Hopp til innhold

Jo Nesbø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jo Nesbø
FødtJon Nesbø
29. mars 1960[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
Oslo[5][6]
BeskjeftigelseRomanforfatter, skribent,[7] journalist, barnebokforfatter, fotballspiller, sanger, manusforfatter, samfunnsøkonom, filantrop,[8] ansvarlig produsent
Utdannet vedNorges handelshøyskole (1986)
SøskenKnut Nesbø
NasjonalitetNorge[6]
MorsmålNorsk
SpråkNorsk[9][10]
Medlem avDi Derre
Utmerkelser
14 oppføringer
Bokhandlerprisen (2000) (for verk: Rødstrupe)[11]
Bokhandlerprisen (2007)
Mads Wiel Nygaards legat (2002)
Rivertonprisen (1997) (for verk: Flaggermusmannen)[11]
Oslo bys kulturpris (2013)
Solprisen (2009)
Årets Peer Gynt (2013)
Den norske leserprisen (2007)[11]
Glassnøkkelen (1998) (for verk: Flaggermusmannen)[11]
Rivertonprisen (2019) (for verk: Kniv)[12]
Palle Rosenkrantz-prisen (2010)[13]
Trophées 813 (2016)[13]
Pepe Carvalho Award (2024)[14]
Den norske leserprisen (2008)[11]
SjangerDetektiv-krim
Debuterte1997
Aktive år1997–
Nettstedhttps://jonesbo.com/
IMDbIMDb
Jo Nesbø på Commons

Jo Nesbø (født 1960)[15][16] er en norsk musiker, forfatter, siviløkonom og tidligere fotballspiller.[17] Han er utdannet siviløkonom og finansanalytiker fra Norges handelshøyskole og har arbeidet både som aksjemegler og journalist, i tillegg til å være vokalist og låtskriver i popgruppa Di Derre. Nesbøs bøker er utgitt på mer enn 50 språk og har solgt over 50 millioner eksemplarer.[18]

Oppvekst

[rediger | rediger kilde]

Jo Nesbø ble født i Oslo 29. mars 1960 og hovedsakelig oppvokst i Molde etter at de flyttet dit da han var åtte år gammel.[19][20] Han ble døpt Jon Nesbø. Foreldrene ville døpe ham Jo, men presten mente at Jo ikke var et ordentlig fornavn. Han ble derfor oppkalt etter sin oldefar Jon, men byttet fornavn til Jo da han fylte 16.[21]

Jo Nesbøs mor var bibliotekar, og han fattet tidlig interesse for litteratur.[22] 15 år gammel fikk han vite av faren at han hadde meldt seg til tjeneste som frontkjemper på østfronten under andre verdenskrig. Kunnskapen om farens landssvik har ifølge Nesbø bidratt til å forme ham og hans vurdering av valg andre mennesker gjør.[23]

Da han var 17 år debuterte han for Molde Fotballklubb. Med Bernt Roald som trener vant de mot Os i Norway Cup-finalen i 1978 (banens beste og gullstøvel), og på høsten scoret han to viktige mål mot Rosenborg da de gikk til finalen i junior-NM.[24] Nesbø scoret sammen med Tor Gunnar Hagbø da de vant finalen mot Mjøndalen med 2-1. Etter en tid røk korsbåndene i begge knærne, og Nesbø ble tvunget til å avslutte fotballkarrieren.

Nesbø avtjente sin militærtjeneste i Nord-Norge.[22] Han glemte alt om de tidligere popambisjonene han hadde fått da han spilte i et kjellerband i Nord-Norge, kalt I De Tusen Hjem, helt til han hørte en ung jazzbassist spille.[trenger referanse] Dagen etter hadde de to startet bandet Di Derre, ett år senere hadde de begynt å turnere, og to år senere hadde de platekontrakt.[trenger referanse] Samtidig tviholdt Nesbø på jobben som aksjemegler, og etter et år med jobbing på dagtid og spilling om kvelden hadde han fått nok. Han tok seg permisjon i et halvt år og satte seg på flyet til Australia. Kort tid før hadde en forlagsansatt spurt Nesbø om han ikke kunne tenke seg å skrive bok, og i løpet av den tretti timer lange flyturen til Australia hadde han klekket ut plottet til romanen Flaggermusmannen,[25] og manus ble skrevet på den fem ukers ferien.[26]

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Manuset til Flaggermusmannen ble sendt til Aschehoug forlag under pseudonym, Kim Erik Lokker, for å forhindre at Nesbøs allerede relativt kjente navn skulle telle med i vurderingen.[26] Forlaget valgte å utgi boka, og høsten 1997 var den i handelen. Boka ble en suksess og ble blant annet tildelt Rivertonprisen for beste norske kriminalroman[27] og Glassnøkkelen for beste skandinaviske kriminalroman.[28] Nesbøs Rødstrupe fikk Bokhandlerprisen i 2000.[29] Den engelske oversettelsen The Redbreast ble nominert til britiske Crime Writers' Associations The International Dagger 2007 for beste oversatte kriminalroman utgitt i et engelsktalende land i 2006.[30]

Nesbøs sjuende roman Snømannen solgte i 2007 160 000 eksemplarer allerede første uke etter utgivelsen.[31] Boka var den til da raskest selgende norske roman noensinne.[32] Han har også skrevet en barnebokserie om Doktor Proktor. Den første boka i denne serien kom i 2007 med tittelen Doktor Proktors prompepulver. Nesbø har solgt halvannen million bøker i Norge (per 12. september 2008) og er oversatt til nærmere 50 språk. [33]I 2009 ble Nesbø publikumsvinneren av Dagbladets krimkåring med tre av sine bøker på topp.[34] I juni i 2013 kom neste bok med Harry Hole i hovedrollen i boken Politi, den tiende i rekken.[35] I 2017 kom bok nummer elleve, Tørst, og i 2019 bok nummer tolv, Kniv, om Harry Hole.[36] For Kniv fikk Nesbø Rivertonprisen igjen, 22 år etter første gang.[37]

Filmatisering

[rediger | rediger kilde]

Jo Nesbø ønsket i utgangspunktet ikke filmatisering av Harry Hole-bøkene før serien er ferdig, men fortalte media at han har gått med på filmatisering av Snømannen. Det var opprinnelig Martin Scorsese som skulle ha regien,[38] men dette ble senere endret til Tomas Alfredson.[39] Filmen Snømannen hadde premiere i oktober 2017.

Arbeidet med å filmatisere Hodejegerne begynte i 2010. Bokas rettigheter (og dermed inntekter) er donert til Harry Hole-stiftelsen, som arbeider for å gi barn i utviklingsland grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Filmen Hodejegerne hadde premiere 26. august 2011, med Aksel Hennie i hovedrollen.

Det er laget to filmer av bøkene om Doktor Proktor: Doktor Proktors prompepulver (2014) og Doktor Proktors tidsbadekar (2015). Begge ble regissert av Arild Fröhlich.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Singler
  • Håp (2001)
  • Årner sæ (2015), med Ravi
  • Middels deppa millionær (2021)

Di Derre

[rediger | rediger kilde]
Singler/EP-er
  • Børs cafe/Stein i skoa (1992)
  • 90-meters bakken/Vampyren (1992)
  • 75 (93-høstversjon) (1993)
  • Jenter (1994)
  • Rumba med Gunn (1-2-3) (1994)
  • Ba-ba-ba (1994)
  • Jenter (1994), med Poul Krebs
  • Pen (1995)
  • Vårt korps (1996)
  • Selvfølgelig (1996)
  • Gym (1996)
  • To fulle menn (1997)
  • Slå meg på (1998)
  • 14 kvinner (1998)
  • Festen (2006)
  • Her er sommerhiten (2013)
  • Syk (2013)
  • Slakt (2016)
  • Oslo by(2016)
  • Mirakel (2017)
  • Det går fint (2018)

Svæveru’

[rediger | rediger kilde]
  • Svæveru's siste skrik (1985)

De 1000 hjem

[rediger | rediger kilde]
  • Hundesangen/Veien i mitt liv (1989)

Deltar på

[rediger | rediger kilde]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Kriminalromaner

[rediger | rediger kilde]

Barnebøker

[rediger | rediger kilde]

Annet

[rediger | rediger kilde]

Alle kriminalromanene til Jo Nesbø frem til 2013 handler om førstebetjent Harry Hole, med unntak av Hodejegerne, hvor hovedpersonen er Roger Brown, Sønnen der Simon Kefas er etterforsker, Blod på snø om leiemordere Olav Johansen, Mere blod om pusheren Jon Hansen og Det hvite hotellet der overskuddet av boksalget gikk til Redd Barna.

Priser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jo Nesbo, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jo-Nesbo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120887657, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Jo Nesbo, Munzinger IBA 00000028521, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 163887, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ https://cs.isabart.org/person/163887; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 163887.
  8. ^ https://jonesbo.com/faqs/what-is-the-harry-hole-foundation/.
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13533676p; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 13533676p.
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 137808739, Wikidata Q16744133 
  11. ^ a b c d e Hilde Bjørnskau, «Jo Nesbø nådde ikke opp», verkets språk bokmål, utgitt 30. april 2010, besøkt 15. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.rivertonklubben.no, besøkt 15. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b www.fnac.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Jo Nesbo recibirá el premio Pepe Carvalho en una BCNegra repleta de espías», verkets språk spansk, utgitt 29. januar 2024, besøkt 10. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Møller, Tryggve Juul, red. (1966). «Nesbø, Per Ingvar». Studentene fra 1941. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1941. s. 420. 
  16. ^ «(no) Jo Nesbø» i Norsk biografisk leksikon.
  17. ^ Wandrup, Fredrik (29. juni 2022). «Jo Nesbø». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 25. februar 2023. 
  18. ^ Aftenposten, 3. april 2021, del 2, side 11.
  19. ^ Graatrud, Gabrielle (21. mars 2014). «Nesbø om forholdet til faren». NRK. Besøkt 25. februar 2023. 
  20. ^ https://nbl.snl.no/Jo_Nesb%C3%B8
  21. ^ Graatrud, Gabrielle (28. august 2022). «Derfor måtte han bytte navn». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 30. september 2022. 
  22. ^ a b NRK. «Jo Nesbø». NRK (på norsk). Besøkt 27. februar 2017. 
  23. ^ Per Magnus Riseng (3. april 2021). «Jo Nesbø: – At vi lar oss forføre av suksess? Definitivt.». Aftenposten. Besøkt 3. april 2021. «Da Nesbø var 15 år, satte faren seg ned for en prat. Han avslørte at han som 18-åring hadde reist til østfronten og kjempet på Hitlers side i krigen. Sønnens mange spørsmål og farens ærlige svar ble starten på en samtale som egentlig aldri tok slutt. – Det var jo noe som umiddelbart gjorde at jeg fikk veldig stor avstand til faren min, en fyr jeg kjente og beundret. Det var også en samtale som sikkert har vært med å forme meg som person og hvordan jeg ser på folk og de valgene vi gjør, sier Nesbø. Faren ble dømt til tre års fengsel, noe han mente var en passende straff for et valg han aldri prøvde å unnskylde. – Han var respektert blant sine venner som var jøssinger, vennskap som varte hele livet. Ikke for valget, men det at han valgte og tok konsekvensen av det valget. Han risikerte livet sitt for noe han trodde på.» 
  24. ^ Thorleif Sandmoe (16.10.1978). «Ny Fuglset i Molde?». VG. 
  25. ^ Steger, Jason. «Jo Nesbo's Hole story». The Sydney Morning Herald (på engelsk). Besøkt 27. februar 2017. 
  26. ^ a b «Jo Nesbø angrer brutale scener». www.vl.no (på norsk). Besøkt 27. februar 2017. 
  27. ^ «Jo Nesbø fikk Rivertonprisen». VG (på norsk). Besøkt 27. februar 2017. 
  28. ^ NRK. «Jo Nesbø nådde ikke opp». NRK (på norsk). Besøkt 27. februar 2017. 
  29. ^ NRK. «Jo Nesbø vant Bokhandlerprisen». NRK (på norsk). Besøkt 27. februar 2017. 
  30. ^ «Nemesis, By Jo Nesbo, trans. Don Bartlett». The Independent (på engelsk). 24. april 2008. Besøkt 27. februar 2017. 
  31. ^ «Nesbø skriver norgeshistorie - Litteratur - Dagbladet.no». www.dagbladet.no. Besøkt 27. februar 2017. 
  32. ^ I 2007 ble Nesbø tildelt Bokhandlerprisen for andre gang, denne gangen for romanen Snømannen.Dagens Næringsliv 14. juni 2007: Rekordsalg for Nesbø
  33. ^ «Jo Nesbø». Aschehoug forlag. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 25. oktober 2015. 
  34. ^ Dagbladet 27. juli 2009: – Harry Hole er ikke udødelig, av Jørgen Brynhildsvoll
  35. ^ NRK.no 24. oktober 2012: – Ny Harry Hole-bok neste år, av Ida Anna Haugen og Cathrine Elnan
  36. ^ Dagbladet.no 3. mars 2016: - Jo Nesbø jobber med ny Harry Hole-bok
  37. ^ Rivertonprisen til Jo Nesbø. NRK. Besøkt 6. mai 2020.
  38. ^ P3.no 18. november 2011: - Scorsese filmer Harry Hole!, av Birger Vestmo
  39. ^ «Alfredson takes on Nesbø’s Snowman - The Targe». thetarge.co.uk. Arkivert fra originalen 2. mai 2014. Besøkt 29. september 2015. 
  40. ^ Maria Børja (26. november 2007). «Nå skal han redde barna». Dagbladet. Besøkt 5. juni 2019. 
  41. ^ «Jo Nesbø: Blod på snø». Aschehoug. 30. desember 2014. Arkivert fra originalen 2. januar 2015. 
  42. ^ «Kulturår med Nesbø-morder». Romsdals Budstikke. NTB. 30. desember 2014. Arkivert fra originalen 25. mars 2019. Besøkt 5. juni 2019. 
  43. ^ May Grethe Lerum (15. september 2012). «Anmeldelse: «Doktor Proktor og det store gullrøveriet»». VG. Besøkt 5. juni 2019. 
  44. ^ «Kan Doktor Proktor redde jula?». Aschehoug. Arkivert fra originalen 25. mars 2019. Besøkt 5. juni 2019. 
  45. ^ Christopher Hals Gylseth (15. desember 1999). «Redelig fra Balkan». Dagbladet. Besøkt 5. juni 2019. 
  46. ^ NTB (16. mars 2022). «(+) Blodfersk krimpris til Jo Nesbø». rbnett.no (på norsk). Besøkt 9. januar 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
Karin Fossum 		Vinner av Rivertonprisen
 Neste mottaker:
Jan Mehlum
Forrige mottaker:
Karin Fossum 		Vinner av Glassnøkkelen
 Neste mottaker:
Leif Davidsen
Forrige mottaker:
Erlend Loe 		Vinner av Bokhandlerprisen
 Neste mottaker:
Lars Saabye Christensen
Forrige mottaker:
Erik Fosnes Hansen 		Vinner av Bokhandlerprisen
 Neste mottaker:
Tore Renberg
Forrige mottaker:
Anne Karin Elstad 		Vinner av Den norske leserprisen
 Neste mottaker:
Jo Nesbø
Forrige mottaker:
Jo Nesbø 		Vinner av Den norske leserprisen
 Neste mottaker:
Forrige mottaker:
Don Winslow 		Palle Rosenkrantz-prisen
sammen med Jussi Adler-Olsen
 Neste mottaker:
Jean-Christophe Grangé
Forrige mottaker:
Unni Lindell 		Vinner av Rivertonprisen
 Neste mottaker:
Sven Petter Næss
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jo_Nesbø&oldid=24732865»