Hopp til innhold

Jacques Paul Migne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacques Paul Migne
Født5. sep. 1800[1][2][3]Rediger på Wikidata
Saint-Flour[4]
Død24. okt. 1875[5][6][2]Rediger på Wikidata (75 år)
Paris[4]
BeskjeftigelseForlegger, journalist, avisutgiver, katolsk prest (1824–), oversetter, teolog, bibliograf Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de Montrouge

Jacques Paul Migne (født 25. oktober 1800 i Saint-Flour i Cantal, død 24. oktober 1876 i Paris) var en fransk katolsk prest, teolog, forlegger og utgiver av kirkefedrenes skrifter.

Liv ogvirke

[rediger | rediger kilde]

Jacques Paul Migne studerte teologi i Orléans, og virket så i bispedømmet Orléans i menigheten i Puiseaux i bispedømmet Orléans. Der ble hans kompromissløse ultrakatolske roialisme ikke vel mottatt av de stelige lokalpatrioter og av dem som støttet den nye regjering under Louis Philippe, «borgerkongen».[trenger referanse]

Han kom deretter til erkebispedømmet Paris, der han startet et teologisk tidsskrift, L'Univers religieux (senere, under neste redaktør kalt L'Univers).

Forleggervirksomhet, patristikk

[rediger | rediger kilde]

I 1836, i pariserkvarteret Petit Montrouge (da en forstad), grunnla han Imprimerie Catholique, et bokforlag med boktrykkeri som skulle bli umåtelig betydningsfullt[trenger referanse] for den katolske patristikken. Mignes hovedverk ble utgivelsen av kirkefedrene og kirkelærerne, Patrologiae cursus completus.

I årene 1844-1865 utkom i 217 bind de latinske Series latina, fra Tertullianus til pave Innocens III, samt fire bind Indices. I årene 1857-1866 utkom Series graeca i 166 bind, som omfatter den greske kirkelige litteraturen fra de apostoliske fedre til konsilet i Firenze. Denne siste serie foreligger i to utgaver; den ene, fullstendige, gir den greske teksten med latinsk oversettelse på motstående side; den andre gir kun latinsk oversettelse. Også her finnes index. Mignes samlingsverk i patristikk regnes til de klassiske verker i emnet[trenger referanse] - Patrologia Latina og Patrologia Graeca hører sammen med Monumenta Germaniae Historica til de mest omfattende bidrag fra 1800-tallet til patrologien. Mange av tekstene ble ved sisse utgivelser nå for første gang tilgjengelige for den alminnelige katolske klerus.

Migne utga også en hel del andre gigantiske samlingsverk, blant annet et dogmatisk bibliotek, Theologice cursus completus (28 bind, 1840-1845), en samling berømte prekener, Collection intégrale et universelle des orateurs sacrés (102 bind, 1844-1866), samt Encyclopédie théologique, en teologisk encyklopedi i 171 bind.

Vekten av forlagets store produksjon førte til at hans konkurrenter i andre forlag med avtaler med kirkene ble forarget; de mistet deler av sitt klientell.[trenger referanse] Erkebiskopen av Paris, Georges Darboy (som senere ble skutt av kommunardene), forbød Migne å bedrive sine forretningsforetak. På grunn av hans angivelige militante ultrakatolisisme ble han også forbudt å feire messen.

Forlaget hadde også verksteder for orgelbygg, religiøs maleri med flere virksomheter, og ble et av de største privateide forlagene i Frankrike.

I 1868 ødela en brann hele foretaket, men han oppsatte en ny forretning. En stor del av Mignes samlinger ble ødelagt ved brannen, men firmaet Garnier Fréres, som i 1879 kjøpte hans opplag, forsøkte å bøte på tapet.

Utgitte samlinger av Migne

[rediger | rediger kilde]
  • Scripturae Sacrae Cursus Completus (28 bind, 1840-1845)
  • Theologiae Cursus Completus (28 bind, 1840-1845)
  • Démonstrations Evangéliques (20 bind, 1842-1852)
  • Collection Intégrale et Universelle des Orateurs Sacrés (102 bind, 1844-1866)
  • Summa Aurea de Laudibus Beatae Mariae Virginis, coll. J.J. Bourassé (13 bind, 1866-1868)
  • Encyclopédie Théologique (171 bind, 1844-1866)
  • Patrologia
    • Patrologiae Latinae Cursus Completus (217 bind, sammenlagt, 1844-1855), fire bind index (bind 218-221, 1862-1864)
    • Patrologiae Graecae Cursus Completus (latinsk oversettelse 81 bind, 1856-1861; gresk og latin 166 bind, 1857-1866))
  • Samlede verker av blant andre Thomas av Aquino, Teresa av Avila, Joseph de Maistre, Louis de Bonald, Pierre de Bérulle
  • Oppslagsverk i forskjellige emner

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jacques-Paul Migne, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacques-Paul-Migne, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6m92dzs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 119160622, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Минь Жак Поль», besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ BeWeb[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Jacques-Paul Migne, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id migne-jacques-paul, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Ralph Howard Bloch: God's Plagiarist. Being an Account of the Fabulous Industry and Irregular Commerce of the Abbé Migne . Univ. of Chicago Press, Chicago, Ill. 1994, ISBN 0-226-05970-7.
  • Umberto Eco: Mein Migne und der andere. I: U.Eco: Die Kunst des Bücherliebens. Carl Hanser Verlag, München 2009, ISBN 978-3-446-23293-8, S. 93–96. Einführung zu folgenden Ausgaben von R. H. Blochs God's plagiarist:
    • fransk utgave: La plagiaire de Dieu. La fabuleuse industrie de l'Abbé Migne. DuSeuil, Paris 1996, ISBN 2-02-021881-X.
    • italiensk utgave: Il Plagiario di Dio. Sylvestre Bonnard, Mailand 2002, ISBN 88-86842-52-X.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]