Magnetohydrodynamikk
Magnetohydrodynamikk (MHD) er studiet av dynamikken til elektrisk ledende væsker. Eksempler av slike væsker er plasma, flytende metaller og salter løst i vann. Innen fysikk og ingeniørvitenskap er magnetohydrodynamikk en modell av elektrisk ledende væsker som behandler alle interpenetrerende kjemiske specier sammen som et enkelt kontinuerlig medium. Det er først og fremst opptatt av lavfrekvent, storskala, magnetisk oppførsel i plasmaer og flytende metaller og har anvendelser på flere felt, herunder romfysikk, geofysikk, astrofysikk og ingeniørvitenskap.[1]
Ordet magnetohydrodynamikk er utledet fra magneto-[2] som betyr magnetfelt, hydro- betyr væske[3] og dynamikk betyr bevegelse (ending).[4] Hannes Alfvén fikk Nobelprisen i fysikk i 1970 for å innledet dette feltet.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Magnetohydrodynamics», SciencDirect
- ^ «magneto-», Wiktionary
- ^ «hydro-», NAOB
- ^ «dynamikk», NAOB
- ^ «The Nobel Prize in Physics 1970», The Nobel Prize
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Magnetohydrodynamics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
