Kongens kommissær
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kongens kommissær (Commissaris van de Koning) er et nederlandsk embete i hver av landets 12 provinser. Kommissæren er formann for styret (College van Gedeputeerde Staten) i en provins, og dermed provinsen og styrets ansikt utad. Ved siden av dette, er han ordfører under de (månedlige) møtene i provinsrådet (Provinciale Staten). Kommissæren er kongerikets representant i provinsen, og trenger dermed ikke å stå bak provinsens politiske mål.
Hver provins styres av et provinsråd. Rådsmedlemmene velges hvert fjerde år. Rådene har ansvar for å utforme provinsenes politikk og se til at den iverksettes. Hvert rådsmedlem har én stemme og vedtak fattes ved flertallsavgjørelse blant de tilstedeværende medlemmene. Rådsmedlemmene har som regel vanlige yrker og påtar seg oppgavene i rådet på fritiden. De mottar godtgjørelse for fremmøte.
Kongens kommissær velges ikke av provinsens innbyggere, men beskikkes av Kronen (kongen og ministrene). Kongens kommissær utnevnes på åremål for seks år, som kan forlenges med nye seks år. Kongens kommissær kan innenfor denne tidsrammen kun gis avskjed av Kronen. Når embetet blir ledig gir provinsrådet en profil til innenriksministeren for hva slags kandidat det ønsker for stillingen. Selv om alle kongens kommissærer er fremstående medlemmer av et av de store nasjonale partiene, forventes de å opptre politisk uavhengig i utøvelsen av embetet som kongens kommissær.
Kongens kommissærer har en rolle i administrasjonen av provinsene og er sentralstatens representanter i provinsene. De koordinerer provinsens beredskapsarbeid og besøker jevnlig kommunene i provinsen. De har også en viktig rolle i utnevnelsen av kommunale borgermestere. Når et borgermesterembete blir ledig vil kongens kommissær rådspørre kommunestyret om sitt syn på en etterfølger, og deretter anbefale en kandidat til innenriksministeren.
Fordi kongens kommissær både er formann og fullverdig medlem av provinsregjeringen, kan noen av regjeringsoppgavene bli lagt i kommissærens portefølje. Kongens kommissær fører også tilsyn med den offentlige forvaltningen og kommunale tjenester, og representerer provinsen i forholdet til næringslivet.
Guvernør
[rediger | rediger kilde]I Limburg kalles Kongens kommissær også «guvernør». Dermed er provinshuset i Maastricht også kjent som Gouvernementet.
Til og med det 19. århundre var Kongens kommissær i Noord-Brabant også kjent som guvernør.
I Belgia er Guvernøren den høyeste ansvarlige for en provins.
Dagens kommissærer
[rediger | rediger kilde]- Drenthe: Jetta Klijnsma (Partij van de Arbeid (PvdA))
- Flevoland: Leen Verbeek (Partij van de Arbeid (PvdA))
- Friesland: Arno Brok (Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD))
- Gelderland: John Berends (Christen-Democratisch Appèl (CDA))
- Groningen: René Paas (Christen-Democratisch Appèl (CDA))
- Limburg: Theo Bovens (Christen-Democratisch Appèl (CDA))
- Noord-Brabant: Wim van de Donk (Christen-Democratisch Appèl (CDA))
- Noord-Holland: Arthur van Dijk (Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD))
- Overijssel: Andries Heidema (ChristenUnie (CU))
- Utrecht: Hans Oosters (Partij van de Arbeid (PvdA))
- Zeeland: Han Polman (Democraten 66 (D66))
- Zuid-Holland: Jaap Smit (Christen-Democratisch Appèl (CDA))