Hawker Typhoon
| Hawker Typhoon | |||
|---|---|---|---|
 Hawker Typhoon Mk.IB med "Typhoon-striper" | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerbomber | ||
| Produsent | Hawker Aircraft Ltd. | ||
| Designet av | Sydney Camm | ||
| Første flyvning | 24. februar 1940 | ||
| Introdusert | September 1941 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Royal Air Force | ||
| Antall produsert | 3 315 | ||
| Utviklet fra | Hawker Tornado | ||
| Videreutviklet til | Hawker Tempest | ||
Hawker Typhoon var et britisk en-motors jagerbomber med ett sete fra andre verdenskrig. Flyet ble produsert fra 1941 av Hawker Aircraft. Det var ment å være et avskjæringsfly i middels høy høyde, som en erstatning for Hawker Hurricane, men det oppsto flere designproblemer og den tilfredsstilte aldri dette kravet helt.[1] Dewt ble istedenfor omgjort til en av den andre verdenskrigens mest vellykkede jagerbombere. Flyet ble senere videreutviklet til Hawker Tempest, som i begynnelsen gikk under navnet Typhoon II.
Typhoon ble opprinnelig utformet for å montere tolv .303 tommer (7,7 mm) Browning maskingevær og drivkraften var av de nyeste 2000 hk (1500 kW) motorene. Dens tjenesteintroduksjon på midten av 1941 var plaget med problemer og i flere måneder sto flyet overfor en tvilsom framtid.[1] Da Luftwaffe tok den nye Focke-Wulf Fw 190 i bruk i 1941, var Typhoon det eneste jagerflyet fra Royal Air Force (RAF) som var i stand til å fange det inn i lave høyder; som et resultat sikret den en ny rolle som avskjæringsfly i lav høyde.[2]
Tyfonen ble etablert i roller som avskjærer om natten og langdistansejager.[3] Fra slutten av 1942 var Typhoon utstyrt med bomber, disse bombebærende flyene fikk kallenavnet «Bomphoon» av pressen.[4] Fra slutten av 1943 ble raketter av typen RP-3 lagt til våpenlageret. Med disse våpnene og dens fire 20 mm Hispano-autokanoner ble Typhoon et av andre verdenskrigs mest vellykkede bakkeangrepsfly.[5]
Likhet
[rediger | rediger kilde]På grunn av likheten med det tyske Focke-Wulf Fw 190, ble flere Typhoon-fly skutt ned av de alliertes fly og luftvernartilleri. Blant annet ble Erik Haabjørn 30. juli 1942 skutt ned av en sveit Spitfire, og ikke lenge etter var Svein Heglunds sveit involvert i en Typhoon-nedskyting i forbindelse med Diepperaidet.[6] Derfor begynte man fra 1942 å eksperimentere med forskjellige typer merking. Fra desember 1942 til februar 1944 ble flyene merket med svarte og hvite striper på undersiden vingene. Disse må ikke forveksles med de såkalte D-dagstripene, som ikke ble påmalt før mai 1944 og som i motsetning til Typhoon-stripene også dekket oversiden av vingen.
Spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]
| Dimensjoner | Typhoon Mk Ib |
|---|---|
| Vingespenn | 12,67 m |
| Lengde | 9,73 m |
| Høyde | 4,66 m |
| Vingeareale | 23,13 m² |
| Nettovekt | 4 445 kg |
| Ytelser | |
| Topphastighet | 652 km/t |
| Maksimal lastet vekt | 6 341 kg |
| Rekkevidde | 982 km |
| Annet | |
| Motor | 1× Napier Sabre IIa ( 2 180 hk ) |
| Bestykning | 4× Hispano 20 mm maskinkanoner |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Thomas & Shores (1988), s. 16.
- ^ Thomas & Shores (1988), s. 35–36.
- ^ Thomas & Shores (1988), s. 34.
- ^ Reed, Arthur; Beamont, Roland (1974): Typhoon and Tempest at War, Ian Allan Ltd., ISBN 978-0711005426
- ^ Thomas & Shores (1988), s. 23–26.
- ^ Henriksen, Vera (1996): Luftforsvarets historie. 2 : Fem år i utlegd : (juni 1940 - mai 1945), bind 2, Aschehoug; med fotografier av Haabjørn på sidene 94, 205, 207, 413
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Thomas, Chris; Shores, Christopher (2008): Second Tactical Air Force Volume Four. Squadrons, Camouflage and Markings, Weapons and Tactics. Hersham, Surrey, UK: Ian Allan Publishing Ltd., ISBN 1-906537-01-1.
- Air Ministry (2004): Pilot's Notes for Typhoon Marks IA and IB; Sabre II or IIA engine, 2. utg., London: Crecy Publications, ISBN 0-85979-033-9.