Limerick (poesi)

En limerick på en husvegg i Limerick.

Illustrasjon og tekst fra Edward Lears barnebok A Book of Nonsense («En nonsensbok») fra 1846 som gjorde limerickformen særlig populær:
There was an Old Man with a beard,
Who said: "It is just as I feared! —
Two Owls and a Hen,
four Larks and a Wren,
Have all built their nests in my beard.

En limerick er et kort, spøkefullt dikt som består av fem linjer med en bestemt rytme og metrikk, og enderim etter mønsteret aabba.

Form

En limerick skal være på fem linjer hvor første, andre og femte linje har samme enderim og består av tre verseføtter. Tredje og fjerde er kortere med to verseføtter, og de deler enderim. Tradisjonelt skal første linje omtale en person og et stedsnavn, med stedsnavnet sist i linjen. Det er ofte overraskende rim og ordspill i en limerick, og innholdet og poenget er humoristisk og iblant grovt.

Eksempel på norsk

Et eksempel på norsk kan være vinnerlimericken i en konkurranse der en tilleggsregel var at diktet måtte inkludere navnet på et vaskemiddel som het Unik:

Ei arbeidssky kone frå Vetti,

Ho laga kun mat utan fett i.

Men ho flytta til Vik

Og oppdaga Unik;

No lagar ho tilmed spaghetti.

Et annet :

Han ønsket en fremtid i media

men sjansene, si meg hvor ble de av?

Det ble slett ikke lett

så han fikk rett og slett

debutere på Norsk Wikipedia!

Eksempler på engelsk

En amerikansk limerick fra 1910 av Dixon Lanier Merritt er velkjent:

A wonderful bird is the pelican,

his bill will hold more than his belican.

He can take in his beak

enough food for a week

but I'm damned if I know how the helican!

Og fra en anonym samling:

There was a young lady from Ryde

who ate some green apples and died.

The apples fermented

inside the lamented,

and made cider inside her inside.

There once was a person from Lyme

who married three wives at a time.

When asked, «Why a third?»

He replied, «One's absurd,

and bigamy, sir, is a crime!»

Historikk

Limerickformen har vært i bruk på engelsk i flere hundre år. Betegnelsen «limerick» er først dokumentert i England i 1898 (New English Dictionary) og i USA i 1902, og den sannsynlige sammenhengen med den irske byen Limerick er uklar. Formen ble særlig populær gjennom Edward Lears barnebok A Book of Nonsense («en nonsensbok») fra 1846, som nettopp inneholdt skjemtevers med absurd humor.

For mange nordmenn er limericker synonymt med mangeårig sportskommentator Jon Herwig Carlsen. Han leste stadig opp limericker på sendingene på NRK. Limerickene var ofte skrevet og sendt inn av Per «Nordigarden» Nørgaard Sørensen. Et eksempel fra OL i Vancouver 2010:

Det ble nok et stafettgull i år.

Gutta klarte det ikke i går,

men et stort øyeblikk

den gang jentene gikk

inn til noe som knapt annet slår!!

Eksterne lenker

• Limerick; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)