestlige Frankrike som omfatter departementene Landes, Gers og Hautes-Pyrénées samt deler av Pyrénées-Atlantiques, Lot-et-Garonne, Tarn-et-Garonne, Haute-Garonne, Gironde og Ariège. Det var en del av «provinsen Guyenne og Gascogne» før den franske revolusjon. Regionen er vagt definert, og skillet mellom Guyenne og Gascogne er uklart, en del har definert det som overlappende mens andre betrakter Gascogne som en del av Guyenne, men de fleste definisjoner plasser Gascogne i øst og sør for Bordeaux. Hovedstaden i den historiske provinsen var Auch.

Gascogne var historisk befolket med et folk som snakket et språk likt eller beslektet med baskisk. Navnet Gascogne kommer fra samme rotord som baskisk. Stedsnavnet Gascogne er dokumentert til slutten av 1300-tallet fra mellomfransk i gascon, avledet fra vulgærlatin *wasco, fra latin vasco, entall av vascones.[1] Fra middelalderen og fram til i dag har gaskognisk blitt snakket, men det er klassifisert som en regional variant av oksitansk. Blant franskmenn har finnes uttrykket gasconade i betydningen «skytende prat».[1]

Filip IV av Frankrike og Edvard I av England undertegnet Parisavtalen i 1303 som innebar at Gascogne ble overdradd til England fra Frankrike,[2] Ved slutten av hundreårskrigen, etter Gascogne at skiftet eier flere ganger, ble engelskmennene endelig beseiret i slaget ved Castillon den 17. juli 1453. Gascogne har vært fransk siden da.[3]

Gascogne er landet til d'Artagnan, som inspirerte Alexandre Dumas’ litterære figur «d'Artagnan» i De tre musketerer.[4] Det er også hjemtraktene til helten i teaterstykket Cyrano de Bergerac (1897) av Edmond Rostand, men stykkets skrytende figur har lite til felles med den virkelige Cyrano de Bergerac som var fra Paris.[5][6] Også Henrik III av Navarra, som senere ble konge av Frankrike som Henrik IV, var fra Gascogne.[7] Karl III Johan ble født i født i Gascognes største by Pau i departementet Pyrénées-Atlantiques.

Gascogne er kjent for sin douceur de vivre («livets søthet»), dets mat og kjøkken, ved dets foie gras (gåselever) og druebrennevinet Armagnac, dets middelalderbyer og landsbyer lokalt kalt for bastides er spredt blant grønne åser, dets solskinnsvær, landskapets skjønnhet, med tidvis glimt av Pyreneene i det fjerne, alt dette bidrar til Gascogne som et mål for turister og andre besøkende.[8][9]

Gascognes flagg.

De viktigste byene er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Gascon», Online Etymology Dictionary
  2. ^ Jones, Michael (1995): The New Cambridge Medieval History: Volume 6, C.1300-c.1415, Cambridge University Press, s. 399
  3. ^ Wagner, John A (2006): Encyclopedia of the Hundred Years War. Westport CT: Greenwood Press. ISBN 0-313-32736-X, s. 79
  4. ^ The Times (November 2008): «En garde! Historian claims to have found d’Artagnan»[død lenke].Betalingsmur
  5. ^ Rostand, Edmond (1998): Cyrano de Bergerac: A Heroic Comedy in Five Acts, Oxford University Press
  6. ^ Cyrano(s) de Bergerac, den fiktive Bergerac sammenlignet med den virkelige (på fransk)
  7. ^ «Henri IV», NNDB. Sitat: «He was affable to the point of familiarity, quick-witted like a true Gascon…»
  8. ^ «Gers: tourism and sightseeing», France This Way
  9. ^ Rockall, Anna (12. mars 1997): «Travel Gascony», The Independant

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]