Germanske språk
| Germanske språk | |||
|---|---|---|---|
| Region | Opprinnelig i Nord-, Vest- og Sentral-Europa; i dag over hele verden. | ||
| Antall brukere | Ca. 560 millioner | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk | ||
| Videre inndeling | |||
| Inndeling | Nordgermansk Vestgermansk Østgermansk | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | gem | ||
| ISO 639-5 Hierarki | gem ine : gem | ||
| Glottolog | germ1287 | ||
Portal: Språk | |||
Germanske språk er en gruppe beslektede språk som er en grein av den indoeuropeiske språkfamilien. Språkenes felles opphav er urgermansk som ble talt av germanske folk i siste halvdel av det første årtusen før Kristi fødsel i jernalderens Nord-Europa. Urgermansk og dets etterkommere karakteriseres av et antall unike lingvistiske fenomener, som inkluderer et konsonantbytte som er kjent som Grimms lov. Tidligere variasjoner over germansk er kjent fra de germanske folkene som slo seg ned ved Romerrikets nordlige og østlige grenser fra det 2. århundre.
De største moderne germanske språkene er engelsk og tysk, med henholdsvis 380 og 120 millioner morsmålstalere. Andre større germanske språk inkluderer de nedertyske språkene med nedertysk, nederlandsk og afrikaans, de skandinaviske språkene med norsk, dansk og svensk, og de øynordiske språkene med islandsk og færøysk. Ethnologue anfører at det finnes 53 forskjellige germanske språk og dialekter.
De levende germanske språkene er:
- Engelsk
- Tysk (inkl. bairisk, alemannisk, luxembourgsk og jiddisch)
- Nederlandsk (inkl. afrikaans og limburgsk)
- Nedertysk
- Frisisk (inkl. saterfrisisk og nordfrisisk)
- Skotsk
- Norsk (inkl. bergensk, trøndersk, setesdalsk og vikværsk)
- Svensk (inkl. elvdalsk, skånsk, jemtsk og båhuslensk)
- Dansk (inkl. jysk)
- Islandsk
- Færøysk
- Gutnisk
Språkene som er nevnt i parentes blir delvis sett på som dialekter.
Klassifisering
[rediger | rediger kilde]Lista viser klassifiseringen av de moderne germanske språkene og dialektene. Alle dialektene kan også deles inn ytterligere. Lingvistisk sett er det umulig å trekke skiller mellom hva som er egne språk og hva som er dialekter, ettersom det i de fleste tilfellene er snakk om et dialektkontinuum. Skillene mellom språk og dialekt blir derfor kun politiske. Varianter som vanligvis klassifiseres som egne språk, av politiske eller historiske grunner, er i lista markert med feit skrift. Utdødde språk som har utvikla seg til språk som snakkes i dag er ikke markert med feit skrift.
Den utdødde østgermanske greina er ikke tatt med i lista. Man er usikre på den nøyaktige inndelinga av denne. De østgermanske språka man kjenner til, er gotisk, vandalsk, burgundisk og krimgotisk.
- Vestgermanske språk
- Høytyske språk
- Tysk (med de skriftlige variantene tysk standardtysk, sveitsisk standardtysk og østerriksk standardtysk)
- Middeltysk
- Overtysk
- Alemannisk (derunder de sveitsiske dialektene sveitsertysk)
- Bairisk
- Jiddisch
- Wymysörisk
- Nederfrankiske språk
- Nedertysk
- Anglo-frisiske språk
- Høytyske språk
- Nordgermanske språk
- Urnordisk †
- Norrønt †
- Vestnordiske språk
- Østnordiske språk
- Gammelgutnisk †
- Norrønt †
- Urnordisk †
Alternativ klassifisering
[rediger | rediger kilde]Et debattert spørsmål blant moderne lingvister er hvordan moderne norsk (dvs. talemålet i Norge som helhet i moderne tid) skal klassifiseres. Norsk språk i historisk-lingvistisk forstand oppfattes tradisjonelt som et i hovedsak vestnordisk språk, men innen moderne norsk språk finner man også talemålet standard østnorsk, som mange lingvister regner som en gren av dansk språk, dvs. østskandinavisk, i lingvistisk forstand. Generelt er norsk preget av å ligge på grensen mellom østskandinavisk og vestskandinavisk, og en del tradisjonelle norske dialekter, bl.a. den fra Båhuslen, ligger trolig nærmere østskandinavisk enn vestskandinavisk. I tillegg har norske talemål (andre enn standard østnorsk) blitt så sterkt påvirket av østskandinavisk, og ikke minst er skriftspråket så likt dansk, at en gruppering av norsk sammen med islandsk og færøysk separat fra dansk og svensk anses som lite relevant i dag. Klassifiseringen av hele det norske språket som vestskandinavisk er derfor problematisk, og moderne lingvister deler derfor ofte inn språkene på en måte som oppfattes som mer relevant, basert på moderne språk (altså hvor nære de ulike språkene anses å stå hverandre i dag) snarere enn genealogi (språklig stamtre). Det avgjørende blir dermed at norsk, svensk og dansk som moderne språk har utviklet seg til språk som er så like at de bør klassifiseres i samme gruppe, mens islandsk og færøysk har utviklet seg så langt bort fra norsk at de bør klassifiseres i en egen gruppe.
De moderne nordgermanske språka blir dermed klassifisert på denne måten:
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Richard Bethge, Konjugation des Urgermanischen, in Ferdinand Dieter, Laut- und Formenlehre der altgermanischen Dialekte, Leipzig 1900, 361.
- Fausto Cercignani, Indo-European ē in Germanic, in Zeitschrift für vergleichende Sprachforschung, 86/1, 1972, 104–110.
- Fausto Cercignani, Indo-European eu in Germanic, in Indogermanische Forschungen, 78, 1973, 106-112.
- Fausto Cercignani, Proto-Germanic */i/ and */e/ Revisited, in Journal of English and Germanic Philology, 78/1, 1979, 72-82.
- Fausto Cercignani, Early Umlaut Phenomena in the Germanic Languages, in Language, 56/1, 1980, 126-136.
- Wayne Harbert, The Germanic Languages, Cambridge 2007, ISBN 978-0-521-01511-0.
- Claus Jürgen Hutterer, Die germanischen Sprachen. Ihre Geschichte in Grundzügen, Wiesbaden 2008.
- Ekkehard König und Johan van der Auwera (Hrsg.), The Germanic Languages, London / New York 1994.
- Orrin W. Robinson, Old English and Its Closest Relatives. A Survey of the Earliest Germanic Languages, Stanford (Calif) 1992.
- Stefan Schumacher, 'Langvokalische Perfekta' in indogermanischen Einzelsprachen und ihr grundsprachlicher Hintergrund, in Gerhard Meiser und Olav Hackstein, Sprachkontakt und Sprachwandel, Wiesbaden 2005, 603f.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en)Germanske språk hos Ethnologue
- (en) Germanske språk hos Glottolog