Sveriges herrelandslag i ishockey
| Sverige | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Forbund | Svenska Ishockeyförbundet | ||
| Overordnet forbund | Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) | ||
| Kallenavn | Tre Kronor | ||
| Stiftet | 1920 | ||
| Flest kamper | Jörgen Jönsson (285) | ||
| Flest poeng | Sven Tumba (186) | ||
| Hjemmebane | Avicii Arena Stockholm i Sverige | ||
| Lagfarger | |||
 | |||
| Støtteapparat | |||
| Landslagstrener |  Sam Hallam | ||
| Assistenttrener | Josef Boumedienne Stefan Klockare Nicklas Rahm | ||
| IIHFs verdensranking | |||
| Seneste plassering | 6  (28. mai 2023) | ||
| Beste plassering | 1 (første gang 2006) | ||
| Dårligste plassering | 7 (2021) | ||
 Olympiske leker | |||
| Deltakelser | 23 (første i 1920) | ||
| Resultat |  Gull: 2 (1994, 2006) Sølv: 3 (1928, 1964, 2014) Bronse: 4 (1952, 1980, 1984, 1988) | ||
| Canada Cup | |||
| Deltakelser | 5 (første i 1976) | ||
| Resultat |
2. plass (1984) | ||
| World Cup i ishockey | |||
| Deltakelser | 3 (første i 1996) | ||
| Resultat |
Semifinaletap (1996, 2016) | ||
| Verdensmesterskap | |||
| Deltakelser | 62 (første i 1939) | ||
| Resultat |  Gull: 11 (1953, 1957, 1962, 1987, 1991, 1992, 1998, 2006, 2013, 2017, 2018) Sølv: 19 (1928, 1947, 1951, 1963, 1964, 1967, 1969, 1970, 1973, 1977, 1981, 1986, 1990, 1993, 1995, 1997, 2003, 2004, 2011) Bronse: 17 (1952, 1954, 1958, 1965, 1971, 1972, 1974, 1975, 1976, 1979, 1994, 1999, 2001, 2002, 2009, 2010, 2014) | ||
Sveriges herrelandslag i ishockey (populært kalt Tre Kronor) er det nasjonale ishockeylaget til Sverige, og representerer landet i internasjonale ishockeyturneringer. Landslaget blir administrert av Svenska Ishockeyförbundet, som ble opprettet i 1922. Sverige har vært medlem av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) siden 1912.
Laget er et av de mest suksessfulle og meritterte ishockeylandslagene i historien, og har vunnet mange medaljer i både ishockey-VM og vinter-OL, og er de regjerende verdensmesterne. Blant høydepunktene er OL-gullmedaljene i vinter-OL 1994 i Lillehammer og vinter-OL 2006 i Torino. I 2006 ble de det første, og hittil eneste, laget som har vunnet ishockey-VM og vinter-OL samme år, da de vant 3-2 over Finland i finalen i vinter-OL 2006 og slo Tsjekkia 4-0 i finalen i ishockey-VM 2006. Laget anses som en av «Big Seven» eller «syv store», sammen med Canada, Russland, Tsjekkia, USA, Finland og Slovakia.
Sverige toppet IIHFs verdensranking i 2006 og 2007, og er siden seiren i VM 2013 igjen på toppen av verdensrankingen.
Historie
[rediger | rediger kilde]1920–1949: Begynnelsen
[rediger | rediger kilde]Ishockey ble introdusert i Sverige i første halvdel av 1920, og Sveriges første landslag i ishockey deltok i Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Ishockey var demonstrasjonsøvelse i 1920, siden vinter-OL begynte først i 1924. Sverige sendte et lag bestående av et par spillere som hadde spilt ishockey i Tyskland på 1910-årene mens resten var bandyspillere. Laglederen var den amerikanske forretningsmannen Raoul Le Mat. De måtte trene med bandy- og fotballutstyr da det hverken var ishockeykøller eller annet utstyr i Sverige. Den første offisielle landskampen ble spilt mot Belgia den 23. april 1920 i sommer-OL, og endte med svensk 8−0-seier. Sverige endte på en fjerdeplass i turneringen, som ble vunnet av Canada foran USA og Tsjekkoslovakia.
I 1921 vant Sverige ishockey-EM for første gang da de beseiret Tsjekkoslovakia 7-4 på Stockholm stadion. De vant deretter EM-sølv i 1922, EM-gull igjen i 1923 og EM-sølv igjen 1924. I 1928 vant Sverige sin første OL-medalje i ishockey da de tok sølv i St. Moritz i Sveits. Sverige skapte historie i VM 1931 i Krynica i Polen da de som det første laget i historien klarte å stjele poeng fra Canada i et mesterskap der de spilte uavgjort, 0−0. Året etter vant de atter EM-gull. Det svenske landslaget kom ikke markere seg særlig i de etterfølgende VM-turneringene i resten av årtiet.
I ishockey-VM 1938 i Praha ble den kjente svenske landslagsdrakten med «Tre kronor» brukt for første gang i turneringens innledende kamp mot Canada den 12. februar 1938. Inntil da hadde Sverige brukt en gul landslagsdrakt med det svenske flagget på, men den mangeårige lederen i AIK Ishockey Birger Nilsson syntes at den så kjedelig ut i forhold til mange andre lands og klubbers drakter, som enten så morsommere eller tøffere ut. Den historieinteresserte Nilsson likte symbolikken bak Tre Kronor og foreslo at landslaget skulle spille i blå drakter med symbolet på brystet, noe AIK- og den tidligere landslagsmålvakten Herman Carlsson var enig i.[1][2][3]
1949–1963: Gjennombrudd
[rediger | rediger kilde]1949 var gjennombruddsåret for ishockey i Sverige da Stockholm var vertsby for ishockey-VM. Sverige, som hadde slått Canada to ganger kort tid før VM, innledet turneringen på imporende vis ved å slå Finland, Tsjekkoslovakia og Østerrike, spille uavgjort 2-2 mot Canada og slå Sveits. Men tap mot USA og Tsjekkoslovakia i sluttrunden betød at Sverige endte på en fjerdeplass.
Noen år senere lyktes det Sverige å vinne tre VM-gull, dog med fravær USA, Canada og Tsjekkoslovakia i 1953, USA og Canada i 1957 samt Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia i 1962. I VM i 1953 i Sveits var USA og Canada ikke velkomne i turneringen etter et skandaleslagsmål, mens Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert etter at de reiste hjem midt i turneringen grunnet president Klement Gottwalds død. I VM 1957 i Moskva vant Sverige ved å spille uavgjort 4–4 mot Sovjetunionen. I VM i Colorado, USA klarte Sverige for første gang å slå Canada i en VM-kamp med seierssiffrene 5–3. Sverige fortsatte turneringen på strålende vis og vant til sist VM-gullet.
1963–1987: Sovjetisk dominans
[rediger | rediger kilde]I 1963 skulle Sverige arrangere VM, og var nære på å vinne gull på hjemmebane, men tapte på målstreken. Inntil den siste dagen av turneringen ledet et ubeseiret svensk lag, som tidigere blant annet hadde beseiret Sovjetunionen med 2–1. Men den siste dagen tapte Sverige 2–3 mot Tsjekkoslovakia, og med bedre målforskjell kunne Sovjetunionen dermed med en 4–2 seier over Canada sikre sitt tredje VM-gull.
For Sovjetunionen var denne VM-seieren starten på en periode med fullstendig sovjetisk dominans, og det var den første av ni verdensmesterskapstitler på rad, fra 1963 til 1971. Fra slutten av 1960-tallet til slutten av 1980-tallet var det kun Tsjekkoslovakia som kunne yte regelmessig motstand mot Sovjetunionen og kjempe om gullet i VM og OL. Situasjonen ble i løpet av 1970- og 1980-tallet ytterligere forverret ved at flere og flere spillere forlot Sverige til fordel for spill i National Hockey League (NHL), hvilket betød at Sverige ikke lengre kunne hevde seg i den ypperste verdenseliten. I 1981 gikk Sverige på sitt største VM-nederlag da de tapte 1-13 Sovjetunionen.
Til tross for dette klarte Sverige å vinne flere sølv- og bronsemedaljer i VM og OL (oftest bak Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia) samt en andreplass i Canada Cup 1984.
1987–1998: Tilbake blant den ytterste verdenseliten
[rediger | rediger kilde]I 1987 klarte Sverige på høyst sensasjonelt vis å vinne VM i Wien. Sverige hadde, sammen med Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og Canada, kvalifisert seg til den avgjørende medaljerunden, og etter at Sverige spilt uavgjort mot Tsjekkoslovakia (3-3) skulle de den 3. mai spille mot Sovjetunionen (som hadde spilt uavgjort 0-0 mot Canada). Med kun et og et halvt minutt igjen av kampen ledet Sovjetunionen 2-1 over Sverige og var på vei mot å vinne gull atter en gang, og mot den beryktede sovjetiske KLM-rekka hadde svenskene svart med en rekke bestående av Bengt-Åke Gustafsson, Håkan Loob og Tomas Sandström samt backparet Tommy Albelin og Anders Eldebrink.[4]
Gustafsson fikk pucken fra Eldebrink og skøytet fra egen sone inn i midtsonen hvor han skjøt pucken til Albelin som sendte den videre til Loob, som sto foran det sovjetiske målet. Da han ble tacklet av Kasatonov gjorde Loob en bakhåndspasning som overrasket hele det sovjetiske forsvaret. Med hele det sovjetiske forsvaret posisjonert omkring Loob kunne Sandström skyte pucken inn i et nesten tomt mål. Svenskene hadde utspilt det sovjetiske forsvaret og utliknet til 2-2 med 1 minutt og 21 sekunder igjen av kampen. Med en svensk 9-0-seier over Canada og en sovjetisk 2-1-seier over Tsjekkoslovakia betød det at Sverige hadde vunnet sitt første VM-gull på 25 år og var tilbake i verdenseliten.[4] Etter gullet fikk landslaget tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje. Juryen uttalte at seieren var «en bragd av högsta karat».[5]
I kjølvannet av østblokkens kollaps vant Sverige også VM-gull i 1991 i Finland og 1992 i Tsjekkoslovakia. I 1991 var Sverige i medaljerunden sammen med Sovjetunionen, USA og Canada. Vinneren av den siste avgjørende kampen mellom Sverige og Sovjetunionen ville bli verdensmester; ble det uavgjort ville Canada stikke av med gullmedaljene. Med kun minutter igjen av kampen scoret 20-årige Mats Sundin det avgjørende 2-1-målet som sikret Sverige sin andre VM-seier på 5 år.[6] I 1992 vant Sverige gullet etter å ha beseiret Finland 5-2 i den første reelle finalekampen etter at et elimineringsformat hadde erstattet den gamle medaljerunden (som var en round robin).[7]
Deres neste store suksess kom i vinter-OL 1994 i Lillehammer. Finalekampen ble spilt mellom Canada, som ville vinne sitt første OL-gull siden 1952, og Sverige, som aldri tidligere hadde vunnet OL-gull. Etter 60 minutter var stillingen 2-2, og etter en 10 minutters overtidsperiode som endte målløs skulle kampen avgjøres med en straffeslagskonkurranse. Begge lag scoret to ganger på de første fire av fem forsøkene, hvilket betød at den siste som scoret for sitt lag avgjorde finalen og sikret OL-gullet. Peter Forsberg ville score det historiske avgjørende målet i straffeslagskonkurransen da han lurte målvakt Corey Hirsch ved å skøyte til den ene siden av målet mens han med én arm på køllen la pucken i den andre siden av målet. Sverige hadde dermed vunnet sitt første OL-gull i historien.[8]
I VM 1995 på hjemmebane var Sverige atter en gang favoritter til å vinne finalen mot Finland, og hadde til og med skrevet kampsangen «Den glider in» framført av dansebandssangeren Nick Borgen. Finalen skulle vise seg å være en stor skuffelse da de tapte 1-4 til Finland, som sikret sitt første VM-gull noensinne. I VM 1998 i Sveits fikk Sverige imidlertid sin revansj da de slo Finland i finalen (best av 2) og sikret sitt syvende VM-gull.
1998–2005: Nedtur og skuffelser
[rediger | rediger kilde]
2006–dags dato
[rediger | rediger kilde]Sverige begynte igjen i 2006 å spille bedre i internasjonale turneringer. I vinter-OL i Torino havnet Sverige igjen på tronen da de vant OL-gull for andre gang etter å ha slått Finland 3−2 i finalen. Det avgjørende målet ble scoret av Niklas Lidström ni sekunder i tredje periode med slagskudd i krysset. Den svenske suksessen fortsatte da Sverige i ishockey-VM i 2006 i Latvia da de vant VM-gull etter en 4-0-seier over regjerende verdensmester, Tsjekkia. Sverige ble dermed også det første hockeylandslaget i historien til å vinne både OL-gull og VM-gull i samme sesong.
Derimot ville de ende på en skuffende fjerdeplass i både 2007 og 2008, med tap i bronsefinalene. I VM i 2009 brøt Sverige forbannelsen og vant bronsemedalje etter å ha slått USA 4−2 i bronsefinalen. Året etter var de nære ved å nå finalen da de ledet 2−1 over Tsjekkia i semifinalen, men en utlikning av Karel Rachůnek med 7,5 sekunder igjen av ordinær spilletid sendte kampen ut i overtid og straffeslag, hvor Jan Marek scoret det avgjørende vinnermålet. Sverige vant dermed igjen bronsefinalen for andre gang på rad, denne gang over Tyskland. VM-turneringen i 2011 ville bli en skuffelse for Sverige av flere grunner. Først tapte de på sensasjonelt vis 4−5 etter straffeslag mot Norge. De reiste seg etter sjokktapet og nådde finalen, hvor de kollapset og tapte mot Finland. I VM i 2012 havnet de på en sjetteplass etter at de ble slått ut i kvartfinalen mot Tsjekkia (hvor M. Michálek scoret det avgjørende 4−3-målet med 29 sekunder igjen av ordinær spilletid).
I 2013 vant Sverige endelig gullmedalje igjen etter 7 år. Det svenske laget innledet turneringen dårlig etter å ha slitt offensivt og bare scoret seks mål på sine tre første kamper. Laget fikk dog et kollektivt oppsving da Sedin-brødrene (Henrik og Daniel) sluttet seg til troppen etter at Vancouver Canucks hadde blitt slått ut av Stanley Cup-sluttspillet. I finalen beseiret de Sveits (som på overraskende vis hadde gått ubeseiret gjennom turneringen fram til finalen) 5–1. Sverige vant dermed sin niende VM-gullmedalje og ble dermed det første laget til å vinne ishockey-VM på hjemmebane siden Sovjetunionen i 1986.
Resultater i mesterskap
[rediger | rediger kilde]
Olympiske leker
[rediger | rediger kilde]- 1920 – 4.-plass
- 1924 – 4.-plass
- 1928 –
Sølv - 1932 – Deltok ikke
- 1936 – 5.-plass
- 1948 – 4.-plass
- 1952 –
Bronse - 1956 – 4.-plass
- 1960 – 5.-plass
- 1964 – Sølv
- 1968 – 4.-plass
- 1972 – 4.-plass
- 1976 – Deltok ikke
- 1980 – Bronse
- 1984 – Bronse
- 1988 – Bronse
- 1992 – 5.-plass
- 1994 –
Gull - 1998 – 5.-plass
- 2002 – 5.-plass
- 2006 – Gull
- 2010 – 5.-plass
- 2014 – Sølv
Canada Cup
[rediger | rediger kilde]- Canada Cup 1976 – 6.-plass
- Canada Cup 1981 – 5.-plass
- Canada Cup 1984 – Tapte finalen
- Canada Cup 1987 – Tapte semifinalen
- Canada Cup 1991 – Tapte semifinalen
World Cup i ishockey
[rediger | rediger kilde]- World Cup 1996 – Tapte semifinalen
- World Cup 2004 – Tapte kvartfinalen
Europamesterskap
[rediger | rediger kilde]Ishockey-EM ble arrangert i perioden 1910–1932. Fra 1933 til 1991 ble det utdelt EM-medaljer til de tre beste europeiske landslag i Verdensmesterskapet i ishockey og Olympiske vinterleker (kun frem til 1976). I europamesterskapet telte kampene mellom de europeiske lagene i det innledende gruppespillet.
- 1921 –
Gull - 1922 –
Sølv - 1923 – Gull
- 1924 – Sølv
- 1925 – Deltok ikke
- 1926 – Deltok ikke
- 1927 – Deltok ikke
- 1928 – Deltok ikke
- 1929 – Deltok ikke
- 1930 – Deltok ikke
- 1931 – 4.-plass
- 1932 – Gull
- 1933 – Deltok ikke
- 1934 – Deltok ikke
- 1935 – 4.-plass
- 1936 – 4.-plass
- 1937 – 9.-plass
- 1938 – 4.-plass
- 1939 – Deltok ikke
- 1947 – Sølv
- 1948 –
Bronse - 1949 – Sølv
- 1950 – Bronse
- 1951 – Gull
- 1952 – Gull
- 1953 – Gull
- 1954 – Sølv
- 1955 – Bronse
- 1956 – Sølv
- 1957 – Gull
- 1958 – Sølv
- 1959 – Bronse
- 1960 – Bronse
- 1961 – Bronse
- 1962 – Gull
- 1963 – Sølv
- 1964 – Sølv
- 1965 – Bronse
- 1966 – 4.-plass
- 1967 – Sølv
- 1968 – Bronse
- 1969 – Sølv
- 1970 – Sølv
- 1971 – Bronse
- 1972 – Bronse
- 1973 – Sølv
- 1974 – Bronse
- 1975 – Bronse
- 1976 – Bronse
- 1977 – Sølv
- 1978 – Bronse
- 1979 – Bronse
- 1981 – Sølv
- 1982 – Bronse
- 1983 – Bronse
- 1985 – 4.-plass
- 1986 – Sølv
- 1987 – 4.-plass
- 1989 – Bronse
- 1990 – Gull
- 1991 – Sølv
Verdensmesterskap
[rediger | rediger kilde]- 1930 – Deltok ikke
- 1931 – 6.-plass
- 1933 – Deltok ikke
- 1934 – Deltok ikke
- 1935 – 5.-plass
- 1937 – 10.-plass
- 1938 – 5.-plass
- 1939 – Deltok ikke
- 1947 – Sølv
- 1949 – 4.-plass
- 1950 – 5.-plass
- 1951 – Sølv
- 1953 – Gull
- 1954 – Bronse
- 1955 – 5.-plass
- 1957 – Gull
- 1958 – Bronse
- 1959 – 5.-plass
- 1961 – 4.-plass
- 1962 – Gull
- 1963 – Sølv
- 1965 – Bronse
- 1966 – 4.-plass
- 1967 – Sølv
- 1969 – Sølv
- 1970 – Sølv
- 1971 – Bronse
- 1972 – Bronse
- 1973 – Sølv
- 1974 – Bronse
- 1975 – Bronse
- 1976 – Bronse
- 1977 – Sølv
- 1978 – 4.-plass
- 1979 – Bronse
- 1981 – Sølv
- 1982 – 4.-plass
- 1983 – 4.-plass
- 1985 – 6.-plass
- 1986 – Sølv
- 1987 – Gull
- 1989 – 4.-plass
- 1990 – Sølv
- 1991 – Gull
- 1992 – Gull
- 1993 – Sølv
- 1994 – Bronse
- 1995 – Sølv
- 1996 – 6.-plass
- 1997 – Sølv
- 1998 – Gull
- 1999 – Bronse
- 2000 – 7.-plass
- 2001 – Bronse
- 2002 – Bronse
- 2003 – Sølv
- 2004 – Sølv
- 2005 – 4.-plass
- 2006 – Gull
- 2007 – 4.-plass
- 2008 – 4.-plass
- 2009 – Bronse
- 2010 – Bronse
- 2011 – Sølv
- 2012 – 6.-plass
- 2013 – Gull
- 2014 – Bronse
Mesterskapsstatistikk
[rediger | rediger kilde]Olympiske leker
[rediger | rediger kilde]
Drakter
[rediger | rediger kilde]| VM 2006–2009 | OL 2010 til dags dato | Vinter-OL 2014 |
|---|---|---|
.png) |
 |
|
Trenerstab
[rediger | rediger kilde]| Posisjon | Navn | Fødselsdato |
|---|---|---|
| General manager | Tommy Boustedt |
5. mai 1959 |
| Lagleder | Putte Köhler |
20. april 1957 |
| Landslagstrener | Pär Mårts |
30. april 1953 |
| Assisterende trener | Peter Popovic |
10. februar 1968 |
| Assisterende trener | Stefan Ladhe |
14. juni 1969 |
| Assisterende trener | Rikard Grönborg |
8. juni 1968 |
| Lege | Björn Waldebäck |
13. januar 1969 |
| Kilde: www.swehockey.se | ||
| Navn | År |
|---|---|
 Raoul Le Mat |
1920 |
| Ruben Rundqvist Erik Gustafsson |
1924 |
| Viking Harbom Sten Mellgren |
1928 |
| Viking Harbom |
1931 |
| Carl Abrahamsson Viking Harbom |
1935 |
 Vic Lindquist |
1936 |
| Carl Abrahamsson |
1937 |
| Viking Harbom |
1938 |
| Sten Ahner |
1947 |
| Sven Bergqvist |
1948–1949 |
| Frank Trottier |
1950 |
| Folke «Masen» Jansson Herman Carlsson |
1951–1952 |
| Folke «Masen» Jansson |
1953 |
| Folke «Masen» Jansson Herman Carlsson |
1954 |
| Herman Carlsson |
1955 |
| Folke «Masen» Jansson |
1956–1957 |
 Ed Reigle |
1958–1960 |
| Arne Strömberg |
1960–1971 |
 Billy Harris |
1971–1972 |
| Kjell Svensson |
1973–1974 |
| Ronald Pettersson |
1975 |
| Hans Lindberg |
1976–1978 |
| Tommy Sandlin |
1979–1980 |
| Bengt Ohlson |
1981 |
| Anders Parmström |
1982–1984 |
| Leif Boork |
1985 |
| Curt Lindström |
1986 |
| Tommy Sandlin |
1987–1990 |
| Conny Evensson |
1991–1992 |
| Curt Lundmark |
1993–1995 |
| Kent Forsberg |
1996–1998 |
| Sune Bergman Staffan Lundh |
1999 |
| Staffan Lundh Hardy Nilsson |
2000 |
| Hardy Nilsson |
2001–2005 |
| Bengt-Åke Gustafsson |
2005–2010 |
| Pär Mårts |
2011– |
Laget
[rediger | rediger kilde]Spillerstall under vinter-OL 2014
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 2014 – Menn – Tropper
| Nr. | Navn | Fødselsdato | KP | M | A | P | STR | +/– | Klubb | Liga | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 3 | Oliver Ekman-Larsson | 17. juli 1991 (22 år) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | Phoenix Coyotes
|
NHL | |
| 4 | Niklas Hjalmarsson | 6. juni 1987 (26 år) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | Chicago Blackhawks
|
NHL | |
| 7 | Henrik Tallinder | 10. januar 1979 (35 år) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | Buffalo Sabres
|
NHL | |
| 23 | Alexander Edler | 21. april 1986 (27 år) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | Vancouver Canucks
|
NHL | |
| 27 | Johnny Oduya | 1. oktober 1981 (32 år) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | Chicago Blackhawks
|
NHL | |
| 52 | Jonathan Ericsson | 2. mars 1984 (29 år) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | Detroit Red Wings
|
NHL | |
| 55 | Niklas Kronwall − A | 12. januar 1981 (33 år) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | Detroit Red Wings
|
NHL | |
| 65 | Erik Karlsson | 31. mai 1990 (23 år) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | Ottawa Senators
|
NHL | |
| Nr. | Navn | Fødselsdato | KP | S | T | MIN | SPM | MM | SO | R% | GMM | Klubb | Liga |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Jhonas Enroth | 25. juni 1988 (25 år) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | Buffalo Sabres
|
NHL |
| 30 | Henrik Lundqvist | 2. mars 1982 (31 år) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | New York Rangers
|
NHL |
| 50 | Jonas Gustavsson | 24. oktober 1984 (29 år) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | Detroit Red Wings
|
NHL |
Landslagskapteiner
[rediger | rediger kilde]Kjente spillere
[rediger | rediger kilde]- Daniel Alfredsson
- Nicklas Bäckström
- Loui Eriksson
- Peter Forsberg
- Johan Franzén
- Bengt-Åke Gustafsson
- Sven «Tumba» Johansson
- Jörgen Jönsson
- Niklas Kronwall
- Nicklas Lidström
- Håkan Loob
- Henrik Lundqvist
- Tord Lundström
- Michael Nylander
- Ronald Pettersson
- Thomas Rundqvist
- Börje Salming
- Tommy Salo
- Ulf Samuelsson
- Daniel Sedin
- Henrik Sedin
- Tommy Sandlin
- Ulf Sterner
- Mats Sundin
- Lennart Svedberg
- Håkan Södergren
- Henrik Tallinder
- Mats Waltin
- Henrik Zetterberg
- Mats Åhlberg
Spillere i fet er fortsatt aktive på landslaget.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tre Kronor – efter tråkig tröja» (på svensk). Sveriges Radio. 1. november 2010. Besøkt 20. mai 2015.
- ^ Anders Feltenmark. «Tre Kronor en poppis 76-åring» (på svensk). Hockey Sverige. Arkivert fra originalen 17. april 2015. Besøkt 20. mai 2015.
- ^ «Championnats du monde 1938» (på fransk). Hockey Archives. Besøkt 20. mai 2015.
- ^ a b «Amid turmoil, Sweden wins first gold in a quarter of a century» (på engelsk). Det internasjonale ishockeyforbundet. Besøkt 12. januar 2014.
- ^ SvD. «Bragdmedaljörer genom tiderna». SvD.se. Besøkt 23. januar 2016.
- ^ «Sundin’s marvellous goal ends Soviet Union’s hockey era» (på engelsk). Det internasjonale ishockeyforbundet. Besøkt 12. januar 2014.
- ^ Anders Feltenmark (1. mai 2015). «NOSTALGI: När det ”sämsta Tre Kronor-laget någonsin” vann VM-Guld – i Prag» (på svensk). Hockey Sverige. Besøkt 20. mai 2015.
- ^ «“Foppa” – The goal, the stamp & Sweden’s first Olympic gold» (på engelsk). Det internasjonale ishockeyforbundet. Besøkt 12. januar 2014.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Herrelandslag underlagt det internasjonale ishockeyforbundet | ||
|---|---|---|
| Elite |  | |
| Divisjon I | ||
| Divisjon II | ||
| Divisjon III | ||
| Divisjon IV | ||
| Urangerte | ||
| Suspenderte | ||
| Nasjoner som søker medlemskap i IIHF | ||
| Tidligere nasjoner | ||