Hopp til innhold

Kjernefruktfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Kjernefruktfamilien»
Parkhagtorn (Crataegus laevigata)
Nomenklatur
Malinae
Reveal
Populærnavn
«kjernefruktfamilien»,
«eplefamilien»
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRosales
FamilieRosefamilien
UnderfamilieAmygdaloideae
Økologi
Antall arter: ca. 1000
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hovedsakelig nordlige tempererte strøk
Inndelt i

se egen seksjon

Kjernefruktfamilien eller eplefamilien var en tidligere plantefamilie med vitenskapelig navn Malaceae eller Pomaceae. Gruppen ble også klassifisert som en underfamilie (Maloideae) under rosefamilien. Nå betraktes den som understammen Malinae (eller Pyrinae) i en utvidet underfamilie Amygdaloideae under rosefamilien.

De er busker eller trær med hele eller sammensatte blad. De er hovedsakelig utbredt i de tempererte strøkene på den nordlige halvkule. Gruppen omfatter 20–30 slekter med 940–1100 arter. Hybridisering, polyploidi og apomiksis er vanlig og gjør at artsantallene blir usikre spesielt i de store slektene asalslekta (Sorbus) og hagtornslekta (Crataegus). Hybrider mellom arter fra ulike slekter forekommer også, for eksempel frukttreet × Sorbopyrus auricularis som er en kryssing av pære (Pyrus communis) og sølvasal (Sorbus aria).

Karakteristisk for gruppen er den særegne frukten, som kalles kjernefrukt. Den egentlige frukten er kjernehuset som har 1–5 kammer med frø. Frøene inneholder cyanogene glykosider og smaker svært bittert. Det saftige fruktkjøttet omgir kjernehuset og er dannet ved at blomsterbunnen svulmer opp. Ofte sitter rester av begerbladene igjen i toppen av den modne frukten. Hos noen slekter er kjernehuset hardt (steineple: hagtorn, mispel), mens det er pergamentaktig hos andre (bæreple: asalslekta, eple, pære). Hos blåhegg og surbær er kjernehuset lite utviklet, så frukten minner om et bær.

Gruppen omfatter viktige frukttrær som eple, pære, nashi, kvede og ekte mispel. Det er også mange prydplanter som asal, blåhegg, hagtorn, ildkvede, mispel og svartsurbær.

Delgrupper

[rediger | rediger kilde]

Følgende oversikt viser samtlige slekter og et utvalg av de mest kjente artene. Norske navn følger Artsdatabanken, og systematikken følger Potter et al. (2007).

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]