Lawrence Sperry
| Lawrence Sperry | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. des. 1892 Chicago | ||
| Død | 23. des. 1923 (31 år) Den engelske kanal | ||
| Beskjeftigelse | Oppfinner, flyger, ingeniør | ||
| Far | Elmer Ambrose Sperry | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | National Aviation Hall of Fame (1981)[1] | ||
Lawrence Burst Sperry (født 21. desember 1892 i Chicago, USA, død 13. desember 1923 i Den engelske kanal) var en flypioner.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han var tredje sønn av gyrokompassets medoppfinner Elmer Ambrose Sperry og hans kone Zula.[2] Sperry oppfant den første autopilot som han demonstrerte med oppsiktsvekkende suksess i Frankrike i 1914. Sperry er også kreditert for å ha utviklet den kunstige horisonten som fortsatt var i bruk i de fleste fly i det tidlige 21. århundre.[3]
Den 13. desember 1923 tok Sperry av i tåke i en Verville-Sperry M-1 Messenger fra Storbritannia, satte kursen for Frankrike, men nådde aldri sin destinasjon.[4] Hans legeme ble funnet i Den engelske kanal 11. januar 1924.[5]
Sperry ble innlemmet i Hall of Naval Aviation Hall of Honour ved National Naval Aviation Museum i Pensacola, Florida, i 1992.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ National Aviation Hall of Fame-ID lawrence-burst-sperry-sr[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Elmer Sperry Dies. Famous Inventor». New York Times. 17. juni 1930. Besøkt 21. desember 2012. «Another son, Lawrence B., lost his life in 1925 while flying over the North Sea in a plane of his own design. ...»
- ^ Scheck, William, Lawrence Sperry: Autopilot Inventor and Aviation Innovator, historynet.com, reprint of November 2004 article in Aviation History, retrieved 21 March 2009
- ^ «NO TRACE OF SPERRY; PLANE FOUND INTACT; Machine Landed Neatly in the Calm Sea and He Could Have Clung to It. MAY HAVE TRIED TO SWIM Hunt Is Abandoned, but His Wife and Friends Here Are Still Hopeful.». The New York Times. 15. desember 1923.
- ^ John Baxter (10. februar 2009). Carnal Knowledge: Baxter's Concise Encyclopedia of Modern Sex. HarperCollins. s. 5. ISBN 978-0-06-087434-6. Besøkt 24. desember 2011.