Hopp til innhold

VM toppdivisjonen i ishockey for menn 2018

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ishockey-VM 2018
2018 IIHF Ice Hockey World Championship
Arrangement
ArrangørIIHF
Dato4. mai20. mai 2018
Lag i turneringen16
VertslandDanmarks flagg Danmark
VertsbyerKøbenhavn
Herning
Arenaer2
Plasseringer
Mester  Sverige (11. tittel)
Andreplass   Sveits
Tredjeplass  USA
Fjerdeplass Canada
Turneringsstatistikk
Kamper64
Mål384  (6 i snitt)
Tilskuere520 481  (8 133 i snitt)
ToppscorerUSAs flagg Patrick Kane (USA)
(20 poeng)
Most valuable playerUSAs flagg Patrick Kane (USA)
Navigasjon
2017 2019
Ishockey
Ishockey-VM 2018
Turneringer
Toppdivisjonen
Divisjon I
Divisjon II
Divisjon III
Forrige 2017 2019 Neste

VM toppdivisjonen i ishockey for menn 2024 ble arrangert i København og Herning i Danmark fra 4. til 20. mai 2024. Det var det 82. verdensmesterskapet i ishockey arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF). I toppdivisjonen deltok 16 lag fordelt på to grupper med åtte lag hver der de fire beste i hver gruppe gikk videre til kvartfinale. Sverige var regjerende verdensmestere.

Sverige vant mesterskapet for andre år på rad og ellevte gang i historien etter å ha slått Sveits 3–2 på straffeslag i finalen. Sveits ledet to ganger i selve kampen, og åpnet best i straffekonkurransen.[1] Sven Andrighetto scoret på Sveits sitt første forsøk før Oliver Ekman-Larsson scoret på svenskenes tredje forsøk. Filip Forsberg ordnet svensk scoring før Anders Nilsson reddet straffen til Nino Niederreiter og sikret svensk seier.[1] Finalen var en gjentagelse av VM-finalen i 2013.[2] Sveitseren spilte sin tredje finale i historien og vant sitt andre VM-sølv siden 2013, og styrket dermed signalet om at Sveits som hockeynasjon var på fremgang og nærmet seg de såkalte «Big Six».[3] USA tok bronsen etter å ha slått Canada 4–1 i bronsefinale. USAs Patrick Kane ble turneringens poengkonge med 20 målpoeng og turneringens mest verdifulle spiller (MVP).[4][5]

Siden at verdens største profesjonelle ishockeyliga, National Hockey League (NHL), ikke lot sine spillere delta i Vinter-OL 2018 var VM-turneringen mere stjernespekket enn normalt for et VM arrangert i OL-år. Stjerner som Mathew Barzal, Connor McDavid og Ryan O'Reilly (Canada); Sebastian Aho, Mikael Granlund og Mikko Rantanen (Finland); Pavel Datsjuk (Russland); Kevin Fiala, Roman Josi og Nino Niederreiter (Sveits); Elias Pettersson, Rickard Rakell, Mika Zibanejad, Oliver Ekman-Larsson og Filip Forsberg (Sverige); David Krejčí, David Pastrňák og Tomáš Plekanec (Tsjekkia); Leon Draisaitl (Tyskland); og Johnny Gaudreau, Patrick Kane og Dylan Larkin (USA); deltok i turneringen.[6][7]

Danmark, med fem av sju NHL-stjerner i troppen (Frederik Andersen, Oliver Bjorkstrand, Mikkel Bødker, Jannik Hansen og Frans Nielsen), overrasket positivt både sportslig og organisatorisk på hjemmebane.[8][9] Med mål om å nå kvartfinalen slo de Tyskland 3–2 etter straffeslag i åpningskampen, valset over erkerivalen Norge 3–0, og sørget for en av turneringens store skreller da de slo stormakten Finland 3–2.[10][11][12] Men kvartfinalehåpet røk på skuffende vis da de tapte 0–1 til Latvia i siste gruppespillskamp.[13] Innen turneringen var det bekymringer og skepsis til Danmark som førstegangsvert, men turneringen ble en stor suksess.[14] Med et tilskuertall på 526 297 og 353 370 solgte billetter var turneringen det sjuende mest besøkte mesterskapet i historien.[15] Turneringen ga turismeinntekter for 967 millioner DKK, og Danmarks Ishockey Union (DIU) kunne innkassere ett overskudd på nesten 14 millioner DKK.[16]

Sett med norske øyne var turneringen en skuffelse selv om de klarte å forbli i toppdivisjonen. Norge måtte klare seg uten flere store profiler i turneringen og stilte med et svekket lag med sju VM-debutanter.[17] Etter fire strake tap og kun tre poeng på seks kamper var laget i fare for å rykke ned til VM 1. divisjon gruppe A. Landslagstrener Petter Thoresen måtte tåle kritikk underveis i mesterskapet – og særlig etter tapet til Danmark – for lagets dårlige prestasjoner og for laguttaket.[18] Den siste kampen mot Sør-Korea var en ren nedrykksfinale hvor Norge ville forbli i toppdivisjonen med seier i enten ordinær tid eller etter spilleforlengelse.[19] Norge vant 3–0 over Sør-Korea og reddet dermed plassen i toppdivisjonen. En sørkoreansk scoring 50 sekunder ut i første periode sjokkerte nordmennene, men scoringen ble annullert etter at Thoresen tok en «coach's challenge» og videodømming konkluderte at sørkoreanerne var skyldig i interference mot den norske målvakten. Tre scoringer av Tobias Lindström, Thomas Valkvæ Olsen og Jonas Holøs sikret norsk seier.[20][21][22]

Nyopprykkede Sør-Korea, som spilte i toppdivisjonen for første gang noensinne, rykket ned til VM 1. divisjon gruppe A etter sju strake tap.[20] Belarus slet med intern uro og hadde et skuffende mesterskap. [23] Etter en dårlig start på turneringen med tre strake tap til Sverige (0–5), Frankrike (2–6) og Russland (0–6) var det stort press på Belarus for deres tilværelse blant eliten. Landslagstrener Dave Lewis ble sparket midt i turneringen og assistenttrener Sergei Pushkov overtok, men dette var ikke nok for å redde laget.[24] Etter 14 år i toppdivisjonen gikk Belarus på sju strake tap og rykket ned til 1. divisjon gruppe A.[23]

Valg av vertsnasjon

[rediger | rediger kilde]

Søknadsfristen for vertskapet utløp den 1. september 2013. To land hadde lagt inn bud:[25]

Danmark har ikke vært vertskap for VM i ishockey tidligere. Danmark var (per 2014) den høyest rangerte nasjonen på IIHFs verdensranking som ikke hadde arrangert en VM-turnering på høyeste nivå, men hadde tidlere vært vertsnasjon for B-VM (1994 og 1999) og C-VM (1977, 1987 og 1991). Foreslåtte arenaer var den nye Royal Arena i København og Jyske Bank Boxen i Herning.
Latvia arrangerte VM i ishockey for første gang i 2006. Foreslåtte arenaer var Arēna Rīga og en ny sekundær arena som skulle bygges.

Danmark ble tildelt mesterskapet 23. mai 2014 ved IIHFs årskongress i Minsk etter én avstemningsrunde. Budet til Danmark fikk 95 stemmer, mens søknaden til Latvia fikk 12.[26]

Stemmeresultater
Bud Stemmer
Danmarks flagg Danmark   95
Latvias flagg Latvia 12
København
Vertsbyene for ishockey-VM 2018.
Herning
Royal Arena Jyske Bank Boxen
Åpnet: 2017 Åpnet: 2010
Kapasitet: 12 490 Kapasitet: 12 000

I gruppespillet vil 16 lag fordelt på 2 grupper (med 8 lag i hver) spille syv gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Med seier i regulær spilletid vil laget ta 3 poeng, med seier på overtid eller etter straffer vil laget ta 2 poeng og med tap på enten overtid eller straffer ta 1 poeng. Tap i regulær spilletid gir null poeng.[27]

Hvis to lag har like mange poeng, er det innbyrdes oppgjør som er avgjørende. Hvis flere enn 2 lag har like mange poeng avgjøres det ut fra en intern tabell, hvor kun poengene fra deres innbyrdes kamper teller. Følgende kriterer avgjør hvilket av lagene som er best rangert:

  1. Flest poeng.
  2. Beste målforskjell.
  3. Flest antall mål.
  4. Beste resultat mot det nærmeste best rangerte laget utenfor tabellen (1. antall poeng, 2. målforskjell, 3. flest antall mål).
  5. Beste resultat mot det nest best rangerte laget utenfor tabellen (1. antall poeng, 2. målforskjell, 3. flest antall mål).
  6. Plassering på IIHFs verdensranking forut for mesterskapet.

De fire beste lagene i hver gruppe avanserer til kvartfinale. De lagene som blir sist i sin respektive gruppe rykker ned til divisjon IA for 2015. Lagene som kommer på 5.- til 7.-plass har spilt ferdig i årets turnering.

Overtidsperioden spilles med fire mann på hvert lag, og vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). I grunnspillet varer overtidsperioden 5 minutter, i kvart-, semi- og bronsefinale varer den 10 minutter og i finalen 20 minutter. Hvis kampen stadig er uavgjort, avgjøres den på straffeslag, hvor hvert lag velger 3 spillere som skal prøve å score på motstanderens mål på best av 3. Hvis kampen stadig er likt etter de 3 straffeslagene, fortsetter det i sudden death inntil et av lagene scorer (som omtales som «Game Winning Shot», GWS).

Kvalifiserte land til toppdivisjonen

[rediger | rediger kilde]
Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
Vertsnasjon 23. mai 2014 Belarus’ flagg Minsk 1  Danmark
Blant de 14 beste ved
Ishockey-VM 2017
5. – 21. mai 2017 Tysklands flagg Köln
Frankrikes flagg Paris
13  Canada
 Belarus
 Finland
 Frankrike
 Latvia
 Norge
 Russland
 Slovakia
 Sveits
 Sverige
 Tsjekkia
 Tyskland
 USA
Rykket opp fra
VM 2017 1. divisjon gruppe A
23. – 29. april 2017 Ukrainas flagg Kyiv 2  Sør-Korea
 Østerrike
I alt 16

Utdypende artikkel: IIHFs verdensranking

Seedingen i den innledende runden var basert på landenes plassering på IIHF verdensrankingen for 2017 (markert i parentes).[28]

På forhånd var det bestemt at Danmark skulle spille sine kamper i Herning mens Sverige skulle spille sine kamper i København (for å tiltrekke seg mange svenske tilskuere fra Øresundsregionen). Da Sverige og Danmark ut fra verdensrankingen for 2017 endte i samme gruppe, skulle landene spille i hver sin gruppe. Arrangørene kunne omrokkere to lag, hvorav mulighetene var å bytte om på Sverige og Finland eller Danmark og Frankrike. Forskjellige kommersielle interesser (blant annet at Russland ville være for liten for Herning, samt at tilskuere fra Finland, Tyskland, Latvia og Norge ville være mere interessert i å reise til Herning enn russerne), valgte de danske arrangørene å bytte om på Danmark og Frankrike.[28][29]

Gruppe A
(København)
Gruppe B
(Herning)
 Russland (2)  Canada (1)
 Sverige (3)  Finland (4)
 Tsjekkia (6)  USA (5)
 Sveits (7)  Tyskland (8)
 Belarus (10)  Norge (9)
 Slovakia (11)  Latvia (12)
 Frankrike (13)  Danmark (14)
 Østerrike (16)  Sør-Korea (21)

Gruppespill

[rediger | rediger kilde]
Lag KS S OTS OTT T M+ M– MF P Kvalifisering eller nedrykk
 Sverige 7 6 1 0 0 31 9 +22 20 Avanserte til kvartfinalen
 Russland 7 5 0 1 1 32 10 +18 16
 Tsjekkia 7 3 3 0 1 27 15 +12 15
 Sveits 7 3 1 1 2 25 19 +6 12
 Slovakia 7 3 0 2 2 19 20 −1 11
 Frankrike 7 2 0 0 5 13 29 −16 6
 Østerrike 7 1 0 1 5 13 30 −17 4
 Belarus 7 0 0 0 7 8 36 −28 0 Nedrykk til Divisjon I A

Kilde: IIHF.com

Lag KS S OTS OTT T M+ M– MF P Kvalifisering eller nedrykk
 Finland 7 5 0 1 1 38 11 +27 16 Avanserte til kvartfinalen
 USA 7 4 2 0 1 39 16 +23 16
 Canada 7 4 1 1 1 32 12 +20 15
 Latvia 7 3 1 2 1 16 16 0 13
 Danmark 7 3 1 0 3 13 17 −4 11
 Tyskland 7 1 1 2 3 16 20 −4 7
 Norge 7 1 1 1 4 13 31 −18 6
 Sør-Korea 7 0 0 0 7 4 48 −44 0 Nedrykk til Divisjon I A

Kilde: IIHF.com

Sluttspill

[rediger | rediger kilde]

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+02.00.

Utslagstablå

[rediger | rediger kilde]
 
KvartfinalerSemifinalerFinale
 
          
 
17. mai – København
 
 
1A
 Sverige
3
 
19. mai – København
 
4B
 Latvia
2
 
1A
 Sverige
6
 
17. mai – Herning
 
2B
 USA
0
 
2B
 USA
3
 
20. mai – København
 
3A
 Tsjekkia
2
 
1A
 Sverige (e.str.)
3
 
17. mai – København
 
4A
 Sveits
2
 
2A
 Russland
4
 
19. mai – København
 
3B
 Canada (e.s.f.)
5
 
3B
 Canada
2
 
17. mai – Herning
 
4A
 Sveits
3 Bronsefinale
 
1B
 Finland
2
 
20. mai – København
 
4A
 Sveits
3
 
2B
 USA
4
 
 
3B
 Canada
1
 

Kvartfinaler

[rediger | rediger kilde]
17. mai 2018
16:15
Russland 4–5 e.s.f.
(0–1, 2–1, 2–2, 0–1)
 CanadaRoyal Arena, København
Tilskuere: 9 017
Kamprapport
Igor SjestjorkinMålvakterDarcy KuemperDommere:
Østerrikes flagg Mark Lemelin (Østerrike)
Finlands flagg Aleksi Rantala (Finland)
Linjedommere:
USAs flagg Brian Oliver (USA)
Finlands flagg Hannu Sormunen (Finland)
0–104:45 – Parayko (McDavid, Eberle) (PP1)
0–231:51 – Nugent-Hopkins (McDavid, Parayko) (PP1)
Ilja Mikhejev (Anisimov, Zajtsev) – 32:531–2
Barabanov (Dadonov) (EA) – 37:322–2
2–347:11 – Turris (Schwartz)
Andronov (Zajtsev, Sosjnikov) – 48:443–3
3–452:36 – Dubois (Jost)
Anisimov (Grigorenko, Zaitsev) – 54:344–4
4–564:57 – O'Reilly (McDavid, Ekblad) (PP1)
8 minUtvisningsminutter2 min
30Skudd41
17. mai 2018
16:15
USA 3–2
(2–0, 0–2, 1–0)
 TsjekkiaJyske Bank Boxen, Herning
Tilskuere: 4 846
Kamprapport
Keith KinkaidMålvakterPavel FrancouzDommere:
Finlands flagg Mikko Kaukokari (Finland)
Slovakias flagg Jozef Kubuš (Slovakia)
Linjedommere:
Canadas flagg Dustin McCrank (Canada)
Finlands flagg Sakari Suominen (Finland)
Kane (Ryan) – 10:361–0
Atkinson (Bonino, Gaudreau) – 12:192–0
2–124:56 – Řepík (Faksa, Gudas)
2–230:55 – Nečas (Pastrňák, Hronek) (PP1)
Kane (Ryan) – 46:583–2
10 minUtvisningsminutter2 min
31Skudd26
17. mai 2018
20:15
Sverige 3–2
(0–0, 1–1, 2–1)
 LatviaRoyal Arena, København
Tilskuere: 12 490
Kamprapport
Anders NilssonMålvakterElvis MerzļikinsDommere:
USAs flagg Timothy Mayer (USA)
Russlands flagg Konstantin Olenin (Russland)
Linjedommere:
Tysklands flagg Lukas Kohlmüller (Tyskland)
Russlands flagg Aleksandr Otmakhov (Russland)
Forsberg (Kempe, Ekman-Larsson) – 26:361–0
1–131:59 – Bļugers (Ri. Bukarts)
Arvidsson (Ekholm) – 41:492–1
Ekman-Larsson (Kempe, Rakell) (PP1) – 46:273–1
3–250:21 – Balcers (Ķēniņš)
10 minUtvisningsminutter2 min
34Skudd24
17. mai 2018
20:15
Finland 2–3
(1–0, 0–3, 1–0)
 SveitsJyske Bank Boxen, Herning
Tilskuere: 5 634
Kamprapport
Harri SäteriMålvakterLeonardo GenoniDommere:
Tsjekkias flagg Antonín Jeřábek (Tsjekkia)
USAs flagg Stephen Reneau (USA)
Linjedommere:
Russlands flagg Gleb Lazarev (Russland)
Tsjekkias flagg Miroslav Lhotský (Tsjekkia)
Nutivaara (Koivisto, Rantanen) – 07:011–0
1–129:13 – Corvi (Fiala, Niederreiter)
1–232:32 – Vermin (Meier)
1–333:08 – Hofmann (Moser, Fora)
Rantanen (Savinainen, Aho) (PP1) – 48:202–3
0 minUtvisningsminutter8 min
34Skudd27

Semifinaler

[rediger | rediger kilde]
19. mai 2018
15:15
Sverige 6–0
(1–0, 3–0, 2–0)
 USARoyal Arena, København
Tilskuere: 12 490
Kamprapport
Anders NilssonMålvakterKeith KinkaidDommere:
Russlands flagg Roman Gofman (Russland)
Canadas flagg Oliver Gouin (Canada)
Linjedommere:
Canadas flagg Dustin McCrank (Canada)
Canadas flagg Nathan Vanoosten (Canada)
Arvidsson (De la Rose, Forsberg) – 14:431–0
Pääjärvi (Backlund) (SH1) – 27:092–0
Hörnqvist (Backlund, Klingberg) (PP1) – 30:053–0
Janmark-Nylén (Rakell) – 30:164–0
Arvidsson (Zibanejad) (ENG) – 51:075–0
Kempe (Backlund) – 57:016–0
14 minUtvisningsminutter6 min
20Skudd41
19. mai 2018
19:15
Canada 2–3
(0–1, 1–1, 1–1)
 SveitsRoyal Arena, København
Tilskuere: 12 166
Kamprapport
Darcy KuemperMålvakterLeonardo GenoniDommere:
Finlands flagg Mikko Kaukokari (Finland)
Slovakias flagg Jozef Kubuš (Slovakia)
Linjedommere:
Tsjekkias flagg Miroslav Lhotský (Tsjekkia)
USAs flagg Brian Oliver (USA)
0–118:41 – Scherwey (Untersander, Kukan)
Horvat (Dubois, Pageau) – 27:201–1
1–229:40 – Hofmann (Fiala, Andrighetto) (PP1)
1–344:14 – Haas (Andrighetto, Diaz) (PP1)
Parayko (McDavid, Schenn) (EA) – 57:532–3
6 minUtvisningsminutter2 min
45Skudd17

Bronsefinale

[rediger | rediger kilde]
20. mai 2018
15:45
Bronsemedalje USA 4–1
(0–0, 1–1, 3–0)
 CanadaRoyal Arena, København
Tilskuere: 12 111
Kamprapport
Keith KinkaidMålvakterCurtis McElhinneyDommere:
Flagget til Finland Mikko Kaukokari (Finland)
Flagget til Slovakia Jozef Kubuš (Slovakia)
Linjedommere:
Det tsjekkisk flagget Miroslav Lhotský (Tsjekkia)
Flagget til Finland Sakari Suominen (Finland)
Kreider (Larkin, DeBrincat) (PP1) – 26:401–0
1–138:06 – Vlasic (Horvat, Turris)
Bonino (Kane) (PP1) – 53:212–1
Lee (McAvoy) (ENG) – 57:453–1
Kreider (ENG) – 58:184–1
4 minUtvisningsminutter14 min
37Skudd25
20. mai 2018
20:15
Gullmedalje Sverige 3–2 e.str.
(1–1, 1–1, 0–0, 0–0)
(Str.konk.: 1–0)
 Sveits SølvmedaljeRoyal Arena, København
Tilskuere: 12 490
Kamprapport
Anders NilssonMålvakterLeonardo GenoniDommere:
Russlands flagg Roman Gofman (Russland)
Canadas flagg Oliver Gouin (Canada)
Linjedommere:
Russlands flagg Gleb Lazarev (Russland)
Canadas flagg Nathan Vanoosten (Canada)
0–116:38 – Niederreiter (Josi, Fiala)
Nyquist (Ekholm) – 17:541–1
1–223:13 – Meier (Corvi, Josi) (PP1)
Zibanejad (Ekman-Larsson) (PP1) – 34:532–2
 
Zibanejad Bom (til venstre for målet)
Rakell Bom (reddet av målvakten)
Ekman-Larsson Mål
Forsberg (GWS) Mål
Straffeslagskonkurranse
0–1
0–1
1–1
2–1
2–1
 
Mål Andrighetto
Bom (reddet av målvakten) Fiala
Bom (reddet av målvakten) Corvi
Bom (til venstre for målet) Haas
Bom (reddet av målvakten) Niederreiter
4 minUtvisningsminutter10 min
38Skudd27

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Lucas Aykroyd (20. mai 2018). «Tre Kronor golden again!» (på engelsk). IIHF.com. Besøkt 24. november 2024. 
  2. ^ Andy Potts (20. mai 2018). «A golden rematch» (på engelsk). IIHF.com. Besøkt 24. november 2024. 
  3. ^ Martin Merk (23. mai 2018). «Generation conquerors» (på engelsk). IIHF.com. Besøkt 24. november 2024. 
  4. ^ Andy Potts (20. mai 2018). «Bronze for Team USA» (på engelsk). IIHF.com. Besøkt 24. november 2024. 
  5. ^ Andrew Podnieks (20. mai 2018). «Kane named MVP, attendance 7th all time» (på engelsk). IIHF.com. Besøkt 24. november 2024. 
  6. ^ Bo Bentsen (4. mai 2018). «8 store VM-stjerner, du skal holde øje med» (på dansk). TV2.dk. Besøkt 24. november 2024. 
  7. ^ Johan Haarløv (4. mai 2018). «De tjener halve milliarder og scorer mål på stribe: Her er VM’s stjerner» (på dansk). DR.dk. Besøkt 24. november 2024. 
  8. ^ Kristian Pedersen (15. februar 2017). «VM i Danmark skal gøre ishockey til en nationalsport» (på dansk). TV2.dk. Besøkt 24. november 2024. 
  9. ^ Nick Pedersen (9. mai 2018). «Dansk ishockeyekspert: "Vi når kvartfinalen"» (på dansk). IIHF.com. Besøkt 24. november 2024. 
  10. ^ John Sanful (9. mai 2018). «Vildt: Danmark chokerer mod Finland» (på dansk). IIHF.com. Besøkt 24. november 2024. 
  11. ^ Jacob Qvirin Petersen (9. mai 2018). «Danmark leverer VM-sensation mod Finland» (på dansk). TV2.dk. Besøkt 24. november 2024. 
  12. ^ Nick Pedersen (15. mai 2018). «Klar opskrift på dansk kvartfinaledeltagelse» (på dansk). IIHF.com. Besøkt 24. november 2024. 
  13. ^ Jonas Wikborg (15. mai 2018). «Dansk sjokk-exit i VM på hjemmebane» (på norsk). VG.no. Besøkt 24. november 2024. 
  14. ^ Martin Merk (19. mai 2018). «En fornemmelse af hygge til VM» (på dansk). IIHF.com. Besøkt 24. november 2024. 
  15. ^ «Her er tilskuertallet - drømmen gik i opfyldelse» (på dansk). IIHF.com. 22. mai 2018. Besøkt 24. november 2024. 
  16. ^ «VM i ishockey: Turister lagde 967 millioner kroner i Danmark» (på dansk). Ishockey.dk. 29. november 2018. Besøkt 24. november 2024. 
  17. ^ Morten Stenberg og Ali Iqbal Tahir (29. november 2018). «Norge før hockey-VM: – Vi er et svekket lag» (på norsk). NRK.no. Besøkt 24. november 2024. 
  18. ^ Sander Englund Smørdal (11. mai 2018). «Stjernespiller kritisk etter VM-fiasko: – Fjollete, kontrer landslagssjefen» (på norsk). TV2.no. Besøkt 24. november 2024. 
  19. ^ Elin Flaglien (14. mai 2018). «Slik skal Norge vinne nedrykks-finalen» (på norsk). TV2.no. Besøkt 24. november 2024. 
  20. ^ a b John Sanful (14. mai 2018). «Norge sender Korea mod nedrykning» (på dansk). IIHF.com. Besøkt 24. november 2024. 
  21. ^ Vegard Aulstad, Jostein Overvik og Øystein Jarlsbo (14. mai 2018). «Norge reddet VM-plassen: –⁠ Verden hadde rast sammen ved nedrykk» (på norsk). VG.no. Besøkt 24. november 2024. 
  22. ^ Sturla Johannessen (14. mai 2018). «Hockeygutta kan puste lettet ut etter skjebnekampen» (på norsk). TV2.no. Besøkt 24. november 2024. 
  23. ^ a b Lucas Aykroyd (15. mai 2018). «Slovakiet efterlader Hviderusland uden sejr» (på dansk). IIHF.com. Besøkt 24. november 2024. 
  24. ^ Martin Merk (8. mai 2018). «Hviderusland lader træneren gå midt under VM» (på dansk). IIHF.com. Besøkt 24. november 2024. 
  25. ^ «Two applicants for 2018: Denmark, Latvia vying to host men's World Championship» (på engelsk). IIHF.com. 20. september 2013. Besøkt 10. mai 2017. 
  26. ^ «To Denmark in 2018: Copenhagen becomes first-time host» (på engelsk). IIHF.com. 23. mai 2014. Arkivert fra originalen 26. april 2017. Besøkt 10. mai 2017. 
  27. ^ «Tournament Format» (på engelsk). Tournament Format – Official Website for the 2017 Ice Hockey World Championship. Arkivert fra originalen 2. august 2017. Besøkt 5. mai 2017. 
  28. ^ a b «Groups for 2018: Denmark in Herning, Sweden in Copenhagen» (på engelsk). 2018.IIHFworlds.com. 22. mai 2017. Besøkt 22. mai 2017. 
  29. ^ «VM 2018: Et godt bud på Danmarks pulje» (på dansk). Faceoff.dk. 22. mai 2017. Arkivert fra originalen 22. juli 2017. Besøkt 22. mai 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata