Konklavet 1922
| Åpnet | 2. februar 1922 | ||
|---|---|---|---|
| Avsluttet | 6. februar 1922 | ||
| Sted | Vatikanet | ||
| Tidl. pave | Benedikt XV | ||
| Ny pave | Pius XI | ||
| ledet av | Vincenzo Vannutelli | ||
| Kardinaler - med stemmerett | 53 53 | ||
| Varighet | 5 dager | ||
| Valgomganger | 14 | ||
| Forrige konklave | Konklavet 1914 | ||
| Neste konklave | Konklavet 1939 | ||
Konklavet 1922 ble holdt i Det sixtinske kapell i Vatikanet 2. februar–6. februar 1922, etter pave Benedikt XVs død 22. januar samme år.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Konklavet ble ledet av kardinal Vincenzo Vannutelli, som var dekanus for kardinalkollegiet. Hans bror, Serafino Vannutelli, hadde ledet det forrige konklavet.
Ved pavens død var det 61 kardinaler. En av dem, Enrique Almaraz y Santos, døde dagen etter Benedikt XV. Tre rakk ikke frem til Roma i tide (fra Nord-Amerika]]), og fire hadde forfall på grunn av sykdom, høy alder eller lang reisevei. Det var dermed 53 kardinaler som møtte. Da den øvre aldersgrensen for stemmerett ikke ble innført før i 1970 hadde alle 53 stemmerett ved konklavet.
I den fjortende avstemning, på konklavets femte dag, ble kardinal Achille Ratti valgt og tok navnet Pius XI.
Man vet nøyaktig hvordan stemmene falt. Kirkehistorikere har kunnet høste innsikt ved at den østerrikske kardinal Piffl brøt en av konklavenes grunnregler, om ikke å gjøre seg noen notater om forløpet av pavevalget. Reglene sier at kardinalene skal gi sine notater til camerlengoen (kammerherren) eller til valgkontrollørene, og disse brennes sammen med stemmesedlene. Ingen kardinal får lov til å beholde sine notater med avstemningsresultatene. Kardinalene får ikke forlate Det sixtinske kapell før stemmesedler og notater er brent. Når man likevel vet hvordan avstemningene foregikk i 1914 og 1922, er det fordi kardinal Piffl skrev ned resultatene i sin hemmelige dagbok. Den ble publisert i 1963.[1]
Deltagere
[rediger | rediger kilde]- Vincenzo Vannutelli
- Gaetano de Lai
- Antonio Vico
- Gennaro Granito Pignatelli di Belmonte
- Basilio Pompilj
- Giovanni Cagliero S.D.B.
- Michael Logue
- Giuseppe Francica Nava di Bontifé
- Agostino Richelmy
- Bartolomeo Bacilieri
- Rafael Merry del Val y Zulueta
- Ottavio Cagiano de Azevedo
- Pietro Maffi
- Alessandro Lualdi
- Desiré Mercier
- Pietro Gasparri
- Louis-Henri Luçón
- Paulin-Pierre Andrieu
- António Mendes Bello
- Francis Bourne
- Wilhelmus Marinus van Rossum C.SS.R.
- János Csernoch
- Friedrich Gustav Piffl C.C.R.S.A
- Alfonso Maria Mistrangelo Sch.P.
- Andreas Fruehwirth O.P.
- Raffaele Scapinelli di Léguigno
- Pietro LaFontaine
- Vittorio Amedeo Ranuzzi de' Bianchi
- Donato Sbarretti Tazza
- Louis-Ernest Dubois
- Tommaso Pio Boggiani O.P.
- Alessio Ascalesi C.PP.S.
- Louis-Joseph Maurin
- Adolf Bertram
- Augusto Silj
- Juan Soldevilla Romero
- Teodoro Valfré di Bonzo
- Aleksander Kakowski
- Edmund Dalbor
- Francesco Ragonesi
- Michael von Faulhaber
- Juan Bautista Benlloch y Vivó
- Francisco de Asís Vidal y Barraquer
- Karl Joseph Schulte
- Giovanni Tacci
- Achille Ratti
- Gaetano Bisleti
- Louis Billot S.J.
- Michele Lega
- Francis Aidan Gasquet O.S.B.
- Niccolò Marini
- Oreste Giorgi
- Camillo Laurenti
Fraværende
[rediger | rediger kilde]For sen ankomst
[rediger | rediger kilde]Sykdom, høy alder, lang reisevei
[rediger | rediger kilde]- José María Martín de Herrera y de la Iglesia
- Lev Skrbensky z Hriste
- Giuseppe Prisco
- Joaquim Arcoverde de Albuquerque Cavalcanti
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Giancarlo Zizola: Il conclave, storia e segreti, Newton Storia, s. 190.