Le Figaro
| Le Figaro | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Land | Frankrike[1] | ||
| Type | Dagsavis, avis | ||
| Innhold | Informasjon | ||
| Format | Berlinerformat | ||
| Frekvens | 1 dag | ||
| Grunnlagt | 15. januar 1826; 198 år siden | ||
| Eier(e) | François Coty (1922–1933) Robert Hersant (1975–) Dassault Group (2004–) | ||
| Utgiver | Société du Figaro | ||
| Redaktør(er) | Alexis Brézet | ||
| Sjefredaktør(er) | Marc Feuillée | ||
| Språk | Fransk | ||
| Ideologi | Konservatisme | ||
| Forgjenger | Le Gaulois | ||
| Hovedkontor | 9. arrondissement i Paris[2] | ||
| ISSN | 0182-5852, 2496-8994 | ||
| OCLC | 473539292 | ||
| Nettsted | www.lefigaro.fr (fr) | ||
Le Figaro er en av Frankrikes ledende aviser. Den blir generelt sett som konservativ og støtter partiet Les Républicains.[trenger referanse]
Avisen ble etablert i Paris i 1826 som et satirisk ukeblad og tok sitt navn og motto fra komedien Barbereren i Sevilla av Beaumarchais. Mottoet er: «Sans la liberté de blâmer, il n'est point d'éloge flatteur» («Uten frihet til å kritisere er det ingen sann ros»). Den ble utgitt noe irregulært frem til 1854, hvor den ble overtatt av Hippolyte de Villemessant. I 1866 var den blitt den største avisen i Frankrike.
I dag kontrolleres Le Figaro av Serge Dassault, som er en konservativ forretningsmann, som er mest kjent for å eie fly- og våpenprodusenten Dassault Aviation. Kombinasjonen av at Dassault eier en viktig avis og er storleverandør til militæret samtidig med at han selv er borgermester og senator for UMP, har ført til en del kritikk.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på en, fr, es, zh-hans, ar) The ISSN portal, Paris: ISSN International Centre, , ISSN 0182-5852, Wikidata Q70460099, https://portal.issn.org/
- ^ mentions-legales.lefigaro.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kommentar i Le Monde, nettugaven
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Le Figaro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
