Hopp til innhold

Jiddisch

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Jiddisk»)
«Jiddisch» har flere betydninger.
Jiddisch
יידיש
Brukt iAustralia, Østerrike, Argentina, Belarus, Belgia, Bosnia-Hercegovina, Brasil, Storbritannia, Ungarn, Tyskland, Israel, Canada, Costa Rica, Latvia, Litauen, Mexico, Moldova, Nederland, Panama, Polen, Russland, Romania, USA, Ukraina, Uruguay, Frankrike, Sveits, Sverige, Estland, Sør-Afrika
Antall brukere1 000 000 (2010)[1]
Lingvistisk
klassifikasjon		Indoeuropeisk
Germansk
Vestgermansk
Høytysk
Jiddisch
Skriftsystemhebraisk alfabet, det hebraiske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iRusslands flagg Den jødiske autonome oblasten (Russland)
Normert avYIVO
Språkkoder
ISO 639-1yi
ISO 639-2yid
ISO 639-3yid
Glottologyidd1255
lenke=:: Wikipedia på jiddisch
Jiddisch på Wiktionary
En side av ei jødetysk–hebraisk–latinsk–tysk polyglottordbok av Elijah Levita tryket på 1400- eller 1500-tallet.

Jiddisch, eller jiddisk, er et germansk språk som tales av over tre millioner mennesker, hovedsakelig askenasiske jøder, over hele verden. Språket oppstod i Sentral-Europa i høymiddelalderen, som en blanding av middelhøytysk og sentraltyske dialekter, og med mange lånord fra hebraisk, senere også fra slaviske språk. Navnet jiddisch betyr «jødisk» og er opprinnelig en kortform for ייִדיש טיַיטש «jidish taitsh», eller «jødisk tysk». Ordforrådet består av ca. 80 % gjenkjennelige tyske ord, enkelte står nærmere standard høytysk enn mange høytyske dialekter; jiddisch betraktes av og til også som en tysk dialekt. Jiddisch skrives vanligvis med det hebraiske alfabetet.

Fram til andre verdenskrig var både østjiddisch og vestjiddisch dialekt i bruk. Vestjiddisch, som ble talt i Tyskland, Italia, Østerrike, Nederland, Frankrike og andre land, er i dag nesten utdødd: De fleste som talte denne dialekten ble utslettet i holocaust.

Forfatteren Isaac Bashevis Singer (1904–1991), som skrev på jiddisch, fikk nobelprisen i litteratur i 1978. Den jiddischspråklige lingvisten Max Weinreich formulerte den meget siterte aforismen «A shprakh iz a diyalekt mit an armey un a flot» («Et språk er en dialekt med en armé og en flåte»).

Jiddisch i geografien

[rediger | rediger kilde]

Tyske jøder betegnes som askenasiske, mens de sefardiske kommer fra Spania og Portugal. Forklaringen på disse betegnelsene kan hentes fra Det gamle testamente, der Asjkenas var sønnesønn av Jafet, den eldste sønnen til Noa. I 551 utga historikeren Jordanes verket Getica om goterne, der han i avsnitt 1,4 omtaler Skandinavia med betegnelsen Skandza. Likheten mellom Asjkenas og Skandza er slående når man skriver dem på hebraisk, altså uten vokaler. Avstanden mellom Skandinavia og Tyskland er heller ikke stor.

Sefarad var området der jødene levde i eksil etter at babylonerne inntok Judea. Konsonantene i Sefarad og Spania minner om hverandre, siden f og p ble stavet med samme bokstav både i hebraisk og arameisk.

Enda mer underfundig er forklaringen på at slaviske og baltiske områder kalles Knaan på jiddisch. Kanaan var navnet både på lavlandet ut mot Middelhavet og på en av sønnene til Kam, Noas andre sønn. 1. Moseboks 9. kapittel forteller hvordan Noa drakk seg så full at han kledde seg naken, og sønnene Sem, Kam og Jafet måtte dekke ham til. Da han våknet av rusen, ropte han i sinne: «Lovet være Herren, Sems Gud! Kanaan skal være hans slave!» Man hentet altså assosiasjonen Kanaan = slave fra Bibelen, samtidig som slaverne som bor i de baltiske land, er opphav til vårt ord slave i betydningen trell.[2][trenger bedre kilde]

I en folketelling i Sovjetunionen fra 1959, oppgav 470 000 at de hadde jiddisch som morsmål.[3]

Ordbøker

[rediger | rediger kilde]

Den eldste kjente ordboken der jiddisch var et av språkene ble publisert i 1542 med jiddisch, hebraisk, tysk og latin som varianter.[4]

I 1891 ble den første engelsk-jiddische ordboken publisert, av Alexander Harkavy.[4] Denne ordboken ble stadig revidert, og den siste utgave, som også inkluderer hebraisk, er fra 1928.[4]

En nyere ordbok er Modern English-Yiddish Yiddish-English Dictionary, av Uriel Weinreich, utgitt i 1968.[4]

Kjente forfattere og poeter

[rediger | rediger kilde]

En av de første forfatterne som begynte å skrive bøker på det jiddiske språket var Salomon Abramovitsj, bedre kjent som Mendele Moicher Sforim.

Andre kjente forfattere er:

Blant kjente jiddisch-språklige poeter kan nevnes:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (på en) Ethnologue (25, 19 utgave), Dallas: SIL International, ISSN 1946-9675, OCLC 43349556, Wikidata Q14790, https://www.ethnologue.com/ 
  2. ^ Rolf Theil: "Skyformasjonane på San Fransiscos sørhimmel", forlaget Samlaget, Oslo 2007.
  3. ^ LUCY S. DAWIDOWICZ. «YIDDISH: PAST, PRESENT & PERFECT» (PDF). Besøkt 28. mars 2020. 
  4. ^ a b c d Glinter, Ezra (22. februar 2013). «The Joys of Yiddish Dictionaries». The Paris Review (på engelsk). Besøkt 28. mars 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • W.B. Lockwood: Lehrbuch der modernen jiddischen Sprache. Mit ausgewählten Lesestücken, Hamburg 1995.
  • Marion Aptroot; Holger Nath: Einführung in die jiddische Sprache und Kultur, Hamburg 2002.
  • Solomon A. Birnbaum: Yiddish. A Survey and a Grammar, Toronto 1979.
  • Salomo A. Birnbaum: Die jiddische Sprache. Ein kurzer Überblick und Texte aus acht Jahrhunderten, Hamburg 1974, 2. Aufl. 1986.
  • Dovid Katz: Grammar of the Yiddish Language, London 1987.
  • Uriel Weinreich: Modern English-Yiddish Yiddish-English Dictionary, New York 1968 (seither mehrfach neu aufgelegt).
  • Ronald Lötzsch: Jiddisches Wörterbuch, Leipzig 1990 (seither neu aufgelegt als Duden-Taschenbuch).
  • Hans Peter Althaus: Mauscheln. Ein Wort Als Waffe, Berlin 2003.
  • Leo Rosten: Jiddisch. Eine kleine Enzyklopädie, München 2002.
  • Ulf Diederichs (Hrsg.): Das Ma'assebuch – Altjiddische Erzählkunst, München 2003, 848 S., ISBN 3-423-13143-8

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jiddisch&oldid=24810753»