Grumman F6F Hellcat
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Grumman F6F Hellcat | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerfly | ||
| Produsent | Grumman Aircraft Engineering Corporation | ||
| Første flyvning | 26. juni 1942 | ||
| Introdusert | Januar 1943 | ||
| Utfaset | 1960 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | United States Navy Fleet Air Arm | ||
| Produsert | 1942 - 1945 | ||
| Antall produsert | 12 272 | ||
| Enhetspris | $35 000 | ||
Grumman F6F Hellcat var et amerikansk jagerfly brukt under den andre verdenskrig, utviklet av Grumman som en erstatning for forgjengeren F4F Wildcat. Prototypen XF6F-1 fløy første gang 26. juni 1942, det første serieproduserte F6F-3 fløy 3. oktober 1942 og flyet ble operativt i januar 1943. F6F Hellcat ble brukt av hovedsakelig den amerikanske marinen, men også den britiske marinen, under den andre verdenkrig. Da produksjonen stanset i november 1945 var til sammen 12 272 fly bygget.
Utvikling og variasjoner
[rediger | rediger kilde]
F6F Hellcat ble produsert med bare få endringer underveis og lite skiller de to produksjonsversjonene. F6F-3 ble produsert i 4 403 eksemplarer før den ble erstattet av F6F-5 på produksjonslinjene 21. april 1944. Ytterligere 7 780 F6F-5 ble bygget før produksjonen stanset i november 1945, hvorav 1 434 som F6F-5N nattjagere.
Spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]| Tekniske data | F6F-3 Hellcat |
|---|---|
| Mannskap | 1 |
| Lengde | 10,16 m |
| Vingespenn | 13,05 m |
| Høyde | 4,4 m |
| Vingeareal | 31,03 m² |
| Nettovekt | 4 101 kg |
| Lastet vekt | 5 528 kg |
| Motor | 1× Pratt & Whitney R-2800-10 Double Wasp |
| Ytelser | |
| Motorytelse | 2 000 hk |
| Topphastighet | 605 km/t |
| Topp vertikalhastighet | 18,5 m/s |
| Rekkevidde | 1 746 km |
| Bestykning | |
| Intern | 6× 12,7 mm mitraljøser |
| Våpenlast |
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Wings Palette-fargelegging Arkivert 30. mars 2019 hos Wayback Machine.