Harad
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Harad (Sindarin: Sør, Haradwaith: Sørland eller sørfolk) er et oppdiktet sted i Ringenes herre av J.R.R. Tolkien. Harad betegner landene sør for Gondor og Mordor, nedenfor elven Harnen. Harad er satt sammen av det Ytre- og Indre Harad. Dermed var det ikke et stort enhetlig rike, men et sammen satt rike av mange små land som kriget seg imellom, og noen av disse landene hadde slått seg sammen med Sauron. Et av disse rikene, og det som sannsynligvis var det farligste, var Umbar.
I tidligere tider var Harad under Númenor, men på ringkrigens tid var de en stadig trussel for Gondors sørgrenser. Som sagt, er Harad navnet på landene sør for Gondor, og er ikke et bestemt rike. I det Ytre Harad lå det farlige riket Umbar, som var bebodd av svarte númenoreaner. Disse var etterkommere av númenoreamerne, men var regnet som onde og slemme mennesker. De ble igjen i grupper i Umbar når kolonimakten til Númenór trakk seg tilbake, og dermed er de ikke lik menneskene fra Gondor og Arnor. Derfor er Umbars urbebodde urfolk ukjent, men noen grupper lever trolig enda i korsarenes by i en halvøya nord i Umbar. De var veldig i slekt med haradrim, et annet folk som var fryktet av de krigerske mûmakilene (olifanter).
Øst for Indre Harad lå et land og rike, kalt Khand. Dette riket hadde sin storhetstid de første århundrene i tredje tideverv, og de startet krig og angrep etter at den store pesten tok av livet av de fleste borgerne i Gondor. De ble kalt variager, eller "vognfolket". De var rødkledde og hadde skarlagensrøde klær, og huden var mer gyllen enn den Gondoriene hadde. De ble nesten uttryddet på slutten av de første århundrene i tredje tideverv av kong Ondoher, og vendte aldri tilbake før Sauron samlet og allierte med dem i Ringkrigen.
Enda et fryktet folkeslag var Easterlings, eller "austringene" som kom fra øst for Rhûn-havet. De hadde krumme sabler, fryktelige spyd, utmerkede økser som fikk fiendene til å få fryktelig angst. Det ble sagt at de var igjen ved fødselen av de sistefødte (menneskene) og at de ikke vandret vestover som skogsmennene gjorde og bosatte seg i Rhovánion, Myrkskog over i vest for storhavet Rhûn. Så det blir sagt at de er i nær slekt med mennene ved Langsjø i nord og med skogsfolket øst for tåkefjellene. Austringene hadde sine storthetstider på samme tid som vognfolket, men var flere ganger trusler for Myrkskog og Gondor opp gjennom tidene, helt til slutten av Ringkrigen, da Sauron allierte seg med dem. I begynnelsen av fjerde tideverv ble de sendt tilbake av Kong Elessar og bedt om å leve i fred resten av deres storthetsklare tider.