Keiser Dezong av Tang
| Keiser Dezong av Tang | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mai 742 Chang'an | ||
| Død | 25. feb. 805 (62 år) Chang'an | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Empress Wang[1] Wei Mou | ||
| Far | Keiser Daizong av Tang[1] | ||
| Mor | Consort Shen | ||
| Søsken | 40 oppføringer
Princess Shengping
Li Shi Li Shi 永乐公主 (唐代宗) Li Shi Li Shi(Daughter of Li Yu) Li Shi Li Shi 新都公主 灵仙公主 玉清公主 玉虚公主 真定公主 章宁公主 西平公主 Princess Zhuangyi of Zhao Li Shi 华阳公主 (唐朝) Li Shi 太和公主 (唐代宗) Li Sui Li Xian Li Xun Li Jiong Li Shu Li Nai Li Tong Li Zao Li Lian Li Kui Li Yi Li Yu Li Yu Li Jia Li Xia Li Gou Li Xuan Li Yu Li Miao Li Su | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Tang-dynastiet | ||
| Gravlagt | Chongling Mausoleum (Tang dynasty) | ||
Keiser Suzong av Tang (kinesisk: 唐德宗, født 27. mai 742, død 25. februar 805) var keiser i Tang-dynastiet i Kina, fra 780 til 804. Han var eldste sønn til Keiser Daizong av Tang. Hans regjeringstid på 26 år var den tredje lengste i Tang-dynastiet (bare forbigått av Keiser Xuanzong av Tang og Keiser Gaozong av Tang).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prins Li Shi var sønn av keiser Daizong. Etter farens død ble han i en alder av 37 år i 779 keiser med tempelnavnet Tang Dezong.
Foe å sikre seg nok penger til å kunne finansiere sine felttog mot de regionale militærmakthavere særlig den nordøstre del av riket som hadde utviklet seg til så godt som selvstendige herskere i 740- og 750-årene under Anshi-opprøret, gjennomførte Dezongs kansler Yang Yan en velment og ikke særlig heldig finansreform. Denne reformen er senere blitt kalt «dobbeltskattesystemet». Den avskaffet alle særskatter og -avgifter, men innførte i stedet en grunnskatt for eiendomsbesittende. Dens størrelse måtte avtales i hvert enkelttilfelle med de lokale myndigheter. Dette første til at de fleste av provinsene faktisk ikke genererte skatteintekter til keisermakten. Men de øvrige provinser bar det meste av byrden; 70 % av statsinntektene kom fra åtte provinser og den nedre del av Yangzidalen.
Keiseren var i denne tiden med svekket sentralmakt nødsaget til å innsette sønnene til de regionale krigsherrer/militærguvernører i deres fedres embeder etterhvert som fedrene døde. Dermed kan man si at den senere del av Tang-dynastiet gjennomgikk en delvis forvandling i retning av et føydalt system. Da Dezong etter stattholderen av Chengdes bortgang, nektet å innsette hans sønn i samme post, utbrøt det i midten av 781 krig mellom keiser og provinsstattholdere. Til å begynne med gikk det bra for de keiserlige styrker, men etterhvert førte de svake statsfinanser til mytterier blant de keiserlige soldatene, og til at keiserlige embedsmenn flyktet.
I 782 sluttet guvernøren av Huaixi seg til opprørerne, og tok kontrollen over et avsnitt av Keiserkanalen i området rundt Xuzhou. Det førte snart til matvaremangel i hovedstaden Chang’an. De rammede troppene som ikke fikk de forsyningene de trengte, gikk under sin anfører Zhu Ci til opprør mot keiseren. Dezong flyktet mot nordvest, og der etablerte han sitt hoff i en grenseby.
Keiseren tok så Hanlin-akademikeren Lu Zhi inn i sin engere krets. Dette var en mann som hadde utmerket seg på mange måter. Etter forslag fra Lu Zhi inngikk keiseren i 786 en kompromissfred med de nordøstlige krigsherrer, som lot dem beholde deres autonome stilling. Dermed kunne de keiserlige styrker vende seg mot usurpatoren Zhu Ci.
Forskere mener at den viktigste grunn til at Dezongs felttog var mislykkede, var at befolkningen i de forskjellige provinser for det meste stilte seg bak sine militærmakthavere.
Krigen mor militærmakthaverne i nordøst gav tibetanerne en anledning til å trenge dypere inn på riksområdet. Allerede under Anshi-opprøret hadde tibetanerne klart å erobre større områder av Kina. Mot slutten av 780-årene behersket tibetanerne store deler av Gansu-korridoren. Kansler Li Mi foreslo et forbund med uigurene og til og med med abbasidene i Bagdad. Men den store avstanden mellom Kina og Midtøsten gjorde slike forhandlinger umulige.
Slutten av 780-årene markerer et vendepunkt for keiser Dezongs regjering, og for forvaltningen i den senere Tang-tiden. Regjeringsmakten gled hovedsakelig over i keiserens nærmeste foretroliges hender (det såkalte «indre hoff»). Her var det fremfor alt evnukkene og medlemmer av Hanlin-akademiet som gjorde seg gjeldende. Dezong hadde fortsatt en innflytelse på styret. Men det ble et problem at keiserens gunstlinger kom i konflikter med den regulære forvaltning, med ministeriene.
I keiser Dezongs siste regjeringsår hadde den etterhvert beryktede/baktalte Pei Yanling stor innflytelse på finanspolitikken. Lu Zhi og andre embedsmenn ble forvist. Den senere konfucianske historiografi har sterkt fordømt Dezong for disse tiltakene. Han beskrives som en dårlig hersker, både av nevnte grunner og fordi evnukkenes styrkede makt svekket riket.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rainer Hoffmann, Qiuhua Hu: China. Seine Geschichte von den Anfängen bis zum Ende der Kaiserzeit. Freiburg 2007. ISBN 978-3-7930-9499-9