Hopp til innhold

Hansker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacqueline Kennedy

Hansker er klesplagg til å ha på hendene, de kommer i par og har en lomme/rom til hver av fingrene. Forskjellen mellom hansker og vanter er ikke helt klar, men vanter er ofte laget i et tynnere stoff eller er strikket. Forskjellen mellom hansker, vanter og votter er at votter kun har egen lomme/rom til tommelen, og de andre fire fingrene har en felles lomme/rom.

Man benytter hansker for å varme eller beskytte hendene, eller kun til pynt.

Hansker som beskyttelse

[rediger | rediger kilde]

Hansker fins av ulike slag og brukes mest til beskyttelse mot kulde. Materialer kan være ull, bomull, skinn, pels, tekstiler og i våre dager også forskjellige kunststoffer.

Beskyttelseshansker er ofte av lær. Hansker til ridning og motorsykler er langskaftede og skal også beskytte underarmen. Egne vaterte hansketyper brukes i flere idretter, særlig for å stoppe en hard ball eller puck. Til riddertidens rustninger brukte man vanligvis jernhansker, enten av ringbrynje eller lærhansker dekket med leddete jernplater.

Hansker til formelt bruk

[rediger | rediger kilde]

Menn kan til visse anledninger bruke hansker, gjerne sammen med livkjole eller andre særlig formelle antrekk. Slike hansker skal være små og kortskaftede, gjerne i et tynt og fint stoff. Vanligvis skal hanskene være sorte, men til galla (kjole og hvitt eller gallauniform) skal herrehansker være hvite.

Kvinner kan bruke lange hansker i sateng, særlig sammen med ballkjole eller selskapskjole. Slike hansker kan være i mange forskjellige farger eller i samme farge som kjolen.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]