Invasjonen av Tibet
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Invasjonen av Tibet | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Den autonome regionen Tibet i Folkerepublikken Kina. Under: Qamdos beliggenhet i kinesisk Tibet. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Folkerepublikken Kina | Tibet | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Mao Zedong Liu Bocheng Zhang Guohua Fan Ming | Ngabö Ngawang Jigme | ||||||
Styrker | |||||||
~40.000 | ~8500 | ||||||
Tap | |||||||
114 drepte og sårede | ~5000 drept eller 180 drepte & sårede | ||||||
Folkerepublikken Kinas invasjon av Tibet eller slaget om Qamdo var et militært felttog utført i 1950 av Folkets frigjøringshær mot Tibet, som hadde vært en de facto uavhengig stat etter Qing-dynastiets fall i 1911, etter flere måneder med mislykkede forhandlinger mellom kineserne og tibetanerne. Felttogets formål var å fange den tibetanske hæren i Qamdo-prefekturet i den østlige delen av Tibet, demoralisere Lhasa-regjeringen og slik presse tibetanerne til å sende forhandlere til Beijing for å anerkjenne kinesisk suverenitet over Tibet. Selve kampene om Qamdo varte fra 6. til 19. oktober 1950. Felttoget endte med at den kinesiske hæren inntok Qamdo, og videre forhandlinger mellom kinesiske og tibetanske representanter førte til at Tibet ble inkorporert i Folkerepublikken Kina som en autonom region gjennom syttenpunktsavtalen for Tibets fredlige frigjøring, som ble undertegnet i oktober 1951. Den tibetanske regjeringa og den lokale sosiale strukturen fortsatte sitt arbeid i Tibet under Folkerepublikken Kina fram til det tibetanske opprøret i 1959, da dalai lama Tenzin Gyatso flyktet i eksil og den tibetanske regjeringen ble oppløst.