Kirurgi
Kirurgi omhandler medisinske operasjoner og læren om hvordan de utføres. En kirurg er en person som er opplært i faget og som utfører operasjoner. En kirurg har enten lege-, tannlege- eller veterinærutdannelse, avhengig av felt. De har vanligvis spesialisert seg på operativ behandling av sykdommer og misdannelser.
Å utføre medisinske operasjoner skriver seg fra langt tilbake i tiden. Fra steinalderen kjenner man til at visse inngrep ble utført. I oldtidens Egypt, Hellas, India og Kina ble forskjellige kirurgiske behandlinger utført av leger, og man fikk undervisning i operasjoner på læreanstalter. Kirurgiens historie har dog vært meget labil frem til 1800-tallet. Mange steder fulgte man langt mer primitive og endog skadelige behandlingsmetoder. Noen steder kunne en barberer for eksempel bli tilkalt for å amputere lemmer, og det ble ofte gjort uten noen form for bedøvelse. I de siste århundrene kom legevitenskapen mye lenger. Likevel var visse tvilsomme behandlingsmetoder utbredt til ganske nylig, som for eksempel lobotomi. I tiden etter annen verdenskrig ble kirurgien revolusjonert, både på grunn av bedre bedøvelsesmetoder og ikke minst innføringen av antibiotika.
I nyere tid har plastisk kirurgi blitt mye omtalt. Det utføres enten av kosmetiske årsaker for å forskjønne deler av en menneskekropp, eller av medisinske, for eksempel for å dekke til eller utbedre skader.
Nyere medisinske instrumenter har ført til for eksempel kikkhullskirurgi (blant annetartroskopi).
I Norge er det strenge regler for å praktisere kirurgi.[trenger referanse] For å redusere avvik fra etablerte prosedyrer i forbindelse med kirurgi, er det satt opp sjekklister for å diagnostisere og innhente informasjon av pasienter som skal utføre kirurgi. En nasjonal sikkerhetskampanje «I trygge hender» ble satt i gang for å hindre avvik i forbindelse med kirurgiske inngrep i Norge.[1]
Kirurgi brukes i dag som en medisinsk behandlingsmetode for å kurere kreft. Hovedsakelig brukes kirurgi til å fjerne kreftsvulsten om forholdene ligger til rette for det. Før en kirurgi utføres gjøres dette gjerne i kombinasjon med en cellegift og/eller strålebehandling i forkant.[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Liste over kirurgiske inngrep, ord og uttrykk
- Amputasjon
- Thoraxkirurgi
- Nevrokirurgi
- Ortopedisk kirurgi
- Urologi
- Barnekirurgi
- Gastroenterologisk kirurgi
- Karkirurgi
- Kosmetisk kirurgi
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Sjekkliste for trygg kirurgi (WHO)». Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 18. september 2015.
- ^ «Kirurgi - Kreftforeningen». kreftforeningen.no. Arkivert fra originalen 25. september 2015. Besøkt 18. september 2015.
