Hopp til innhold

Gustaf af Wetterstedt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gustaf af Wetterstedt
Født29. des. 1776[1]Rediger på Wikidata
Vasa[2]
Død15. mai 1837[1][3]Rediger på Wikidata (60 år)
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Sveriges utrikesstatsminister (1824–1837)
  • stol nummer sytten i Svenska Akademien (1811–1837)
  • medlem av Sveriges standsriksdag (Riksdagen 1800, 1800–1800)
  • kabinettssekreterare (1805–1809)
  • medlem av Sveriges standsriksdag (Riksdagen 1809–1810, 1809–1810)
  • medlem av Sveriges standsriksdag (Riksdagen 1812, 1812–1812) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet
EktefelleCharlotta Aurora De Geer (1811ukjent)[4]
FarErik af Wetterstedt[2]
MorAnna Christina Bladh
SøskenNiclas Joachim af Wetterstedt
Johan Erik af Wetterstedt
NasjonalitetSverige
GravlagtNorra begravningsplatsen[5][6][7]
Medlem av
8 oppføringer
Kungliga Vetenskapsakademien (1817–)[8]
Svenska Akademien (18111837)[9]
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien (1810–) (æresmedlem)[10]
Kungliga Skogs- och Lantbruksakademien (1812–) (æresmedlem)
Kungliga Musikaliska Akademien (1813–)
Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala (1816–)
Juntan[2]
Académie de Marseille (1810–)
UtmerkelserSerafimerordenen (1815)
Kommandør av Nordstjerneordenen (1810)
Ridder av Nordstjerneordenen (1809)
1. klasse av Den røde ørns orden (1813)
Leopoldsordenen (Østerrike) (1814)

Gustaf af Wetterstedt (født 29. desember 1776 i Vasa i Österbotten, død 15. mai 1837[11]) var svensk greve, titulert som En af rikets herrar, og svensk utenriksminister. Han var norsk-svensk utenriksminister fra 8. juni 1824 til sin død.[12]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Gustaf af Wetterstedt var sønn av friherre Erik af Wetterstedt og borgerdatteren Anna Kristina Bladh fra slekten Bladh fra Vasa. Skjønt Wetterstedt allerede ved seks års alder hadde fått kornettsfullmakt og i 1794 blitt fänrik ved Nylands regemente, tjenestegjorde han aldri som militær, men ble etter kansliexamen i 1796 ved Uppsala universitet e. o. kanslist i utenriksekspedisjonen.

I studentårene og omgangen med flere av Juntans ledende menn hadde af Wetterstedt tatt til seg så jakobinske idéer at faren sendte ham på en utlendsreise.

Etter hjemkomsten valgte han den diplomatiske løpebanen. Han ble befordret til andresekretær i kabinettet för utrikes brevväxlingen i 1801 og til kabinettssekreterare i 1805; som sådan fulgte han Gustav IV Adolf under felttoget i Tyskland og ble kort etter revolusjonen i 1809 utnevnt til statssekreterare].

Forordnet til hovkansler samme år ledsaget han kronprinsen Karl Johan til møtet i Åbo i 1812 og befant seg også ved hans side under felttogene i Tyskland, Holstein, og Norge 1813–1814.

Utenriksansvarlig: Fra denne tid, eller rettere fra 1812, kan af Wetterstedt anses som Sveriges virkelige minister for utenriksærender. Den 3. mars 1813 undertegnete han sammen med Lars von Engeström foreningsforbundet med England og den 4. april samme år fredstraktaten med Preussen.

I forbindelse med Kielfreden i 1814 da den danske kongen avsto Norge til den svenske kongen og hans arvtakere, var han Sveriges forhandlingsleder. Det var Wetterstedt som på vegne av den svenske kongen, og sammen med den danske sendemann Edmund Bourke, den 14. januar signerte Kieltraktaten, som avsluttet krigen mellom Danmark og Sverige og innebar at den danske kongen frasa seg retten til Norge.

Han underskrev den 30. mai samme år fredshandlingene med Frankrike i Paris.

Han ledet også den svenske delegasjonen som forhandlet med Stortinget i oktober samme år,[13] om vilkårene for den norske tiltredelse til personalunionen med Sverige. (De svenske kommissærenes formann var forøvrig den aktive[14] greve Mathias Rosenblad [1758-1847], «Justitiestatsminister» 1829-40, som den 28. jan. 1815 var blitt utnevnt til ridder av Karl XIIIs orden.]) Resultatet av Wetterstedts forhandlinger med Stortinget ble at Norge oppfylte Kieltraktatens forutsetninger om å gå i union og velge Karl XIII til norsk konge, men samtidig lyktes det Stortinget å oppnå aksept for videreføring av den norske Grunnloven i revidert form (Novembergrunnloven), med et norsk Storting som kom til å ha betydelig makt over norske forhold i unionen.

I 1818 ble han opphøyd til en av rikets herrar, ble i 1819 greve.

Formelt utnevnt til utenriksminister

[rediger | rediger kilde]

I 1824 ble han utnevnt til statsminister för utrikes ärendena samt til sjef for k. maj:ts kansli og kanslirätten. Under sine 13 år som utenriksminister ingikk han flere for Sverige viktige avtaler, som konvensjonen med England om slavehandelens opphør og den nye handels- og sjöfartstraktaten med samme land, underskrev grensereguleringskonvensjonen med Russland, handels- og sjøfartstraktater med Danmark, Preussen, Nord-Amerikas forente stater, Russland, Hannover, og så videre.

Medlem av akademier

[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1811 ble han en av de aderton i Svenska akademien, hvorpå han ble æresmedlem i Lantbruksakademien i 1812 og medlem av Musikaliska Akademien i 1813, Vetenskapssocieteten i Uppsala i 1816 og Vetenskapsakademien i 1817 samt en mengde utenlandske lærde samfunn. Den 24. april 1810 ble af Wetterstedt æresmedlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien.[15] Han var også serafimerridder og kommandand av Nordstjärneorden.

Han giftet seg i 1811 med friherrinnen Charlotta Aurora De Geer og gjorde sitt hjem til midtpunkt for Stockholms fornemme selskapsliv.

Paret er gravsatte i Wetterstedska gravkoret på Norra begravningsplatsen.[16]

Utmerkelser og medlemskap

[rediger | rediger kilde]

Wetterstedt var ridder av Serafimerordenen og kommandør av Nordstjerneordenen.[11] Han var æresmedlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien fra 24. april 1810 og ble innvalgt som medlem av Svenska Akademien 16. november 1811 hvor han tok sete på stol nummer 17 den 16. desember samme år.[17][18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Nordisk familjebok : Werth - Väderkvarn, runeberg.org, besøkt 24. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Svenska millionärer. Minnen och anteckningar, side(r) 52, runeberg.org, besøkt 25. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien 272, besøkt 13. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Anteckningar om svenska qvinnor, side(r) 106, runeberg.org, besøkt 25. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ norrabegravningsplatsen.se, «Wetterstedtska gravkoret», besøkt 27. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Svenskagravar.se, «af Wetterstedt», besøkt 5. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ norrabegravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Svenska Akademin ledamotsregister wetterstedt-gustaf-af, besøkt 15. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Svenska Akademin ledamotsregister wetterstedt-gustaf-af, besøkt 16. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien 272, besøkt 25. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Gustaf af Wetterstedt fra Nordisk familjebok
  12. ^ Svensk-norske utenriksministre (1814-1905) Arkivert 21. februar 2014 hos Wayback Machine. fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  13. ^ Gustaf af Wetterstedt fra Eidsvoll 1814
  14. ^ Dag Kullerud. «Svenskenes morgengave til Norge - et bibelselskap?». Kirke og Kultur (1/2014, s. 9): 7–17. «I boken ‘1814’ gir professor Sverre Steen en grundig innføring i forhandlingene og peker på den svenske statssekretæren Gustaf af Wetterstedt som den faktiske forhandlingslederen. Jeg har ikke noe grunnlag for å protestere mot det, og det stemmer for så vidt med Schmidts iakttakelse av Wetterstedt som den mest politiske, men da de svenske kommissærene klokken 11 den 13. oktober møtte i Stortinget, var det Rosenblad som ‘oppleste en tale som tilkjennegav hovedhensikten med misjonen’. Steen henviser også til denne talen og skriver at den ble fremført av de svenske kommissærenes formann, som holdt en meget forsiktig tale. Det var altså Rosenblad. Også ved senere opptredener i Stortinget nevnes ikke Rosenblad ved navn, bare som formann.» 
  15. ^ Matrikel över ledamöter av Kungl. Vitterhetsakademien och Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets akademien, Bengt Hildebrand (1753–1953), Margit Engström och Åke Lilliestam (1954–1990), Stockholm 1992 ISBN 91-7402-227-X s. 19f
  16. ^ Karl-Axel Björnberg: Kungliga och Norra begravningsplatserna (Bäckströms förlag 1998) sid.38 ISBN 91-88016-69-2
  17. ^ «Gustaf af Wetterstedt». Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Arkivert fra originalen 27. august 2016. Besøkt 17. august 2016. 
  18. ^ «Ledamotsregister: Wetterstedt, Gustaf af». Svenska Akademien. Besøkt 17. august 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Svenska Akademien,
Stol nr 17

1811–1837
Etterfølger