Karl August von Reisach
| Karl August von Reisach | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. juli 1800[1] Roth | ||
| Død | 22. des. 1869[2][3][4] (69 år) Contamine-sur-Arve | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1828–), teolog, politiker, katolsk teolog, katolsk biskop (1836–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificium Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Bayern | ||
| Gravlagt | Frauenkirche | ||
| Utmerkelser | Ridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Karl August von Reisach (født 6. juni 1800 i Roth ved Eichstätt i Kurpfalz-Bayern, død 22. desember 1869 i redemptoristklosteret i La Contamine i Frankrike) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var biskop i Bayern og før og etter han var tilknyttet Den romerske kurie.
Han var erkebiskop av München og Freising 1846–1856. Han ble kreert til kardinal i 1855 av pave Pius IX, med Santa Cecilia som tittelkirke. I kurien var han prefekt for Kongregasjonen for korreksjonen av den orientalske kirkes bøker 1859–1861, og ble prefekt for Kongregasjonen for studiene i 1861. Han var camerlengo 1866–1869.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Karl August von Reisach var en sønn av ekteskapet til dommer og kongelig bayerske kammerherre Johann Adam Graf von Reisach (1765-1820) og Therese Freiin von Gumpenberg (1771-1834). Bestefaren, Franz Christoph von Reisach-Steinberg (død 1797), var blitt elevert til riksgrevestanden i 1790.
Hans mors brødre var general Joseph von Gumpenberg (1798-1855) og Anton von Gumpenberg (1787-1855), bayersk krigsminister, forvalter og fortrolig rådgiver til kong Ludwig I. En annen bror var Franz Seraph von Gumpenberg (1780-1836), Berg-und-Salinenrat, hvis datter Friederike kong Ludwig I lot male et portrett av for Schönheitengalerie, senere å se i Schloss Nymphenburg.
Karl Augusts far, som hadde underslått penger fra statskassen for å finansiere sin overdådige livsstil, var så opptatt å forskånes fra straffeforfølgelse i 1820 at han begikk selvmord. Karl August von Reisach, som ble sterkt rystet av denne hendelsen, bestemte seg for å gjenopprette familiens ære.
Etter å ha fullført gymnaiet i 1816 ved det som senere ble hetende Wilhelmsgymnasium i München,[5] begynte han sine filosofiske studier i München i en alder av 16 og studerte deretter juss i Heidelberg, Göttingen og Landshut, hvor han tok doktorgraden i 1821. Høsten 1824 begynte han ved presteseminaret Collegium Germanicum i Roma.
Prest
[rediger | rediger kilde]Etter å ha studert filosofi og teologi ble han ordinert til prest i Roma 10. august 1828, og tok så doktorgraden i teologi.
Året etter ble han utnevnt til studierektor ved Propagandakollegiet av pave Pius VIII. Dette bragte ham i nærkontakt med Propagandakongregasjonens leder, kardinal Bartolomeo Cappellari, som senere ble valgt til pave Gregor XVI (1831-1846).
Oppfordret til å rette en særlig oppmerksomhet gor den katolske kirkers utfordringer i Tyskland rettet han sterke angrep mot de utbredte antikirkelige standpunkter og tendenser, særlig i forbindelse med blandede ekteskap. Dette gav han særlig uttrykk for i sitt arbeide «Was haben wir von den Reformatoren und Stimmführen des katholischen Deutschland unserer Tage zu halten?», som utkom i 1835 under pseudonymet Athanasius Sincerus Philalethes.
Biskop av Eichstätt
[rediger | rediger kilde]Den 19. april 1836 ble han på oppfordring fra kong Ludwig I av Bayern utnevnt til biskop av Eichstätt. Han ble bispeviet av pave Gregor XVI selv, de medkonsekrerende biskoper var titulærpatriark av Konstantinopel Giovanni Soglia Ceroni og titulærerkebiskop Giovanni Giacomo Sinibaldi.
Med støtte fra sin venn, den bayerske innenriksminister Karl von Abel (1837–1847), førte han en ultramontan kirkepolitikk.
Koadjutor, og så erkebiskop, av München og Freising
[rediger | rediger kilde]I 1841, mot erkebiskop av München, Lothar Anselm Freiherr von Gebsattels ønske og vilje, ble han koadjutor for erkebispedømmet i München og Freising.
Etter Gebsattels død den 1. oktober 1846 tiltrådte han embetet som erkebiskop av München og Freising. I 1848 kom von Reisach, som var like antimodernistisk som han var tilbøyelig til å la seg fascinere av mystiske og overnaturlige fenomener, under påvirkning av den ekstatisk visjonære Louise Beck. Hun fikk ved dette, og en tilsvarende rolle overfor Münchens generalvikar, msgr. Friedrich Windischmann, også innvirkning på kirkepolitikken.
Etter meningskonflikter med kong Ludwig I forsøkte den bayerske regjering å få Reisachs overført til den romerske kurie. Forholdet til den bayerske stat ble ytterligere forverret da erkebiskopen nektet å holde begravelsesseremoniene etter den protestantiske dronning Thereses død i 1854.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Den 17. desember 1855 ble han gjort til kardinal og kort tid etter kardinalprest med titulærkirken Sant'Anastasia,[6] som han beholdt til sin død. Fra 1861 til 1868 innehadde han også titulærkirken Santa Cecilia. I forbindelse med sin kardinalopphøyelse ble Reisach kalt til Roma i 1855. Han trakk seg derfor fra embetet som erkebiskop av München og Freising den 19. juni 1856. I München ble han etterfulgt av Gregor von Scherr.
I 1862 ble han utnevnt til prefekt for Studiekongregasjonen. I 1868 ble han kardinalbiskop av Sabina.
Han forestod konkordatsforhandlingene med Württemberg (1856, fremforhandlet med baron Adolph von Ow) og Baden (1859), og fikk en ledende rolle ved forberedelsene av et nytt kirkekonsil. Av helsemessige årsaker var han ikke lenger i stand til å tiltre vervet som president for det tilstundende Første Vatikankonsil som paven hadde eslet ham med den 27. november 1869, bare dager før det tok til.
Han døde den 22. desember 1869 i redemptoristklosteret Contamine-sur-Arve og ble gravlagt i sin romerske titulærkirke Sant'Anastasia.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
- Pave Gregor XVI (1765-1846) *1831
- Kardinal Karl August von Reisach (1800-1869) *1836[7]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Theresa Hüther: „Die Vergiftungs-Geschichte der Prinzessin von Hohenzollern, bei welcher der Jesuit P. Kleutgen betheiligt war.“ Ein Skandal in Rom und seine publizistischen Nachwehen während des Kulturkampfes. I: Alt-Katholische und Ökumenische Theologie 3 (2018) (= Jahresheft des Alt-Katholischen Seminars der Universität Bonn), S. 25–44 (online).
- (de) Alois Knöpfler: «Reisach, Karl August Graf von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 28, Duncker & Humblot, Leipzig 1889, s. 114–117.
- (de) Raimund Lachner: «Reisach, Karl August Graf von» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 7, Herzberg 1994, ISBN 3-88309-048-4, sp. 1567–1571.
- Wilhelm Molitor: Cardinal Reisach, i: „Deutschlands Episcopat in Lebensbildern“, Bd. II, 4. Hft. 1874.
- (de) Manfred Weitlauff: «Reisach, Karl August Graf von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 382 f. (digitalisering).
- Hubert Wolf: Die Nonnen von Sant’Ambrogio. Eine wahre Geschichte. C. H. Beck, München 2013, ISBN 978-3-406-64522-8.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ upload.wikimedia.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catholic Encyclopedia-ID 12730c[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsche Biographie-ID 118955403[Hentet fra Wikidata]
- ^ Max Leitschuh: Die Matrikeln der Oberklassen des Wilhelmsgymnasiums in München, 4 Bde., München 1970–1976; Bd. 3, s. 243.
- ^ Allgem. deutsche Biogr., XXVIII (Leipzig, 1889), 114
- ^ catholic-hierarchy.org vonr, lest 30. august 2023
