Hopp til innhold

Guy Stewart Callendar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Guy Stewart Callendar
Født9. feb. 1898Rediger på Wikidata
Montréal
Død3. okt. 1964Rediger på Wikidata (66 år)
London
BeskjeftigelseOppfinner, klimaforsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedImperial College London
FarHugh Longbourne Callendar
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)

Guy Stewart Callendar (født 9. februar 1897 i Montréal, død 3. oktober 1964 i London) var en britisk ingeniør og oppfinner. Hans viktigste vitenskapelige bidrag var utviklingen av en teori om en sammenheng mellom stigende konsentrasjon av karbondioksid (CO2) i atmosfæren og globale temperaturer. Denne teorien, som tidligere hadde blitt fremsatt av den svenske fysikeren Svante Arrhenius, har i engelsk litteratur blitt kalt Callendar-effekten. Callendar trodde denne oppvarmingen ville være fordelaktig, ved at den kunne «forsinke en tilbakekomst av dødelige isbreer».

Callendars bidrag til klimatologi var aktiviteter innenfor bearbeiding av måledata og modellering av jordens klimasystem. Han fant ut at menneskeskapte utslipp av karbondioksid forårsaket global oppvarming. Dette var aktiviteter han drev med på fritiden. Hans karrière dreide seg om dampteknologi, samt forskning og utvikling av mange forskjellige systemer innenfor forsvarsteknologi, blant annet installasjoner for fjerning av tåke fra britiske flyplasser under andre verdenskrig. Dette skjedde ved hjelp av en type flammekastere langs flystripene, noe som økte den lokale temperaturen nok til at tåken løste seg opp.

Familie og bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Guy Stewart Callendar var sønn av Hugh Longbourne Callendar fra Hatherop i Gloucestershire og Victoria Mary Stewart fra Saundersfoot i Pembrokeshire, begge engelske. Hugh Longbourne var fysiker som drev med forskning innenfor termodynamikk, og i 1893 ble han utnevnt til professor i fysikk ved McGill University i Montreal i Canada. Callendar ble født der den 9. februar 1898, som nummer tre i søskenflokken. Etter at han kom til verden flyttet familien tilbake til England, fordi hans far hadde blitt utnevnt til professor ved University College i London.[1]

Callendar fikk i oppveksten sterk interesse for maskiner, motorer og kjøretøyer. Sammen med broren Leslie brukte han mye tid til å utforske og eksperimentere med tekniske ting. Familien bodde i et stort hus, der de hadde sitt eget laboratorium, instrumenter og boksamling som barna kunne bruke. I forbindelse med barnlig utforskning ble Guy Stewart blind på det venstre øyet, fordi broren ved et uhell stakk en stikke inn i det.[2] For øvrig var han aktiv innenfor sport som tennis og sykling, men spesielt var motorsport hans ungdoms lidenskap.[3]

En annen interesse Callendar fikk tidlig var for meteorologi. Denne interessen fikk han fra sin far, som hadde funnet opp flere forskjellige instrumenter for å måle fysiske parametere i atmosfæren. Han var forøvrig en innadvent person, med sterk interesse for forskning, fokus på detaljer og god konsentrasjonsevne.[4] Han ble gift med Phyllis Burdon Pentreath den 30. august 1930.[5]

Utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Fra 1909 til 1913 gikk Guy Stewart på privatskolen Durston House School i Ealing i London. I 1913 fortsatte Guy Stewart på St. Paul's School i Hammersmith, en skole med tradisjoner helt tilbake til 1509. Ved utbruddet av første verdenskrig ble undervisningen noe redusert fordi flere lærere meldte seg til krigstjeneste. En konsekvens av krigen ble også at Guy Stewart avsluttet utdannelsen før tiden, noe som også var tilfelle for mange andre studenter på denne tiden. Han arbeidet da to år i farens laboratorium ved Imperial College som assistent for the X-ray Committee of the Air Ministry (Forskning på røntgenstråler i Luftforsvaret), der han testet apparater og motorer for kampfly.[6] Senere ble han operatør i marinen med spesialisering på utstyr for å oppdage ubåter.[7]

I 1919, i en alder av 22 år, ble Guy Stewart student ved City and Guilds College, som var del av Imperial College i London. Han tok en grad innenfor mekanikk og matematikk, etter dette ble han i 1922 forsker ved instituttet hvor hans far var professor. Guy Stewart ble da involvert i arbeid rundt dampteknologi.[8]

Forskning

[rediger | rediger kilde]

Dampteknologi

[rediger | rediger kilde]

Callendars forskning fokusert på damp og trykk ble finansiert av britiske Electrical and Allied Industries Research Association, som representerte datidens produsenter av dampturbiner.[9]

Han arbeidet med forskning innenfor egenskaper til damp og sammenheng mellom damptrykk og temperatur, samt internasjonalt standardiseringsarbeid relatert til dette.[10] Han deltok blant annet på flere internasjonale konferanser i en serie kalt «International Steam Table Conference»,[11] Et langt samarbeid ble innledet mellom Alfred Egerton og Callendar i begynnelsen av 1930-årene. Dette forskningsarbeidet dreide seg om damp, og på grunn av andre verdenskrig ble publisering av resultatene stadig utsatt. Ikke før i 1960 ble dette store arbeidet offentliggjort.[12]

Krigsviktig forskning

[rediger | rediger kilde]
FIDO-systemet med petroleumsbrennerne på hver side av rullebanen på Graveley, Hunting, England. Her sees en Avro Lancaster tilhørende Squadron No. 35, RAF, som tar av den 28. mai 1945.
Foto: A. Goodchild

Da andre verdenskrig begynte ble Callendar tilknyttet forskning og utvikling ledet av The Petroleum Warfare Department og Ministry of Supply. Spesielt fikk han en nøkkelrolle i et prosjekt kalt Fog Investigation and Dispersal Operation (FIDO).[13] Dette systemet ble utviklet for å få vekk tåken fra britiske flyplasser. Det var et stort problem med tåke som vanskeliggjorde landingen for hjemvendte krigsfly som hadde vært på tokt. Britiske myndigheter på høyeste nivå anså det som avgjørende å finne en løsning på tåkeproblemet. Fly på denne tiden kunne ikke lande uten sikt, noe som fikk mange fly til å havarere etter retur fra tokt over tysk territorium. Et annet forhold var at flyene ikke kunne ta av når tåken lå tett over rullebanene. Dermed måtte planlagte operasjoner ofte utsettes på uviss tid. Løsningen på dette var brennere langs rullebanen med høye flammer, som fikk temperaturen lokalt til å øke såpass mye at tåken lettet. Systemet ble vurdert til å ha spart livet til mange piloter.[14]

Callendar arbeidet også med andre systemer som inkluderte flammekastere. Han var med på forsøk med pyrotekniske hjelpemidler til britiske styrker i Burma, som trengte effektive metoder for å hugge ned skog. Disse var imidlertid mislykkede, da lauvtrærne ikke lot seg kutte ned så lett. Et annet system gikk ut på å ødelegge fiendtlige oljetanker ved hjelp av en pyroteknisk innretning.[15] Han drev senere på med forskning på batterier og brenselceller.[9] I biografien om ham sies det at Callendar sannsynligvis bidro til forskning og utvikling av flere systemer under andre verdenskrig som ikke er kjent, samt under den kalde krigen etterpå. Når ettertiden kjenner lite til dette konkret, kan det være fordi mange av disse tingene var strengt hemmelige.[16]

Forskning innenfor klimatologi

[rediger | rediger kilde]

Hvor enkelt er det ikke å kritisere og hvor vanskelig er det ikke å lage konstruktive teorier om klimaendringer.[17]

Guy Stewart Callendar

Klimatologien før Callendars tid

[rediger | rediger kilde]

Selv om Callendar bare var interessert i klimatologi på amatørnivå,[18] bygget han videre på arbeidet til flere av forskerne innenfor feltet fra 1800-tallet. Noen av de viktigste var de svenske fysikerne Svante Arrhenius, Anders Jonas Ångström og Nils Gustaf Ekholm. Han hadde studert disse tidlige arbeidene inngående, men mente at spesielt arbeidet til Ekholm var bygget på dårlig datagrunnlag. Dette gjaldt spesielt absorpsjon for atmosfærisk karbondioksid og vanndamp. Callendar publisert 10 store vitenskapelige artikler, og 25 kortere, mellom 1938 og 1964 om global oppvarming, infrarød stråling og menneskeskapt karbondioksid. Andre forskere, da særlig Gilbert Plass og Charles David Keeling, utvidet senere Callendars arbeid i 1950 og 1960.[9][19][20]

Før disse svenske vitenskapsfolkene hadde arbeidet med jordens drivhuseffekt hadde den franske fysikeren og matematikeren Jean Baptiste Joseph Fourier laget teorier for dette på første halvdel av 1800-tallet.[21] Senere hadde den britiske fysikeren John Tyndall utført grunnlegende målinger for å finne ut forskjellige gassers evne til å absorbere og emittere elektromagnetisk stråling, spesielt sollys og varmestråling. Deretter kom han opp med en teori om at atmosfærens innhold av vanndamp og karbondioksid kunne ha betydning for klimaendringer over en geologisk tidsskala.[22]

Callendars bidrag

[rediger | rediger kilde]
Drivhuseffekten har sammenheng med de forskjellige gassene i atmosfærens evne til å absorbere og emittere stråling med forskjellige bølgelengder, som igjen er relatert til atmosfærens strålingspådriv. Forandring av den naturlige konsentrasjonen av gassene var noe Callendar mente ville gi endret temperaturer på jorden, kjent som Callendar-effekten. Her er hele jordens energibudsjett illustrert skjematisk.
Foto: Robert Simmon, NASA

I 1938 satte Callendar sammen målinger av temperaturer fra 1800-tallet, og sammenlignet disse målingene med målinger av atmosfæriske CO2-konsentrasjoner.[20] Han konkluderte med at over de forrige femti år hadde den globale landtemperaturen økt, og foreslo at denne økningen kunne forklares som en effekt av økning av karbondioksid.[23]

I artikkelen «The Artificial Production of Carbon Dioxide and Its Influence on Temperature» fra 1938 gis en vitenskapelig sammenheng mellom økende forbrenning av fossilt brensel, økende konsentrasjon av atmosfærisk CO2 og økende temperaturer på jorden. Callendar estimerte at det hadde blitt frigjort 150 000 millioner tonn med karbondioksid siden 1900, og at 75 % av dette fremdeles befant seg i atomsfæren. Ved å benytte datidens siste oppdaterte tall for absorpsjonskoeffisienten for vanndamp og CO2, mente han at dette var en av hovedfaktorene for at verdens 200 målestasjoner hadde vist økende gjennomsnittstemperaturer.[24]

Han etablerte en sammenheng mellom forbrenning av fossile brensler, og den naturlige grenseverdien for karbon i karbonsyklusen. Dessuten fremsatte han en påstand om at havet, som er et stort sluk for karbondioksid, ikke kunne greie å absorbere alt det som slippes ut. Det viktigste i artikkelen er en teknikk for å dele inn atmosfæren i lag, med forskjellige middelverdier for trykk, temperaturer og konsentrasjoner av sporgasser. Videre summerte han opp hvert av disse lagenes absorpsjonsevne for de forskjellige bølgelengder av varmestrålingen. Med dette laget han en avansert modell for atmosfærens strålingsbudsjett.[24]

Callendar anslo at to tredeler av oppvarmingstrenden på 0,005 °C per år i løpet av det siste halve århundret var på grunn av den menneskeskapte produksjon av karbondioksid. Med hans modell ble det forutsagt at den global oppvarmingen ville føre til en temperaturstigning på 2 °C, gitt en dobling av konsentrasjonen av atmosfærens karbondioksid.[25] Disse anslagene har i ettertid vist seg å være overraskende nøyaktige.[18]

I artikkelen «The Composition of the Atmosphere through the Ages» fra 1939 gjør Callendar rede for at årene 1934–1938 er de varmeste som er målt over en periode på 180 år på mange målestasjoner. I artikkelen skrev han: «Siden mennesket nå endrer sammensetningen av atmosfæren med en hastighet som må være svært uvanlig på en geologisk tidsskala, er det naturlig å søke etter sannsynlige effekter av en slik endring. Fra de beste laboratorieobservasjoner ser det ut til at det viktigste resultat av økende atmosfærisk karbondioksid... ville være en gradvis økning i den midlere temperatur på kaldere områder på jorden».[26]

Callendar selv mente at økende globale temperaturer ville gi fordeler. Det ville etter hans oppfatning gi økt utbredelse av landbruksland, forsinke en fremtidig istid, samt at økende innhold av CO2 i atmosfæren i seg selv virker stimulerende på plantevekst.[25][27]

Samtidens reaksjon

[rediger | rediger kilde]
Mauna Loa-observatoriet på Hawaii ble opprettet i 1956 for å gjøre kontinuerlige målinger av atmosfærens sammensetning. Observatoriet er kjent blant annet for Keeling-kurven som er tatt opp på dette stedet.

Callendars funn ble møtt med skepsis på den tiden. For eksempel mente George Simpson som var direktør for British Meteorological Society at hans resultater måtte tas som en tilfeldighet.[28]

Callendars ideer påvirke den vitenskapelige diskusjonen på denne tiden. Selv om det hadde vært generell skepsis til at jordens klima skulle la seg påvirkning av endringer i CO2 nivåer.[9] Hans artikler fra 1940- og 1950-årene overbeviste etter hvert andre forskere om behovet for å gjennomføre organisert forskningsprogrammer vedrørende CO2-konsentrasjoner i atmosfæren, noe som førte til etablering av Mauna Loa-observatoriet på Hawaii. Målinger her viste seg avgjørende for å fremme teorien om menneskeskapt global oppvarming.[9] Callendar var overbevist om riktigheten av sin teori til sin død i 1964, til tross for skepsisen han ble møtt med.[28]

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Utvalg av titler publisert av Callendar:

  • Abridged Callendar Steam Tables – Centigrade.
  • Abridged Callendar Steam Tables – Fahrenheit.
  • «The Reduction of Platinum Resistance Thermometers to the International Temp. Scale.» (Phil. Mag., november 1932).
  • Correction Tables for use with Platinum Resistance Thermometers. Callendar and Hoare. 1933.
  • An Experimental Study of the Enthalpy of Steam. Callendar and Edgerton. (Roy. Soc.) 1960.
  • On the Saturation Pressures of Steam. Edgerton and Callendar. (Roy. Soc.) 1932.
  • «The Effect of the Attitude of the Firn Area on a Glacier’s Response to Temperature Variations». (Journal of Glaciology, oktober 1951).
  • Note on the Relation Between the Height of the Firn Line and the Dimensions of a Glacier. (Journal of Glaciology, februar 1950).
  • «The Composition of the Atmosphere Through the Ages». (Meteorological Mag., mars 1939).
  • «On the Present Climatic Fluctuation». (Meteorological Mag. 1958).
  • «Variations of Winter Temperature During Eight Centuries». (Quarterly Journal, juli 1944).
  • «A Close Parallel Between Temperature Fluctuations in East Canada and Britain». (Quarterly Journal, januar 1955).
  • «The Greenwich Temperature Record». (Quarterly Journal, april 1952).
  • «Temperature Fluctuations and Trends Over the Earth». (Quarterly Journal, januar 1961).
  • «Variations of the Amount of Carbon Dioxide in Different Air Currents». (Quarterly Journal, oktober 1940).
  • «Infra-Red Absorption by Carbon Dioxide with Special Reference to Atmospheric Radiation». (Quarterly Journal, juni 1941).
  • «The Artificial Production of Carbon Dioxide and Its Influence on Temperature». (Quarterly Journal, april 1938).
  • «Can Carbon Dioxide Influence Climate»? (Weather, oktober 1949).
  • «The Effect of Fuel Combustion on the Amount of CO2 in the Atmosphere». 1957 (Letter in Tellus).
  • «Air Temperature and Solar Radiation» (Letter in 'Journal of Glaciology, 1951)

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fleming: The Callendar Effect side 1-6.
  2. ^ Fleming: The Callendar Effect side 8.
  3. ^ Fleming: The Callendar Effect side 14.
  4. ^ Fleming: The Callendar Effect side 15.
  5. ^ Fleming: The Callendar Effect side 134.
  6. ^ Fleming: The Callendar Effect side 10.
  7. ^ Fleming: The Callendar Effect side 11-12.
  8. ^ Fleming: The Callendar Effect side 12.
  9. ^ a b c d e Fleming, James Rodger (1998). Historical Perspectives on Climate Change. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0195078705. 
  10. ^ Fleming: The Callendar Effect side 33.
  11. ^ Fleming: The Callendar Effect side 37.
  12. ^ Fleming: The Callendar Effect side 46.
  13. ^ Fleming: The Callendar Effect side 47.
  14. ^ Fleming: The Callendar Effect side 49-60.
  15. ^ Fleming: The Callendar Effect side 61.
  16. ^ Fleming: The Callendar Effect side 63-64.
  17. ^ Fleming: The Callendar Effect side 65.
  18. ^ a b Hawkins, Ed & Phil Jones (2013) "On increasing global temperatures: 75 years after Callendar", Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society, doi: 10.1002/qj.2178
  19. ^ Fleming: The Callendar Effect side 69-70.
  20. ^ a b American Institute of Physics, The Discovery of Global Warming: The Carbon Dioxide Greenhouse Effect Arkivert 11. november 2016 hos Wayback Machine., February 2014 (accessed 13 November 2014)
  21. ^ Fleming: The Callendar Effect side 66.
  22. ^ Fleming: The Callendar Effect side 67.
  23. ^ Callendar, G. S. (1938) "The artificial production of carbon dioxide and its influence on temperature", Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society, doi: 10.1002/qj.49706427503
  24. ^ a b Fleming: The Callendar Effect side 71.
  25. ^ a b Fleming: The Callendar Effect side 72.
  26. ^ Fleming: The Callendar Effect side 74.
  27. ^ Bowen, Mark (2006) Thin Ice, p. 96. New York, Henry Holt. ISBN 978-0-8050-6443-8
  28. ^ a b Hulme, Mike (2009). Why We Disagree About Climate Change. Cambridge University Press. s. 50-52. ISBN 978-0-521-72732-7. Besøkt 28. januar 2016. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Guy_Stewart_Callendar&oldid=23845321»