Hjelp:Avsnitt

En side kan og bør deles opp i seksjoner, også kalt avsnitt, ved bruk av avsnittsoverskriftssyntaksen. For hver side med flere enn tre avsnittsoverskrifter, vil en innholdsfortegnelse (TOC; table of contents) automatisk bli generert. Denne siden forklarer syntaksen for disse elementene. For informasjon om hvordan avsnittene skal navngis, eller hvordan man bruker avsnitt til å strukturere artikler, se Wikipedia:Layoutguide.

Opprettelse og nummerering av avsnitt

For detaljer om hvordan man skal navngi avsnitt, eller om riktig bruk av dem til å strukturere artikler, se Wikipedia:Layoutguide

Avsnitt opprettes ved å opprette overskriftene deres, som vist under.

== Avsnitt ==
=== Underavsnitt ===
==== Under-underavsnitt ====

Vennligst ikke bruk bare ett likhetstegn på hver side (=Overskrift=). Dette får avsnittsoverskriften til å bli like stor som sidens navn (tittel). Det maksimale antallet likhetstegn er seks på hver side.

Overskriftsnavn for avsnitt (heriblant underavsnitt) på en side bør være unike. Det skaper problemer når den samme overskriften forekommer mer enn én gang på en side:

En intern lenke (wikilink) til et avsnitt, på formen [[Artikkelnavn#Avsnittsoverskrift]], vil bare lenke til det første avsnittet med det navnet, selv om det finnes flere avsnitt med samme navn på siden. Se også Lenking til avsnitt i artikler.
Når et avsnitt med et duplikatnavn redigeres, vil redigeringshistorikken og redigeringsforklaringen bli tvetydig med hensyn til hvilket avsnitt som ble redigert.
Når man lagrer siden etter en avsnittsredigering, kan brukerens nettleser navigere til feil avsnitt.

Nummerering

For registrerte brukere som bruker innstillingen Autonummerer overskrifter, blir avsnittene nummerert i innholdsfortegnelsen og ved begynnelsen av hver avsnittsoverskrift.

Sorteringsrekkefølge

For rekkefølgen av appendiksavsnitt, se Wikipedia:Stilmanual/Layout#Avsnittsrekkefølge.

Innholdsfortegnelse (TOC)

Snarvei:
WP:TOC

For Wikipedias innhold, se Portal:Innhold

For hver side som har flere enn tre overskrifter, vil en innholdsfortegnelse (TOC) automatisk bli generert ut fra avsnittsoverskriftene, med mindre:

(for en bruker) innstillingen for innholdsfortegnelse er slått av
(for en artikkel) det magiske ordet __NOTOC__ (med to understreker på hver side av ordet) er lagt inn i en artikkel

Innholdsfortegnelsens posisjon

Når enten __FORCETOC__ eller __TOC__ (med to understreker på hver side av ordet) er plassert i wikiteksten, blir en innholdsfortegnelse lagt inn selv om siden har færre enn fire overskrifter.

Med __FORCETOC__ blir innholdsfortegnelsen plassert før den første avsnittsoverskriften. Med __TOC__ blir den plassert på samme posisjon som denne koden er plassert. Det kan være en del introduksjonstekst før innholdsfortegnelsen, kjent som ingress, innledning eller innledende seksjon. Selv om det vanligvis er ønskelig med en overskrift etter innholdsfortegnelsen, kan __TOC__ brukes til å unngå å måtte sette inn en meningsløs overskrift for å plassere innholdsfortegnelsen riktig, det vil si ikke for lavt.

Flytende innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelsen kan, i noen tilfeller, settes til å være flytende på enten høyre eller venstre side ved bruk av {{TOC right}} eller {{TOC left}} når det er fordelaktig for artikkelens layout, eller når den vanlige innholdsfortegnelsen er i veien for andre elementer. Før du endrer den vanlige innholdsfortegnelsen til en flytende innholdsfortegnelse, bør du ta disse retningslinjene i betraktning:

Hvis en artikkel vil bli negativt påvirket av endringen, ikke lag en flytende innholdsfortegnelse.
Hvis innholdsfortegnelsen er flytende, bør den plasseres på slutten av innledende seksjon, før første avsnittsoverskrift. Brukere av programmer som leser opp teksten på skjermen forventer ikke noen tekst mellom innholdsfortegnelsen og første overskrift, og det å ha ingen tekst over innholdsfortegnelsen er forvirrende. Se den siste linjen med informasjon om elementene i innledende seksjon.
I tilfelle innholdsfortegnelsen er flytende, undersøk om sidens layout skades hvis innholdsfortegnelsen skjules av brukeren.
Lange lister kan skape meget lange innholdsfortegnelser. Innholdsfortegnelsen bør ikke være lengre enn nødvendig, enten den er flytende eller ikke. {{TOC limit}} kan brukes til å redusere lengden av innholdsfortegnelsen ved å skjule underavsnitt snarere enn å lage en flytende innholdsfortegnelse.
Den vanlige innholdsfortegnelsen plasseres før første overskrift, men etter eventuell innledende tekst (med mindre sidens brukerer endrer dette). Hvis det innledende sammendraget er langt nok til at en vanlig bruker må rulle nedover for å se toppen av innholdsfortegnelsen, kan du gjøre innholdsfortegnelsen flytende så den kommer nærmere toppen av artikkelen.
Hvis en bred innholdsfortegnelse gjøres flytende, vil kolonnen med artikkeltekst ved siden av innholdsfortegnelsen bli smal for brukere med lave skjermoppløsninger. Hvis innholdsfortegnelsens bredde overstiger 30 % av brukerens synlige skjerm (omtrent det dobbelte av Wikipedias navigasjonsmeny på venstre side), passer det ikke å gjøre innholdsfortegnelsen flytende. (Prosentsatsen antar er typisk brukers oppsett.) Hvis tekst fanges mellom en flytende innholdsfortegnelse og et bilde, kan flyting avbrytes på et visst punkt i teksten, se Wikipedia:Bildeveiledning#Fremtvinge et skift.
En flytende innholdsfortegnelse på venstre side kan påvirke punktlister og nummererte lister.

Begrense innholdsfortegnelsens dybde

Når en artikkel eller prosjektside har svært mange underavsnitt, kan det være passende å skjule underavsnitt eller under-underavsnitt fra innholdsfortegnelsen. Du kan angi en grense for nivået til avsnittene som skal vises ved å bruke {{TOClimit|n}}, der n tilsvarer det antallet likhetstegn som er på hver side av avsnittsoverskriftene. Hvis n f.eks. er 3, vises == Avsnitt == og === Underavsnitt ===, men ikke ==== Under-underavsnitt ====. Parameteren limit=n kan også gis i {{TOC left}} eller {{TOC right}} på samme måte.

Lenking til innholdsfortegnelsen

Innholdsfortegnelsen genereres automatisk med HTML-id "toc", det vil si id="toc". Du kan lenke til den med [[#toc]].

Samme side:
- wikikode: [[#toc|Innhold]]
- lenke: Innhold
Annen side:
- wikikode: [[Hjelp:Wikimarkup#toc|Innhold]]
- lenke: Innhold

Erstatte standardinnholdsfortegnelsen

Den autogenererte innholdsfortegnelsen er ikke passende og nyttig i alle artikkeltyper, slik som Wikipedia:Listeartikler og ordforklaringer, så det finnes mange erstatningsmaler. For å bruke en, putt __NOTOC__ på toppen av artikkelen, og plasser den alternative innholdsfortegnelsemalen, slik som {{KompaktTOC8}} (som kan tilpasses mange listestiler) der den trengs.

Avsnittslenking

I HTML-koden for hvert avsnitt er det en id-attributt som innholder avsnittstittelen. Dette gjør det mulig å lenke direkte til avsnitt. Disse avsnittsankerne brukes automatisk av MediaWiki når den genererer en innholdsfortegnelse for siden, og derfor vil den hoppe til avsnittet når brukeren klikker på en avsnittsoverskrift i innholdsfortegnelsen. Avsnittsankerne i en side kan også lenkes til manuelt.

HTML-koden generert på begynnelsen av dette avsnittet er for eksempel:

==<span class="mw-headline" id="Avsnittslenking">Avsnittslenking</span>==

En lenke til dette avsnittet (Avsnittslenking) ser slik ut:

[[Hjelp:Avsnitt#Avsnittslenking|Avsnittslenking]]

For å lenke til et avsnitt på den samme siden kan du bruke [[#avsnittsnavn|tekst som vises]], og for å lenke til et avsnitt på en annen side, bruk [[sidenavn#avsnittsnavn|tekst som vises]].

Ankerne tar ikke hensyn til avsnittets dybde; en lenke til et underavsnitt eller under-underavsnitt osv. vil være [[#underavsnittsnavn]] og [[#under-underavsnittsnavn]] osv.

En understrek og et tall føyes til navnene på duplikatavsnitt. Hvis f.eks. tre avsnitt heter "Eksempel", blir navnene (for avsnittslenknig) "Eksempel", Eksempel_2" og "Eksempel_3". Etter redigering kommer man imidlertid forvirrende nok til avsnittet "Eksempel" fra redigeringsforklaringen.

Hvis et avsnitt har et mellomrom som overskrift, fører det til en lenke i innholdsfortegnelsen som ikke virker. For en lignende effekt, se Hjelp:Parserfunksjon#NS:0.

For å lage et ankermål uten en avsnittsoverskrift, kan du bruke malen {{anker}} eller SPAN-elementet: <span id="ankernavn"></span>. Mellomrom skrives som understreker (_).

Merk:

Bruk av datoformateringsfunksjonen i avsnittsoverskrifter kompliserer avsnittslenking.
En intern lenke i en avsnittsoverskrift gir ikke komplikasjoner for avsnittslenking, men brukerer som har innstillingen for å redigere avsnitt ved å klikke på overskriften vil imidlertid ikke være i stand til å klikke på disse lenkene:
Pipe trick virker ikke for avsnittslenker:
- [[#avsnitt| ]] ->
- [[side#avsnitt| ]] ->
- [[navnerom:side#avsnitt| ]] ->

For å lenke til en vilkårlig posisjon på siden, se Avsnittslenking (ankere).

Avsnittslenking og omdirigeringer

En lenke som angir et avsnitt på en omdirigeringsside tilsvarer en lenke til det avsnittet på omdirigeringens målside.

En omdirigering til et avsnitt på en side virker også, prøv f.eks. omdirigeringen Hjelp:Avsnittslenking og omdirigeringer.

Når en side flyttes, lages det en omdirigering fra det gamle navnet. En komplikasjon ved endring av et avsnitts navn er at det ikke lages en omdirigering fra det gamle avsnittsnavnet. Derfor må innkommende lenker til det gamle avsnittsnavnet fikses.

Det er ingen separat Lenker hit-funksjon for avsnitt: listen skiller ikke mellom lenker til avsnitt og lenker til hele siden. Som workaround kan man gjøre følgende:

I stedet for å lenke direkte til et avsnitt, lenk til en side som omdirigerer til avsnittet; når avsnittsnavnet endres, er det bare å endre omdirigeringens mål. Med denne metoden kan sider som lenker til avsnittet bli oppdaget ved å bruke "Lenker hit" på omdirigeringssiden. Verktøyet tools:~dispenser/cgi-bin/rdcheck.py kan brukes til å finne eksisterende avsnittsomdirigeringer.
Putt et anker og lenk til det
Gjør avsnittet til en separat side/mal og enten transkluder til det, eller lenk til det fra foreldresiden; i stedet for å lenke til avsnittet kan man da lenke til den separate siden.

Omdirigeringssider kan kategoriseres ved å legge inn et kategorimerke etter omdirigeringskommandoen. I tilfeller der målet til omdirigeringen er et avsnitt, har det til en viss grad samme effekt som å kategorisere avsnittet: gjennom omdirigeringen vil kategorisiden lenke til avsnittet. Med mindre en uttrykkelig lenke brukes, lenker imidlertid ikke avsnittssiden til kategorien. På kategorisiden vises omdirigeringer med klassen redirect-in-category, så de kan vises i f.eks. i kursiv; dette kan defineres i MediaWiki:Common.css. Se også Wikipedia:Kategorisering av omdirigeringer.

Avsnittsredigering

Avsnitt kan redigeres separat ved å klikke på spesielle redigeringslenker merket "[rediger]" ved overskriften eller ved å høyreklikke på avsnittsoverskriften, avhengig av innstillingene som brukes. Denne funksjonen kalles "avsnittsredigering". (Innstillinger -> Redigering -> "Rediger avsnitt ved hjelp av [rediger]-lenke"). Avsnittsredigering tar deg til en redigeringsside med en URL slik som

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hjelp:Section&action=edit&section=2

Legg merke til at avsnittenes nummer brukes, ikke avsnittenes titler; underavsnitt har et enkelt tall, f.eks. kan avsnitt 2.1 nummereres 3, og avsnitt 3 nummereres som 4, osv. Du kan også skrive URL-er direkte inn i nettleserens adresselinje.

Dette er beleilig hvis redigeringen ikke involverer andre avsnitt og man ikke trenger å ha tekst fra andre avsnitt for hånden under redigeringen (eller hvis man trenger det, kan man åpne avsnittsredigeringslenken i et nytt vindu, eller, hvis man redigerer et avsnitt, åpne den fulle siden i en annet vindu). Avsnittsredigering demper noen problemer med store sider.

__NOEDITSECTION__ hvor som helst på siden vil fjerne redigeringslenkene. Det fjerner likevel ikke avsnittsredigering; URL-en og høyreklikking på seksjonene virker fremdeles.

Man kan sette inn et avsnitt ved å redigere et eksisterende avsnitt og føye til det nye avsnittet før eller etter det eksisterende. Avsnitt kan flettes og slås sammen ved å slette overskriften mellom dem. Legg merke til at den forhåndsutfylte redigeringsforklaringen i disse tilfellene er feil, og må endres eller slettes.

Manglende "Rediger"-lenker

Hvis redigeringslenkene mangler, klikk på "Rediger"-fanen på toppen av siden og klikk "Lagre" uten å gjøre noen endringer. Se Wikipedia:Rense#Hvordan rense.

Føye til et avsnitt på slutten

Snarvei:
WP:+

Navigasjonen på sider fra diskusjonsnavnerommene gir en spesiell lenke merket "+" eller "+", som brukes til å lage et nytt avsnitt på slutten av siden. Sider som har koden__NEWSECTIONLINK__ i wikiteksten viser også denne lenken, uavhengig av navnerom.

URL-en for en slik handling ser slik ut:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Sandkasse&action=edit&section=new.

I dette tilfellet vil det vises en tekstboks med tittelen "Emne:", og innholdet du skriver i den vil bli navnet på den nye avsnittsoverskriften. Det er ingen inputboks for redigeringsforklaringen, det opprettes automatisk. Ikke rediger det siste eksisterende avsnittet for å lage et nytt, fordi det vil føre til en villedende redigeringsforklaring som skjuler opprettelsen av avsnittet og kan også forgjeves tiltrekke oppmerksomheten mot det forrige avsnittet.

Se også lenke fra en redigeringsforklaring til et avsnitt, "Post en kommentar"-funksjonen

Redigering før første seksjon

Som standard er det ingen lenke for å redigere innledende avsntt på en side, så hele siden må redigeres. Redigering av innledende avsnitt kan slås på i brukerinnstillingene: Tilleggsfunksjoner -> Redigering -> Ingress: Legg til en arkfane for å redigere den innledende ingressen (0-seksjonen) til en innholdside.

Forhåndsvisning

Forhåndsvisningen i avsnittsredigeringen viser ikke alltid det samme som den tilsvarende delen av den fulle siden, hvis f.eks. et bilde fra forrige avsnitt trenger seg inn i avsnittet det er snakk om. Dessuten blir vanligvis <ref>-er skjult; se #Redigere en fotnote for en løsning.

Redigeringssiden viser listen med maler som brukes på hele siden, dvs. også malene som brukes i andre avsnitt.

Underavsnitt

Underavsnitt er inkludert i avsnittet som redigeres. Avsnittsnummerering er relativ til delen som redigeres, så det relative toppnivået er alltid bare nummer 1, relative underavsnitt har alle numre som starter på 1: 1.1, 1.2 osv. Når man f.eks. redigerer underavsnitt 3.2, blir underavsnitt 3.2.4 nummerert 1.4. Overskriftens formatering er imidlertid i samsvar med det absolutte nivået.

Redigere en fotnote

For å redigere en fotnote generert i et avsnitt som inneholder koden <references />, rediger avsnittet med fotnotemerket som refererer til det, se Hjelp:Fotnoter. Den resulterende teksten i fotnoten er imidlertid ikke vist i en forhåndsvisning, så en hvilken som helst feil brukeren gjør vil ikke oppdages før etter at avsnittet blir lagret via "Lagre siden". En workaround er å midlertidig legge inn en <references /> eller {{reflist}} på slutten av avsnittet før man tar forhåndsvisning. Men etter at du er tilfreds med teksten i referansen som vises i forhåndsvisningen, må denne midlertidige koden fjernes før redigeringen lagres.

Redigere en side med store avsnitt

Hvis en side har meget store avsnitt, eller er meget stor og ikke er inndelt i avnistt, og nettleseren eller internettforbindelsen ikke tillater redigering av et slikt stort avsnitt, kan man likevel:

føye til et avsnitt ved å angi et stort avsnittsnummmer (det spiller ingen rolle om det er for stort); man må imidlertid starte med en blank linje før den nye avsnittsoverskriften
føye til innhold i det siste avsnittet ved å ikke starte med en avsnittsoverskrift; med begrensningene i nettleseren og internettforbindelsen kan man imidlertid ikke tilbakestille dette, eller redigere sin nye tekst

Hvis man kan vise wikiteksten til et stort avsnitt, kan man dele opp siden i mindre avsnitt trinn for trinn ved å føye til ett, og til slutt slette det opprinnelige innholdet (dette kan gjøres ett stort avsnitt om gangen). Slik blir det midlertidig delvis duplisering av innholdet, så det er nyttig å putte en forklaring i redigeringsforklaringen.

Avsnitt innen parserfunksjoner

Hjelp:Redigere avsnitt i inkluderte maler

Avsnitt vs. separate sider vs. transklusjon

Fordeler ved separate sider:

lenker hit-funksjonen
separate redigeringshistorikker
noen malbegrensninger gjelder per side
automatisk omdirigering ved endring av navn
lasting av én liten side er raskere enn lasting av én stor side - men vil lesere helst bruke bare ett avsnitt eller bla gjennom mange av emnets avsnitt? se fordeler ved kombinerte sider
kan puttes i kategorier separat
med Semantic MediaWiki: ha separate annotasjoner

Fordeler ved én kombinert side med avsnitt:

lasting av én kombinert side er raskere og mer bekvemt enn å laste mange oppdelte sider
søking innen én stor side for wikitekst eller med en lokal søkefunksjon er raskere og har fordeler over søking i mange sider ved bruk av nettstedets søkemotor eller en websøkemotor
innholdsfortegnelsen gir bekvem navigasjon
større sannsynlighet for redaksjonelt samarbeid om et konsept sammenlignet med å ha mange definisjoner som trolig redigeres uavhengig
duplikasjon av elementer som er relevant for hver seksjon, slik som navigasjonsmaler og infobokser unngås

Overskrifter

Avsnittsoverskrifter styles med HTML-elementene fra H1 til H6, som definert i MediaWiki CSS. Stilene er:

<h1></h1>: font size 188%; bottom border
<h2></h2>: font size 150%; bottom border
<h3></h3>: font size 132%; bold
<h4></h4>: font size 116%; bold
<h5></h5>: font size 100%; bold
<h6></h6>: font size 80%; bold

Noen lesere kan ha problemer med å skille mellom <h1></h1>, <h2></h2> og <h3></h3>. For å gjøre <h1></h1> og <h2></h2> fete, legg inn dette i Spesial:Min side/skin.css eller Spesial:Min side/common.css:

/* Bold h1 and h2 */
h1, h2 { font-weight: bold; }
.editsection { font-weight: normal; }

Avsnitt for demoen ovenfor

Demo http://a

Dette avsnittet lenkes til fra #Avsnittslenking.

Se også

Stilmanualen

Wikipedia:Prosesser
Artikkeloppretting
Grunnleggende hjelp
Komme i gang med Wikipedia Starte en artikkel Artikkelveiviser Din første artikkel Spire-oppretting
Konsepter og veiledninger
Standard-layout Spire-artikler Innledende seksjon Avsnitt Perfekt artikkel
Utviklingsprosesser
Flytting/navneendring Fletting/integrasjon Kategorisering Ønskelisten Ønskede sider
Metaverktøy og grupper
Spesial:Nye sider Wikipedia:Patruljering Visste du at