Hopp til innhold

Hallvar Thoresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hallvar Thoresen
Født12. apr. 1957[1]Rediger på Wikidata (67 år)
Larvik
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
FarGunnar Thoresen
NasjonalitetNorge
PosisjonSpiss
Ungdomsklubb
År
1971?–1976		 Klubber
Larvik Turn
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1974–1976
1976–1981
1981–1988
1988–1991​		 Larvik Turn
FC Twente
PSV Eindhoven
Frigg		 ? (?)
135 (46)
179 (106)
Landslag
År
1978-1989		 Lag
Norge		 Kamper (mål)
50 (9)
Hallvar Thoresen på Commons

Hallvar Thoresen (født 1957) er en norsk tidligere fotballspiller.

Thoresen er sønn av den tidligere landslagsspilleren Gunnar Thoresen, og var en av Norges beste og mest meritterte spillere i 1980-årene. Han spilte tilsammen 50 A-landskamper, var kaptein i 38 av dem, og scoret ni mål, deriblant vinnermålet for Norge mot England i 1981. Han er én av sju norske landslagsspillere som aldri har spilt i den hjemlige toppserien.[2][3]

Thoresen har siden hatt karriere som spillerutvikler og trener, blant annet som sportslig leder for fotball i Heming.[4]

Spillerkarriere

[rediger | rediger kilde]

Sendte brev til FC Twente og fikk prøvespille

[rediger | rediger kilde]

Thoresen begynte karrieren i sin fars gamle klubb Larvik Turn som junior. Han var fremdeles guttespiller da han debuterte for klubbens A-lag, og spilte flere sesonger i 2. divisjon (tilsvarende dagens 1. divisjon). Seniordebuten gjorde han i et 0-2 bortetap for Os i 1974.[5] Han fikk hjelp av sin far til å skrive brev til fotballklubben FC Twente i Nederland. Hans far, Gunnar Thoresen, var selv en glimrende angriper som fikk 64 landskamper. FC Twente svarte med å invitere ham på prøvespill da han var 19 år. Der overbeviste han såpass at de inviterte ham tilbake for å være læregutt og spille på ungdomslaget samme sommer.[6][7]

Overraskende etablerte han seg kjapt på laget. Dette var en klubb som hadde vært finalist i UEFA-cupen i 1974/75, men i debutsesongen til Thoresen (1976/77) fikk laget en dårlig start. Thoresen sier selv at «jeg hadde litt tur. Twente gjorde det unormalt dårlig i seriestarten, og begynte å prøve nye spillere». Etter hvert gjorde laget det bedre og han var med på å vinne den nederlandske cupen våren 1977, med 3–0 mot PEC Zwolle. Thoresen gikk så å si rett inn i startoppstillingen, spilte alle de store kampene i debutsesongen, og var siden aldri ute av laget i sine nederlandske klubber, om ikke skader satte ham utenfor.

Ettertraktet av storklubbene

[rediger | rediger kilde]

Han ble ettertraktet i Nederland, og da hans kontrakt med Twente gikk ut våren 1981, var både PSV Eindhoven og Ajax ute etter ham. Men Twente var villig til å strekke seg langt for å beholde sin stjernespiller. Daværende landslagssjef for Norge, Tor Røste Fossen, fortalte at «Vinteren 1980 var landslaget på treningsleir i Nederland og spilte mot Twente. Da tok manageren deres meg til side og sa at dersom jeg fikk Hallvar til å fortsette i klubben, skulle det komme en konvolutt til meg også. Jeg forsto det slik at det var snakk om en pen sum penger. Deretter fortalte presidenten i klubben at Hallvar ville bli tilbudt en tiårskontrakt med de beste betingelsene noen spiller i Nederland hadde fått, Johan Cruijff inkludert. Det sier noe om Hallvars storhet som spiller».

Kaptein for PSVs storlag i 1980-årene

[rediger | rediger kilde]

Han valgte til slutt å signere for PSV Eindhoven på grunn av de sportslige utfordringene. Overgangssummen var 3,5 millioner kroner, noe som var rekord for en norsk spiller. Allerede i 1982/83 ble han toppscorer med 22 seriemål, og sesongen etter ble han klubbens kaptein. Han var stjernen på laget, selv med spillere som Ruud Gullit, Ronald Koeman, Gerald Vaneburg, Willy van de Kerkhof, Frank Arnesen og Hans van Breukelen. Thoresen var jevn på et høyt nivå, og scoret over 20 seriemål fire sesonger på rad.

Thoresen spilte som regel angriper, men kunne også spille ving hvis klubben valgte en 4-3-3 formasjon. PSV vant serien etter å ha vært nær i mange år. Seriegullet beskrives av Thoresen som hans beste minne. Klubben gikk til topps også de to påfølgende sesongene. Men den siste sesongen ble en nedtur for Thoresen. Han spilte noen kamper høsten 1987, også i serievinnercupen, men hele våren 1988 gjorde en kneskade det uaktuelt å spille. Laget vant europacupen, men da altså uten lagkapteinen på banen.

I 1988 returnerte Thoresen til Norge, hvor han spilte en kort periode for andredivisjonsklubben Frigg. Tor Røste Fossen var leder i Frigg på denne tiden, og de hadde planer om å lede klubben tilbake til øverste divisjon.

Thoresen er fremdeles den utenlandske spilleren som har scoret mest mål i den nederlandske æresdivisjonen, med 152 mål. Han scoret imponerende 106 mål på 179 kamper for PSV. Målene hans holder for øvrig til en 12.-plass på listen over flest scorede mål i samme land.

Landslaget

[rediger | rediger kilde]

Framganger med landslaget ble det mindre av, siden laget i 1970- og 1980-årene ikke hadde stabiliteten som var nødvendig for å kvalifisere seg for et sluttspill. Laget hadde enkeltspillere som holdt internasjonalt nivå, som Thoresen, Tom Lund, Arne Larsen Økland, Åge Hareide, Einar Aas, Anders Giske og Roger Albertsen, men det var ofte ikke slik at alle sammen var i toppform til samme tid. Norge var oftere i nærheten av mesterskapskvalifikasjon, og var ikke lengre avhengig av «skippertaksmetoden» slik landslaget tidligere var kjent for. Thoresen debuterte for landslaget i en privatlandskap mot Irland (0–0) 21. mai 1978, i Røste Fossens andre landskamp som hovedtrener. Thoresen var mer eller mindre fast på landslaget i de påfølgende ti årene, og spilte bare én landskamp etter at Røste Fossen ga seg. Thoresen scoret også vinnermålet i VM-kvalifiseringen mot England i 1981 på Ullevål da Norge vant 2-1 og ble kåret til banens beste spiller da Norge vant 2-1 i Lecce mot Italia i 1985.

Landslagssjefen uttalte i sin tid følgende om Thoresen: «Hallvar var en spiller i verdensklasse, og selvfølgelig uhyre viktig for landslaget. Han hadde også naturlige lederegenskaper, og vi utviklet et meget godt samarbeid. Kvalitetene på banen og som leder gjorde ham til kaptein på PSV, som kanskje var verdens beste klubblag midt i 1980-årene. Det var en opplevelse å se Hallvar i aksjon på Philips Stadion. Publikum sto alltid og ropte taktfast 'Hallfar! Hallfar!' (v uttales f på nederlandsk)».

I sitt Hall of Fame-intervju med TV 2-Sporten forteller Thoresen også om episoder med korrupsjon fra tiden på landslaget. Ifølge Thoresen opplevde han flere ganger merkverdige offsideavgjørelser, blant annet i Øst-Europa.[8]

Trenerkarriere

[rediger | rediger kilde]

Etter at spillerkarrieren tok slutt har Thoresen vært trener i Frigg (1991), Strømsgodset (1992), Brann (1993–95),[9] Odd Grenland (1997) og Skeid (2001–02). Han har vært hjelpetrener og spillerutvikler i Lillestrøm (1998–2000 og 2002–04), trener for det norske U21-landslaget og sportssjef for Odd Grenland.

Annet

[rediger | rediger kilde]

Thoresen har også prøvd seg som skuespiller. I 1981 var han med i filmen Escape to Victory, hvor han spilte mot Sylvester Stallone, Max von Sydow, Michael Caine og fotballstorhetene Pelé, Bobby Moore, John Wark, Mike Summerbee og Osvaldo Ardiles. Handlingen utspiller seg under andre verdenskrig. Et lag satt sammen av krigsfanger fra mange ulike land spiller uavgjort mot sine særdeles usportlige tyske fangevoktere, og flykter etterpå. Hallvars rollefigur hadde navnet Gunnar Hilsson.

Spillerstatistikk

[rediger | rediger kilde]
Klubb Ses Kamper Mål Div Plass Nasjonal cup Serievinnercup Cupvinnercup UEFA-cup Manager
Larvik Turn 1974 — — — — —
FC Twente 1974–75 0 0 Eresdiv. 4 Finalist — — Finalist Spitz Kohn
FC Twente 1975–76 0 0 Eresdiv. 4 — — — Spitz Kohn
FC Twente 1976–77 14 5 Eresdiv. 9 Vinner — — — Spitz Kohn
FC Twente 1977–78 32 9 Eresdiv. 3 — Semifinalist — Spitz Kohn
FC Twente 1978–79 28 6 Eresdiv. 9 Finalist — — 1. runde Spitz Kohn
FC Twente 1979–80 32 11 Eresdiv. 6 — 1. runde — Spitz Kohn og Hennie Hollink
FC Twente 1980–81 29 15 Eresdiv. 6 — - — Hennie Hollink
PSV Eindhoven 1981–82 34 13 Eresdiv. 2 — — 2. runde Thijs Libregts
PSV Eindhoven 1982–83 32 22 Eresdiv. 3 — — 1. runde Thijs Libregts
PSV Eindhoven 1983–84 33 23 Eresdiv. 2 — — 2. runde Jan Reker
PSV Eindhoven 1984–85 28 21 Eresdiv. 2 — — 2. runde Jan Reker
PSV Eindhoven 1985–86 31 20 Eresdiv. 1 — — 2. runde Jan Reker
PSV Eindhoven 1986–87 17 5 Eresdiv. 1 1. runde — — Hans Kraay
PSV Eindhoven 1987–88 4 2 Eresdiv. 1 Vinner Vinner — — Guus Hiddink
Frigg Oslo 1988 6 0 3C — — —
Frigg Oslo 1989 0 0 2B — — —

Fotnoter og referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 150919, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gunnar Bøthun (26. mars 2011). «Hvem er tidenes nordiske spiller?». NRK. 
  3. ^ De andre seks er Dan Eggen, Alf-Inge Haaland, Hans Herman Henriksen, Espen Baardsen, Joshua King og Dennis Johnsen.
  4. ^ «Akersposten «Hallvar Thoresen ny sportslig leder i Heming fotball»». Akersposten. 2011. Arkivert fra originalen 2. februar 2014. Besøkt 3. juni 2012. 
  5. ^ Bjørn Atle Gildestad (7. mai 1990). «Snytt for Os-revansj». Bergens Arbeiderblad. s. 15. 
  6. ^ «Østlands-Posten, lørdag 15. mai 1976». Østlands-Posten. 15. mai 1976. 
  7. ^ «Østlands-Posten, torsdag 16. september 1976». Østlands-Posten. 16. september 1976. 
  8. ^ Hall of Famers: Hallvar Thoresen hos TV2.no
  9. ^ brann.no: «Branns hovedtrenere siden 1960» Arkivert 16. november 2009 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Hovedtrener for Sportsklubben Brann
1993–1995 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hallvar_Thoresen&oldid=24569352»