Jean-Félix-Albert-Marie Vilnet
| Jean-Félix-Albert-Marie Vilnet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jean Félix Albert Vilnet 8. apr. 1922[1][2]  Chaumont[1][2] | ||
| Død | 23. jan. 2013[1][2] (90 år) Saint-Dié-des-Vosges[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Diakon (1944–), katolsk prest (1944–), universitetslærer, katolsk biskop (1964–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen | ||
Jean-Félix-Albert-Marie Vilnet, kort Jean Vilnet, (1922–2013) var en fransk katolsk biskop, først av Saint-Dié og deretter av Lille.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn, studier
[rediger | rediger kilde]Jean Vilnet var sønn av Georges Vilnet (chef de division de préfecture i Chaumont, og Andréa Lévêque; og vokste opp i denne praktiserende katolske familie.
Jean Vilnet studerte på presteseminar av Langres og i Paris. Han tok doktorgrad ved Institut Catholique de Paris og tok et diplomstudium ved École pratique des hautes études. Så tok han doktorgraden i bibelvitenskap ved Gregoriana i Roma.[3] Han fullførte sin utdannelse i 1949 med lisensiatsgrad i kanonisk rett i Lyon.
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 22. oktober 1944 ble han presteviet for bispedømmet Langres. Fra 1949 til 1957 var han professor i teologi, særlig i eksegese ved den teologiske skole i Langres, og fra 1957 til 1964 i Châlons-sur-Marne.
Biskop av Saint-Dié
[rediger | rediger kilde]I 1964 han utnevnt av pave Paul VI til biskop av Saint-Dié. Han ble bispeviet den 13. desember 1964 av biskopen av Langres, Alfred-Joseph Atton; medkonsekratorer var biskopen av Montauban, Louis-Marie-Joseph de Courrèges d'Ustou, og biskopen av Châlons, René-Joseph Piérard.
Vilnet var deltaker på den tredje og fjerde sesjon av Andre Vatikankonsil.
Den 16. juni 1968 var biskop Vilnet involvert i en alvorlig bilulykke der den andre bilen ble kjørt av Mitt Romney, den fremtidige amerikanske presidenkandidaten.[4]
Han var president for Den franske katolske bispekonferanse fra 1981 til 1987. I løpet av denne perioden grep han spesielt inn i debatten om katolsk utdanning (i sammenheng med Savary-lovforslaget i 1984) og møtte i denne forbindelse republikkens president François Mitterrand.[5] Han måtte også reagere på den første in vitro-fertilisering ved Saint-Philibert-sykehuset, som var undsrstilt Institut Catholique i Lille (1986) og dermed forpliktet på katolsk medisinsk etikk.
Biskop av Lille
[rediger | rediger kilde]I 1983 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til biskop av Lille. Fra 1987 til 1993 ledet han Bispekonferansens kommisjon for de kruistnes enhert. Han gjalt som en særlig viktig personlighet innen den franske katolske kirke.[6]
Biskop Vilnet deltok i en gruppe likesinnede prelater som møttes årlig i januar fra 1995 til 2006 i Sankt Gallen i Sveits for å diskutere reformer med hensyn til utnevnelsen av biskoper, kollegialitet, bispekonferansene, pavens primat, og seksualmoral; de var ikke enige i alt og ethvert men de delte den oppfatning at kardinal Joseph Ratzinger ikke var den slags kandidat de håpet å se valgt ved det neste pavevalget.[7][8]
Hans aldersbetingede avskjedssøknad ble innvilget i 1998 av pave Johannes Paul II. Han bosatte seg så i Nancy, og senere i Saint-Dié-des-Vosges.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- La Bible dans Saint Jean de la Croix (thèse de doctorat)
- Bible et mystique
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Biskop Eugène-Jacques Grellier (1833-1903) *1906
- Kardinal Emmanuel Célestin Suhard (1874-1949) *1928
- Biskop Robert Picard de la Vacquerie (1893-1969) *1946
- Biskop Alfred-Joseph Atton (1902-1987) *1957
- Biskop Jean-Félix-Albert-Marie Vilnet (1922-2013) *1964[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 9. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID vilnet, besøkt 2. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mgr Vilnet nommé évêque de Lille. I: L’Actualité religieuse dans le monde, Årg. 1983, hefte 4, s. 23.
- ^ Paulson, Michael (24. juni 2007). «Survivors recall tragic car crash in France with Romney». The New York Times.
- ^ Marie-Thérèse Frank og Pierre Mignaval|: Témoins et acteurs des politiques de l'éducation depuis la Libération, vol 2, Inventaire de soixante-six entretiens, Paris, Institut national de recherche pédagogique, 2000 ISBN https://www.persee.fr/doc/inrp_1295-1234_2000_ant_1_2_3269 s 177-178
- ^ Michel Cool: Jean Vilnet : un grand évêque de la génération Vatican II, La Vie, 23. januar 2013
- ^ Pentin, Edward (24. september 2015). «Cardinal Danneels Admits to Being Part of 'Mafia' Club Opposed to Benedict XVI». National Catholic Register.
- ^ Pentin, Edward (26. september 2015). «Cardinal Danneels' Biographers Retract Comments on St. Gallen Group». National Catholic Register.
- ^ catholic-hierarchy.org gaillot, lest 7. juli 2022