Himation

Himation (gresk: ἱμάτιον) var en firkantet kappe av ulik størrelse i den greske antikken. Plagget ble båret av både kvinner og menn, oftest over en kort eller sid khiton, en enkel underkjortel, eller en fotsid peplos (for kvinner). Himationer ble båret på litt ulike måter. Vanligvis ble kappen drapert slik at den høyre armen var fri, mens et stykke av kappen ble lagt over den venstre skulderen og festet med ei spenne. De gamle mennenes kapper var lengre enn de unges, og kvinnenes var mer fargerike. Når himation ble båret aleine, altså uten khiton og tjente som både khiton og kappe, ble den kalt akhiton.

Bruken av himation forsatte i Østromerriket, der den var vanlig som ikonografisk drakt på framstillinger av Jesus og andre bibelske personer. Der ble kappen trolig også båret som ytterplagg av gamle menn med lav posisjon i samfunnet.

Den greske guden Apollon framstilt på en attisk kylix (drikkeskål) fra ca. 460 f.kr. iført rød himation over en hvit peplos. Han har ellers laurbær- eller myrtekrans, sandaler og lyre (kithara) og sitter på en diphros med løveføtter.

Liknende plagg

Himation tilsvarte romernes pallium, et langt klede som ble drapert rundt skuldrene på embetsmenn og seinere utviklet seg til en ullkrage for erkebiskoper og paver. Himation var mindre stoffrik og voluminøs enn togaen i Romerriket, en drapert ytterkappe som opprinnelig ble båret av frie borgere av begge kjønn, men seinere ble fornem mannsdrakt.

Se også

Toga, stoffrik kappe båret av frie borgere i Romerriket
Khlamys, knekort mannskappe festet på venstre skulder og båret av jegere, reisende, krigere, ryttere og andre i det gamle Hellas
Khiton, sylinderformet, oftest ermeløs underdrakt i oldtidas Hellas
Peplos, gresk kvinnekjortel satt sammen av to side, rektangulære tøystykker
Pallium, et langt klede som ble drapert rundt skuldrene på romerke embetsmenn

Eksterne lenker

(en) Himation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons