Hopp til innhold

Litoměřice

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Litoměřice
St. Stephankatedralen med klokketårnet

Flagg

Våpen

LandTsjekkias flagg Tsjekkia
RegionÚstí nad Labem
Ligger vedElben
Grunnlagtca 1225
Postnummer412 01
Areal17,99 kvadratkilometer[1]
Befolkning22 983[2] (2024)
Bef.tetthet1 277,74 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.136 meter
Nettsidewww.litomerice.cz/
Posisjonskart
Litoměřice ligger i Tsjekkia
Litoměřice
Litoměřice
Litoměřice (Tsjekkia)
Kart
Litoměřice
50°32′01″N 14°07′55″Ø

Litoměřice (tysk: Leitmeritz) er en by ved Labe (Elben) i regionen Ústí nad Labem i Tsjekkia.

Byen ligger sør for České středohoří på Elbens høyre bredd, like ovenfor Ohřes munning. Klimaet i området er av det mildeste i Böhmen, og det gjør det mulig å dyrke både vindruer og frukt her.

Middelalder

[rediger | rediger kilde]

I tidlig middelalder var Litomerice sentrum for de slaviske Lutomericii, som byens navn er avledet fra. Fra det 10. århundret ble stedet innlemmet i Premyslidenes område og gjort til et forvaltningssentrum i Nord-Böhmen. Rundt 1057 reiste hertug Spytihněv II St. Stephanskirken på borgfjellet og grunnla et stift som han forlente med en rekke eiendommer og rettigheter. Byen ble formelt grunnlag rundt 1225.

Husittiden og reformasjonen

[rediger | rediger kilde]
Kelchhaus - Kalkens hus

Under husittkrigene sympatiserte Litomerice med kong Sigismund, men henrettelsen av 17 husitter førte til at husitternes leder Jan Žižka beleiret byen i 1420. Den tsjekkiske befolkningen ble større enn den tyske og i 1436 ble tyskere utelukket fra offentlige embeter i byen.

I andre halvdel av det 15. århundret var økonomien igjen blitt bedre. Det kom inntekter bl.a. fra toll for å bruke en nyoppført bro over Labe.

Fra 1548 orienterte byen seg i retning av det protestantiske. I denne perioden ble det oppført bygninger som Schwarzer Adler (ca 1560, nå hotell og restaurant) og Kelchhaus (kalkhuset, i betydningen beger-) (1570–1580), og det ble grunnlagt en latinskole.

Tredveårskrigen og videre

[rediger | rediger kilde]
Jesuittkollegiet

Ved århundreskiftet 1600–1700 var stedet overveiende luthersk. Under tredveårskrigen led befolkningen sterkt under ulike beleiringer, bl.a. saksiske og svenske. Protestantenes nederlag bl.a. i slaget på Det hvite berg og senere etter tredveårskrigens avslutning, førte til en katolsk dominans i byen. Etableringen av en rekke katolske institusjoner og oppføring av kirkebygg fulgte. 1649 ble det stiftet et kapusinerkloster og i den forbindelse ble St. Ludmillakirken (1654–57) oppført. Dominikanerkirken St. Michael ble oppført som nybygg 1672–85.

Giovanni Domenico oppførte den nye domkirken St. Stephan fra 1670, på den gamle kirkens tufter. Den biskopelige residens ble planlagt og oppført 1683–1701 og den jesuittiske Mariakirken fra 1689 til 1731. Jesuittkollegiet ble fullført 1770, tre år før ordenens oppløsning. Wenzelskirken ble oppført 1714–1716.

19. århundre

[rediger | rediger kilde]

Revolusjonskrigene i begynnelsen av det 19. århundret hindret den økonomiske utviklingen av byen. Senere da lovgivningen tillot fri skipstrafikk på Elben, kom et langvarig økonomisk oppsving. Mellom 1787 og 1854 doblet byens innbyggertall seg.

Fra 1858 til 1859 ble det bygget en flomsikker bro over Elben og i 1874 ble byen tilknyttet jernbanenettet.

20. århundret

[rediger | rediger kilde]
Innmarsjen i Sudetenland; tyske tropper i Litomerice i oktober 1938

Ved inngangen til det 20. århundret var den tysk-bøhmiske delen av befolkningen i flertall. Da den Tsjekkoslovakiske republikk ble proklamert svarte den tyske befolkningen med en selvstendighetserklæring og det ble avholdt en nasjonalforsamling i Leitmeritz. Oppstanden ble slått ned, men ved kommunevalget 1919 var tyskerne i flertall. Forholdet mellom tyskere og tsjekkere fortsatte å være spent i årene deretter.

Etter Münchenavtalen 1938 ble Leitmeritz innlemmet i Tyskland. Mer enn 5 000 tsjekkere og tsjekkoslovakiske innretninger forlot byen. En avdeling av konsentrasjonsleiren Flossenbürg konsentrasjonsleir ble opprettet i en forlatt kalksteinsgruve.

Litomerice gjennomlevde den andre verdenskrigen nesten uten skader. Beneš-dekretene medførte at de fleste tyske innbyggerne etter 1945 ble fratatt sine eiendeler og fordrevet.

I kommunisttiden ble det bygget virksomheter som betjente landbruket i området. Moderne boligblokker ble bygget i utkanten av byen, mens bykjernen ble bevart og renovert.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tsjekkias statistikkbyrå (15. desember 2017) (på cs), Malý lexikon obcí České republiky – 2017, Tsjekkias statistikkbyrå, Wikidata Q56284482, https://www.czso.cz/csu/czso/maly-lexikon-obci-ceske-republiky-2017 
  2. ^ Tsjekkias statistikkbyrå (17. mai 2024) (på cs), Počet obyvatel v obcích – k 1. 1. 2024, Praha: Tsjekkias statistikkbyrå, Wikidata Q125984191, https://www.czso.cz/csu/czso/pocet-obyvatel-v-obcich-9vln2prayv 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (de) Litoměřice (Leutmeritz) i Topographia Bohemiae, Moraviae et Silesiae – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden