Kentigern av Glasgow
| Den hellige Kentigern av Glasgow Eremitt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ca. 518 Lothian, Skottland | ||
| Død | 13. januar 603 (eller 612) Glasgow | ||
| Beskjeftigelse | Prest  | ||
| Embete | |||
| Far | Owain mab Urien | ||
| Mor | Teneu | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | Kort tid etter sin død | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 13. januar | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | Glasgow | ||
Kentigern av Glasgow, kalles også for Sankt Mungo (født ca. 518, død 13. januar 603 eller 612), er i henhold til tradisjonen en apostel av Strathclyde og skytshelgen og den legendariske grunnleggeren av byen Glasgow.
Navnet Mungo er avledet fra et gælisk ord Munghu, «den kjærlige», et vennlig tilnavn han fikk fra religiøse kollegaer. På kymbrisk er det Mwyn-gu. Jocelin av Furness, en hagiografer av Sankt Kentigern fra 1100-tallet ‘forklarer’ navnet på en ikke helt holdbar vitenskapelig måte: ‘Ken’ betyr på latin ‘hode’ og ‘Tyern’ er på skotsk (albanisk) er på latin dominus ‘Herre’, dermed gis navnet Kentigern følgende forklaring «Herrens overhode».
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Kentigerns biografi er stort sett usikker. Det er liten kunnskap om helgenen fra før 1100-tallet da Kentigern ble forfremmet for å øke prestisjen til bispedømmet Glasgows, og det er mulig at Kentigern faktisk ble diktet opp i Skottland av anglo-normanniske skribenter, skjønt det er ikke usannsynlig at det også fantes en historisk kjerne.
Ifølge de fortellinger som finnes om Kentigern er hans fars navn ikke navngitt, men hans gravide mor Thenaw, datter av den britiske prins Loth (eller Lot eller Lothus) (som provinsen Lothian er blitt oppkalt etter) ble utstøtt av hennes familie før han ble født rundt 518 i Culross i Fife. Hans legende indikerer at han var av piktisk ætt, eller iallfall at hans religiøse lærere var piktere. Det har blitt foreslått at navnet Kentigern faktisk kan bety «hundeherre» enn «Herrens overhode», og ut ifra dette indikerer det at han hadde aristokratisk opprinnelse.
Ifølge Jocelyn ble Kentigern oppdratt til voksen av Sankt Serf (eller Servanus) ved dennes kloster, men dette er ikke sannsynlig ettersom Sankt Serf levde i neste århundre. Følges legenden var Kentigern elev av Sankt Serf og Kentigern har fått mye av æren for kristningen eller gjenkristningen av områdene Strathclyde og Galloway i dagene før Sankt Columba.
Glasgow
[rediger | rediger kilde]Da Kentigern var 24 år gammel begynte han å misjonere i Cathures ved Clyde, stedet for dagens Glasgow. Den kristne kongen av Strathclyde, Roderick Hael, ønsket ham velkommen og støttet hans vigsling som biskop, noe som skjedde omtrent 540, den samme tid han etter sigende skulle ha ankommet Glasgow. Han bygget sin kirke ved Molendinar Burn, hvor en middelalderkatedral nå står.
I de neste tretten årene virket han i distriktet, levde et strengt liv i en celle hvor elvene Clyde og Molendinar løpet sammen, og konverterte mange til troen ved sitt hellige eksempel og sine prekener. Et større samfunn vokste opp rundt ham, ble etter sigende kjent som Clasgu i betydningen «Den kjære familie», og stedet ble etter hvert byen Glasgow. Legenden tar etymologisk feil ved at navnet på Glasgow kommer fra skotsk gælisk glas gu, som betyr «grønn senkning».
I eksil i Wales
[rediger | rediger kilde]Rundt 553 var det en sterk anti-kristen bevegelse i Strathclyde som ansporet Kentigern til å forlate området og han trakk seg tilbake i Wales, bodde en stund ved St. David i Menevia, og deretter grunnla et større kloster ved Llanelwy, nå St. Asaph's, hvor han utpekte den hellige munken Asaph som foresatt som etterfølger etter seg selv.
Tilbake til Skottland
[rediger | rediger kilde]I 573 sikret slaget ved Arthuret kristendommens sak i Cumbria og ved en henstilling fra kong Roderick returnerte Kentigern til Skottland sammen med sine walisiske disipler. I åtte år oppholdt han seg ved Hoddam i Dumfriesshire hvor han talte evangeliet i områdene rundt Galloway og Cumberland.
Rundt 581 returnerte han endelig til Glasgow og her, et år eller to senere, fikk han besøk av den hellige Columba som på den tiden misjonerte i Strathtay. De to hellige mennene omfavnet hverandre, hadde lange samtaler og utvekslet hverandres skriftmål.
Legenden om Kentigern sier at han døde i Glasgow den 13. januar 603. Han ble gravlagt på det stedet hvor det ble reist en katedral dedikert til hans ære. Hans etterlevninger sies å fortsatte hvile i krypten.
Hans fest ble holdt over hele Skottland den 13. januar. Bollandistene har skapt en egen messe for denne festen som dateres fra 1200-tallet. Hans fest er i den vestlige katolske kirke den 1. juli, mens den østlige ortodokse kirke feirer den 14. januar.
Mirakler
[rediger | rediger kilde]I henhold til legenden gjorde den hellige Kentigern fire mirakler i Glasgow, som blir husket i byens våpenskjold. Glasgows nåværende motto «La Glasgow blomstre ved å si hans ord og prisingen av hans navn» og det mer verdslige mottoet «La Glasgow blomstre» er begge inspirert av Kentigerns opprinnelige opprop «La Glasgow blomstre ved å spre ordet».
I tillegg til deler av Skottland er Kentigern også skytshelgen for to skoler i Auckland, New Zealand: Saint Kentigern College og Saint Kentigern School. Begge skolene er presbyteriske skoler og har til sammen mer enn 2000 elever.
I den fiktive verden av Harry Potter er Sankt Mungo skytshelgen for St Mungo's Hospital for Magical Maladies and Injuries.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Pocket Dictionary of Saints, published 1983, by Image Books
- Catholic Encyclopedia- St. Kentigern at the Catholic Encyclopedia