Hopp til innhold

Limerick (grevskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Limerick
Luimneach (ga)
Typisk landskap i Limerick

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsMunster
Adm. senterLimerick
Areal2 756 kvadratkilometer
Befolkning209 536 (2022)
Bef.tetthet70,82 innb./kvadratkilometer
Nettsidewww.limerickcoco.ie
Kart
Limerick
52°30′N 8°45′V
Limerick på Commons

Limerick (irsk: Luimneach)[1] er et grevskap i Irland, i provinsen Munster. Det grenser mot grevskapene Tipperary, Clare, Cork og Kerry. Elven Shannon renner gjennom administrasjonsbyen Limerick og ut i Atlanterhavet. Limerick by administreres separat som grevskapsdistriktet City of Limerick. Grevskapet hadde 209 536 innbyggere ved folketellingen i 2022,[2] av dem bodde nær halvparten, 102 287, i byen Limerick.[3]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Lough Gur er en av Irlands viktigste arkeologiske steder.

Limerick grenser til fire andre fylker: Kerry i vest, Clare i nord, Tipperary i øst og Cork i sør. Det er det femte største av Munsters seks grevskaper i størrelse og det nest største etter befolkning. Elven Shannon renner gjennom byen Limerick og ut i Atlanterhavet i den nordlige enden av fylket. Nedenfor byen er vannveien kjent som Shannon-estuaret. Ettersom elvemunningen er grunn, ligger fylkets viktigste havn flere kilometer vest for byen, ved Foynes. Limerick by er administrasjonsbyen og er også Irlands tredje største by.[4] Newcastle West, Kilmallock og Abbeyfeale er andre viktige byer i grevskapet.

Navnet 'Limerick' er en anglifisering av det irske navnet Luimneach, og en mulig betydning er «det flate området»;[5] denne beskrivelsen er svært treffende da landet for det meste består av en fruktbar kalksteinslette. Dessuten er grevskapet omkranset av fjell: Slieve Felims i nordøst, Galtees i sørøst, Ballyhourafjellene i sør og Mullaghareirkfjellene i sørvest og vest. Det høyeste punktet i grevskapet ligger i det sørøstlige hjørnet ved fjelltoppen Galtymore på 917.9 moh,[6] og som skiller Limerick fra grevskapet Tipperary. Limerick deler den tredje høyeste fylketoppen i Irland med Tipperary. Grevskapet er ikke bare en slette, dens topografi består av åser og bakker. Den østlige delen av grevskapet er en del av det som kalles Golden Vale («den gylne dalen»),[7] som er kjent for meieriprodukter og består av bølgende lave åser. Dette gir plass til svært flatt land rundt sentrum av grevskapet, med unntak av Knockfierna på 288 meters høyde. Mot vest presser Mullaghareirkfjellene (Mullach an Radhairc på irsk, som tilnærmet betyr «utsiktsfjell»)[8] seg over grevskapet og tilbyr omfattende utsikt østover grevskapet og vestover inn i grevskapet Kerry.

Vulkansk bergart er å finne i en rekke områder i grevskapet, ved Carrigogunnell, ved Knockfierna, og hovedsakelig ved Pallasgreen/Kilteely i øst, som har blitt beskrevet som den mest kompakte og for sin størrelse en av de mest varierte og komplette karbonholdige vulkaner. distrikter i enten Storbritannia og Irland.[9][10]

Sideelver til Shannons nedbørfelt som ligger i grevskapet med blant annet elvene Mulcair, Loobagh, Maigue, Camogue, Morning Star, Deel og Feale.

Mest folkerike byer

[rediger | rediger kilde]
O'Connell Street i Limerick by.

Limerick City er administrasjonsbyen og vises med fet skrift.

Rangering By Befolkning
(2022) 		Økning siden 2016
1 Limerick 102 287 1.4%
2 Newcastle West 7209 1.4%
3 Annacotty 3398 2.5%
4 Castleconnell 2488 2.8%
5 Abbeyfeale 2206 1.5%
6 Kilmallock 1761 0.92%
7 Caherconlish 1569 1%
8 Murroe 1432 0.66%
9 Croom 1240 1.1%
10 Rathkeale 1231 -7.03%
11 Askeaton 1236 1.4%
12 Adare 1224 1.4%

Historie

[rediger | rediger kilde]
Steinsirkelen Grange er den største i sitt slag i Irland.

Det antas at mennesker hadde etablert seg i området rundt innsjøen Lough Gur i det som er dagens gravskap så tidlig som 3000 f.Kr., mens megalittiske levninger som funnet ved Duntryleague er datert tilbake til 3500 f.Kr.[11] Steinsirkelen Grange, rundt 300 meter vest for Lough Gur, er den største steinsirkelen på Irland, foruten en dysse i nærheten.[12] Ankomsten av kelterne rundt 400 f.Kr. førte til en oppdeling av gravskaper i en rekke småriker eller túatha.[13]

Fra 300- til 1000-tallet var det gamle riket Uí Fidgenti omtrent like omfattende med det som nå er grevskapet Limerick, med noen av de østligste delene domenet til Eóganacht Áine. Deres maktsenteret lå i nærheten av dagens by Bruree (irsk: Brú Rí, «kongenes bolig») [14] ved Maigueelven. Da høvdingen Donnubán mac Cathail døde 980 gikk riket maktområde tilbake samtidig som norrøne vikinger etablerte seg ved elven Shannons utløp på midten av 900-tallet, Nordboerne skaffet seg ulike irske allianser, blant annet med Donnubán mac Cathail, som da havnet i konflikt med andre irske klaner, hovedsakelig Dál gCais, som angrep området Limerick ved jevne mellomrom. Sistnevnte beholdt sin makt fram til normannernes invasjon sent på 1100-tallet.[15][16]

Elven Shannon renner gjennom byen Limerick og med festningen King John's Castle i bakgrunnen.

De eldste nedtegnelsene av nordboere i Limerick er fra 845, nedtegnet i Ulster-annalene, og det var periodiske rapporter om vikinger i regionen senere på 900-tallet.[17] Fast bosetting på stedet for dagens by Limerick hadde begynt ved 922.[18] Det året ledet en vikinghøvding som irene omtalte som Tomrair mac Ailchi, som antagelig het Tormod eller Torgeir Helgesson, en flåte langs elven Shannon og plyndret kirkelige bosetninger.[19] Den norrøne bosetningen ble etablert, og fra beskjeden begynnelse vokste bosetningen ble et betydelig økonomiske og urbane senter på Irland, og bare Limerick konkurrerte med Dublin i løpet av 900-tallet.[20][21] Den siste norrøne småkongen var Ivar av Limerick som døde i 977.[22]

Levning av borg i Tomdeely i Limerick.

Det hevdes at sankt Patrick brakte kristendommen til Limerick-området på 500-tallet. Ulike annaler viser at Patrick kranglet med høvdingen av Ui Fidgenti (som, selv om han var vert for sankt Patrick, fikk hestene sine stjålet da han reiste inn i deres territorium), men ble omfavnet av broren til høvdingen. Adopsjonen av kristendommen resulterte i etableringen av viktige klostre i Limerick, ved Ardpatrick, Mungret og Kileedy. Fra denne gullalderen i Irland for lærdom og kunst (500- og 800-tallet) kommer en av Irlands fremst kunstgjenstander fra middelalderen, en alterkalk som var et mesterverk av metallarbeid i sølv, som ble funnet som et depotfunn (Ardagh-skatten) i vest i Limerick i 1868. Det antas at kalken hadde blitt tatt av nordboere i løpet av 900-tallet, og havnet deretter innenfor området til deres irske allierte, Ui Fidgenti.[23][24] I løbet av 800- og 900-tallet kom der store mengder sølv i omløp i Irland. Dette skyldes først og fremmest nordboernes aktiviteter i landet, og deres åpning av handelsruter mot øst. [25]

St Mary's Cathedral i Bridge Street.

St Mary’s Cathedral (eller Katedralen til sankt Maria den salige jomfru) ble grunnlagt i 1168 og er fortsatt den eldste bygningen i Limerick som fortsatt er i bruk til sitt opprinnelige formål.[26] Etter den normanniske invasjonen av Irland falt de norrøne urbane etableringene sammen, og irene på landsbygda ble presset tilbake. Normannerne erobret Limerick i 1195 og satte siden sitt preg på byen. Normannerne bygde en normannisk steinfestning i Limerick, King John's Castle, reiste bymurer rundt byen[27] og de tidligere landområdene til Ui Fidgenti ble overtatt av FitzGerald-dynastiet i tiden rundt 1200.[28]

Over tid ble normannerne «mer irske enn irene selv», som det er sagt.[29] Tudorene i England ønsket å dempe makten til de katolske irsk-normanniske herrene og sentralisere all makt i engelske og protestantiske hender, og etablerte områder med engelsk nybyggere i grevskapet. Englands mistillit til de ledende Fitzgeraldene, og henrettelsen av flere medlemmer av Fitzgerald-familiene i Kildare, utløste et opprør mot engelsk styre i 1569. Den resulterende ville krigen i Munster, kjent som Desmondopprørene, ødela provinsen og endte med konfiskering av de enorme eiendommene til Geraldinene og andre irske familier som hadde deltatt i de ti årene med krig.[30]

Patrick Sarsfield, jarl av Lucan.

Grevskapet skulle bli ytterligere herjet av krig i løpet av det neste århundret. Etter det irske opprøret i 1641 ble byen Limerick beleiret av den katolske generalen Garret Barry i 1642.[31] Grevskapet ble ikke utkjempet i de fleste av de irske forbundskrigene i årene 1641–1653, og var trygt bak frontlinjene til katolikkenes Det irske forbund.[32] Imidlertid ble det en slagmark under Oliver Cromwells erobringen av Irland i 1649–1653. Invasjonen av styrkene til Cromwell på 1650-tallet omfattet en tolv måneders beleiring av byen Limrick av Cromwells New Model Army ledet av Henry Ireton. Byen overga seg til slutt i oktober 1651.[33][34]

En av Cromwells generaler, Hardress Waller, ble tildelt land i Castletown nær Kilcornan i grevskapet Limerick.[35] Under Vilhelmskrigen i Irland (1689–1691) skulle byen tåle ytterligere to beleiringer, en i 1690 og en annen i 1691.[36] Det var under beleiringen i 1690 at den beryktede ødeleggelsen av kanonene ved Ballyneety, nær Pallasgreen, ble utført av general Patrick Sarsfield. De katolske irene, som utgjorde det store flertallet av befolkningen, hadde ivrig støttet jakobittenes sak, men den andre beleiringen av Limerick resulterte i et nederlag for tilhengerne av protestantiske engelske monarken, Vilhelm III. Sarsfield klarte å tvinge vilhelmittene til å signere Limerick-traktaten, hvis vilkår var tilfredsstillende for irene.[37] Imidlertid ble traktaten senere vanæret av engelskmennene, og Limerick ble deretter kjent som City of the Broken Treaty («Byen av den brutte avtale»).[38]

Minneplakett ved New Church nær Holycross i Limerick.

På 1700- og 1800-tallet var det en lang periode med forfølgelse av det katolske flertallet, hvorav mange levde i fattigdom. Til tross for denne undertrykkelsen, forsøkte imidlertid de kjente Maigue-poetene å holde liv i den gamle irske poesien i landsbyer som Croom og Bruree.[39][40] Den store hungersnøden på 1840-tallet satte i gang masseutvandring og en enorm nedgang i irsk som talespråk i grevskapet. Allerede på 1830-tallet, før sult katastrofen var forholdene desperate, særlig for de nødlidende i Limerick by.[41] Dette begynte å endre seg rundt begynnelsen av 1900-tallet, ettersom lovendringer fra den britiske regjeringen gjorde det mulig for bøndene i grevskapet å kjøpe land som de tidligere bare hadde hatt som leietakere, og samtidig betalte en urimelig høy husleie til jordeierne og utleiere som mange tilfeller bodde i England.

Limerick opplevde mye kamp og stridigheter under uavhengighetskrigen fra 1919 til 1921, særlig øst i fylket.[42] Den påfølgende irske borgerkrigen førte til bitre kamper mellom soldatene til nyetablerte Den irske fristaten og IRA, spesielt i byen Limerick.[43]

Irsk språk

[rediger | rediger kilde]

Det er 2322 irsktalende i grevskapet Limerick som går på de seks gaelscoileanna (irskspråklige grunnskoler) og tre gaelcholáistí (irskspråklige ungdomsskoler).[44]

Kultur

[rediger | rediger kilde]
Skuespiller Richard Harris og hans hustru Ann Turkel. Harris var født i Limerick by.

I 2014 ble Limerick Irlands første nasjonale kulturby, med et bredt utvalg av kunstneriske og kulturelle begivenheter på forskjellige steder rundt i byen.[45] Limerick City Gallery of Art på plassen Pery Square er byens fremste sted for utstillinger av samtidskunst. Blant teatre i Limerick by er Limetree Theatre, Mary I; University Concert Hall og Millennium Theatre, LIT. Andre teatre i grevskapet er Friar's Gate i Kilmallock og Honey Fitz i Lough Gur. Byen Limerick har en aktiv musikkscene, som har produsert band som The Cranberries.[46] Limerick Art Gallery, Limerick School of Art and Design og Ormston House bidrar for maleri, skulptur og kunst innen performance i alle stilarter.

I Limerick finnes også komikerne The Rubberbandits, D'Unbelievables (Pat Shortt og Jon Kenny)[47] og Karl Spain. Dens mest kjente sønn er skuespilleren Richard Harris.[48] Byen er rammen for Frank McCourts memoarbok Angela's Ashes og den påfølgende filmatiseringen i 1999.[49]

En limerick er en type humoristisk vers på fem linjer med et rimskjema på AABBA:[50] diktets forbindelse med byen er uklar, men navnet anses vanligvis for å være en referanse til byen Limerick eller grevskapet Limerick,[51] noen ganger spesielt til Maigue-poetene som var basert i Croom og omegn, og kan stamme fra en tidligere form for tullete verssalongspill som tradisjonelt omfattet et refreng som inkluderte «Will [or won't] you come (up) to Limerick?»

Riverfest er en årlig sommerfestival som arrangeres i Limerick.[52] Festivalen ble startet i 2004. Andre festivaler er blant annet Knights of Westfest i Newcastle West, Fleadh by the Feale i Abbeyfeale og Ballyhoura International Walking Festival. Den vestlige delen av grevskapet er kjent for sin irske musikk, sang og dans og er en del av Sliabh Luachra, en høylandsregion i Munster, med tradisjonell irsk folkemusikk langs grensene til grevskapene Cork og Kerry.[53]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Luimneach / Limerick», Placenames Database of Ireland
  2. ^ «Census of Population 2022 – Summary Results», Central Statistics Office (Ireland).
  3. ^ «Census 2022 Profile 1 - Population Distribution and Movement», Central Statistics Office. 2022
  4. ^ «10 Facts You Didn't Know About Limerick», Limerick.ie
  5. ^ «Limerick», Ask About Ireland
  6. ^ «Galtymore», Peakbagger.com
  7. ^ «Golden Vale», Britannica
  8. ^ «County Limerick», Fatbirder.com
  9. ^ «The Geological Heritage of County Limerick» (PDF), Geological Survey Ireland
  10. ^ «Limerick» (PDF), County Geological of Ireland
  11. ^ «Stone Age», Lough Gur
  12. ^ O'Kelly, M.J.; O'Kelly, C. (1981): Illustrated Guide to Lough Gur, Published by Houston, Cork.
  13. ^ «túath», Wiktionary
  14. ^ «Brú Rí / Bruree», Placenames Database of Ireland
  15. ^ Bugge, Alexander, red. og overs. (1905): Caithreim Cellachain Caisil. Christiania: J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri.
  16. ^ Ó Corráin, Donnchadh (1974): «Caithréim Chellacháin Chaisil: History or Propaganda?», Ériu 25, s. 1–69.
  17. ^ Downham, Clare (2007): Viking Kings of Britain and Ireland: The Dynasty of Ívarr to A.D. 1014, Edinburgh: Dunedin Academic Press, ISBN 978-1-903765-89-0, s. 13, 256 & 275
  18. ^ Ó Corráin, Donnchadh (1997): "Ireland, Wales, Man and the Hebrides", i: Sawyer, Peter, red.: The Oxford Illustrated History of the Vikings, Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-285434-8; s. 83–109.
  19. ^ Valante, Mary A. (2008): The Vikings in Ireland: Settlement, Trade and Urbanization. Four Courts Press.
  20. ^ Mc Dermott, Gary (juli 2010): Hiberno-Norse Town Defences in Viking Age Ireland, Academia.edu (begrenset tilgang)
  21. ^ Mulhaire, Ronan Joseph (2020): Kingship, lordship, and resistance: a study of power in eleventh- and twelfth-century Ireland (PDF), Trinity College, Dublin
  22. ^ Taylor, Joe (2. oktober 2010): «The first and last King of Ireland», Limerick.com
  23. ^ «The Ardagh Chalice», National Museum of Ireland
  24. ^ Bhreathnach, Edel (2001): «The cultural and political milieu of the deposition and manufacture of the hoard discovered at Reerasta Rath, Ardagh, Co. Limerick», i Redknap, Mark, red.: Pattern and Purpose in Insular Art. Oxbow Books.
  25. ^ «Limerick», Vikingskibs museet
  26. ^ «St. Mary's Cathedral», Limerick.ie
  27. ^ «Our History», Limerick.ie
  28. ^ «FitzGerald (Medieval Ireland)» Arkivert 27. september 2022 hos Wayback Machine., What-when-how.com
  29. ^ Sullivan (1900): «More Irish than the Irish themselves», kapittel XXVI, Story of Ireland
  30. ^ Hull, Elinor (1926-1931): «The Desmond Rebellion», History of Ireland and Her People
  31. ^ Armstrong, Robert (2009): «Barry, Garret (Gerat)», Dictionary of Irish Biography
  32. ^ «Confederate Ireland: Political Overview», BCWProject
  33. ^ «The Siege of Limerick 1651», Your Irish Culture
  34. ^ «Two small reminders of the Cromwellian siege of Limerick in 1651», Patrickcomerford.com
  35. ^ Little, Patrick (2009): «Waller, Sir Hardress», Dictionary of Irish Biography
  36. ^ «The Siege of Limerick», Ireland Reaching Out
  37. ^ Ginkel, Godert de: The Treaty of Limerick, 1691, University College Cork
  38. ^ «The Treaty Stone of Limerick», The Irish Place
  39. ^ Brennan, John Anthony (14. september 2014): «The Maigue Poets», The Wild Geese
  40. ^ Joyce, Mannix: «Poets of the Maigue» Arkivert 27. juli 2023 hos Wayback Machine. (PDF), Limerick.ie
  41. ^ Hogan, Liam (23. februar 2016): «The 1830 Limerick Food Riots», The Irish Story
  42. ^ Dorney, John (13. august, 2020): «Civil War Casualties in County Limerick 1922-1923», The Irish Story
  43. ^ «’The Inevitable Conflict’» (PDF, essays on the civil war in County Limerick, Limerick.ie
  44. ^ Oideachas «Trí Mheán na Gaeilge in Éirinn sa Ghalltacht 2010–2011» (PDF) (på irsk), Gaelscoileanna.ie. 2011
  45. ^ «Limerick City of Culture 2014», Travel Ireland
  46. ^ The Cranberries, offisielt nettsted
  47. ^ «Tributes, but real funny comedians at ShamRock too» Arkivert 9. april 2016 hos Wayback Machine., Anglo Celt 2010
  48. ^ Bermingham, Irene (udatert): «Richard Harris - Limerick's Mosted Loved», I Love Limerick
  49. ^ «Angela's Ashes», IMDb
  50. ^ «Poetry 101: What Is a Limerick in Poetry? Limerick Definition with Examples», MasterClass 7. juni 2021
  51. ^ Brodsky, Julia (20. mars 2019): «Where Do Limerick Poems Come From?», Shamrock Gift
  52. ^ Riverfest Limerick 2023, Limerick.ie
  53. ^ «Sliabh Luachra Culture», IRD Duhallow

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Limerick (grevskap) hos Wikivoyage

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Limerick_(grevskap)&oldid=24692286»