Mark Sykes

Mark Sykes
Født	16. mars 1879; London
Død	16. feb. 1919 (39 år); 1. arrondissement; Influensa, cyanose, spanskesyken
Beskjeftigelse	Politiker, diplomat, skribent, oppdagelsesreisende, geograf, romanforfatter, reisende
Embete	Medlem av Storbritannias 31. parlament (Storbritannias 31. parlament, Kingston upon Hull Central, 1918–1919); member of the 30th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 30. parlament, Kingston upon Hull Central, 1911–1918) ;
Utdannet ved	St John's College; Jesus College
Ektefelle	Edith Violet Gorst (1903–1919) (avslutningsårsak: ektefelles død)
Far	Tatton Sykes
Mor	Christina Anne Jessica Cavendish-Bentinck
Barn	6 oppføringer Angela Sykes; Sir Mark Tatton-Sykes, 7th Baronet; Christopher Sykes; Mary Freya Sykes; Everilda Sykes; Daniel Henry George Sykes
Parti	Det konservative parti
Nasjonalitet	Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt	Church of St Mary, Sledmere
Medlem av	Roxburghe Club (1914–1919)
Våpenart	British Army
Deltok i	Første verdenskrig, andre boerkrig
	Signatur
	Mark Sykes på Commons

Mark Sykes (fullt navn Tatton Benvenuto Mark Sykes; født 16. mars 1879, død 16. februar 1919 i Paris) var en britisk offiser, diplomat og forskningsreisende og far til forfatteren Christopher Sykes.

Biografi

Sykes bodde sine tidlige leveår dels i London, dels i Sledmere House i East Riding of Yorkshire.

Sykes deltok 1899–1902 i boerkrigen. Han var 1905–1907 honorær attaché i Konstantinopel og foretok disse år vidstrakte reiser i de asiatiske delene av Det osmanske rike og skulle han blant annet kartlegge det nordvestre Mesopotamia.^{[trenger referanse]}

Fra 1911 satt han som representant i det britiske underhus for det konservative parti. Han ble god venn med Hugh Cecil, som også var parlamentsmedlem, og ble kjent med F. E. Smith og Hilaire Belloc.^{[trenger referanse]} Sykes var også venn av Aubrey Herbert, en engelskmann med store innflytelse i midtøstenanliggender, og ble kjent med Gertrude Bell, en pro-arabisk rådgiver for Foreign Office.^{[trenger referanse]}

Sykes ble aldri så helhjertet en talsmann for arabernes sak som Bell og hennes venner T. E. Lawrence og Percy Cox.^{[trenger referanse]} Hans sympatier og interesser var ikke bare med araberne, men også områdets armenere, jøder og tyrkere.^{[trenger referanse]}

Han ble baronett ved farens død i 1913.

Sykes oppsatte under første verdenskrig en bataljon frivillige og virket som britisk emissær en tid i Kaukasus og deretter i Mesopotamia og Kurdistan. Den britiske krigsminister Herbert Kitchener fikk ham med i Bunsenkomiteen, som skulle utarbeide anbefalinger angjeldende Midtøsten. Sykes ble snart komiteens dominerende personlighet.^{[trenger referanse]} Det var Sykes og hans folk som gjenopplivet gamle greske og romerske navn for flere regioner i Midtøsten. Det gjaldt navnevalg som for eksempel Syria, Palestina, Irak og Mesopotamia.

Sykes ble i 1916 benyttet ved Storbritannias hemmelige forhandlinger med Frankrike om oppdeling av Tyrkias syriske og mesopotamiske besittelser og inngikk om dette i mai samme år med den franske diplomaten Picot den etter dem oppkalte Sykes-Picot-avtalen.

Avtalen ble ikke offentliggjort før etter at bolsjevikene åpnet tsartidens russiske arkiver. Avsløringen av inneholdet ble publisert først i Izvestija og Pravda den 23. november 1917. Noen dager senere ble avtaleteksten gjengitt i The Manchester Guardian. For de involverte partene var avsløringen pinlig og skapte økende misstemning mellom partene og araberne.^{[trenger referanse]} Britene hadde lovet eller i det minste forespeilet araberne en selvstendig arabisk statsdannelse, hvis de gjorde opprør mot tyrkerne.^{[trenger referanse]} Støtte til dette fikk de blant andre av oberst T.E. Lawrence.

Historieforskningen tyder på at Sykes influerte utformingen av balfourerklæringen av 2. november 1917.^[7] Den sa at den britiske regjering var velvillig overfor en opprettelse i Palestina av et nasjonalt hjem for det jødiske folk.^[8]

Død, begravelse, ekshumering

Sykes døde i 1919 i Hotel Lotti i Paris av spanskesyken.^{[trenger referanse]} Til tross for at han var katolikk, ble han begravet anglikansk. Hans levninger ble i 2008 ekshumert i den medisinske forsknings øyemed, som ledd av bestrebelsene for å kunne håndtere en slik pandemi (basert på viruset H1N1) i fremtiden.^{[trenger referanse]}

Forfatterskap

Mark Sykes skrev både fagbøker om Midtøsten og satiriske romaner:

Through Five Turkish Provinces,1900,
Dar-Ul-Islam, 1904,
The Caliphs' Last Heritage: A Short History of the Turkish Empire, 1915.

De satiriske verker

D'Ordel's Pantechnicon, 1904, illustrert av Edmund Sandars, en parodi på avisvesenet
D'Ordel's Tactics and Military Training, 1904, en parodi på Infantry Drill Book som kom i 1896, også den illustrert av Sandars.

Litteratur

Janet Wallach: Desert Queen. Anchor Books, New York, 1999
Karl E. Meyer og Shareen Blair Brysac: Kingmakers: the Invention of the Modern Middle East: W.W. Norton, New York, 2008
David Fromkin: A Peace To End All Peace. Avon Books, New York, 1990
Benny Morris: Righteous Victims. Vintage Books, New York, 2001
Jonathan Cape: Mark Sykes: Portrait of an Amateur. London, 1975
Christopher Simon Sykes: The Big House: The Story of a Country House and Its Family. Harper Perennial, London, 2005

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Mark Sykes, 6th Baronet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sir-Mark-Sykes-6th-Baronet, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 14450887j^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b The Peerage, oppført som Tatton Benvenuto Mark Sykes, 6th Bt., The Peerage person ID p4665.htm#i46641, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b The Peerage, oppført som Sir Tatton Benvenuto Mark Sykes, 6th Bt., The Peerage person ID p4665.htm#i46641, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.roxburgheclub.org.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Balfour Declaration. (2007). In Encyclopædia Britannica. Retrieved 12 August 2007, from Encyclopædia Britannica Online.
^ «"His Majesty's Government view with favour the establishment in Palestine of a national home for the Jewish people and will use their best endeavours to facilitate the achievement of this object, it being clearly understood that nothing shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing non-Jewish communities in Palestine...»

Eksterne lenker

(en) Mark Sykes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
The papers of Sir Mark Sykes, 1879–1919: the Sykes-Picot Agreement & the Middle East
Villages of the Yorkshire Wolds:Sledmere Arkivert 24. desember 2014 hos Wayback Machine.
D'Ordel's Pantechnicon
«Dead aristocrat's hidden flu clue». BBC News. 27. februar 2007. Besøkt 8. august 2008.
Body exhumed in fight against flu

Det forente kongerikes parlament
Forgjenger Henry Seymour King	Member of Parliament for Hull Central 1911–1919	Etterfølger Joseph Kenworthy
Baroner av Great Britain
Forgjenger Tatton Sykes	Baronet (of Sledmere) 1913–1919	Etterfølger Mark Tatton Richard Tatton-Sykes

[hash-f26cf0b705a9d125a890e40bb481c0b7251ca674-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Mark Sykes, 6th Baronet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sir-Mark-Sykes-6th-Baronet, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-44bebdd681ff925645c6be717cdf27ad21fe51c0-2] Autorités BnF, BNF-ID 14450887j^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f00c91c21c8f27814377ec2cd85a1358409ca323-3] The Peerage, oppført som Tatton Benvenuto Mark Sykes, 6th Bt., The Peerage person ID p4665.htm#i46641, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2dbf1bcaa64cb91c08ffb36670f09385e782dad2-4] The Peerage, oppført som Sir Tatton Benvenuto Mark Sykes, 6th Bt., The Peerage person ID p4665.htm#i46641, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3913844e06e055e8cd81608f22bad0e604d89d2d-5] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ad83547842f2c3fbf68bca594eae345f05e6997b-6] www.roxburgheclub.org.uk^{[Hentet fra Wikidata]}

[7] Balfour Declaration. (2007). In Encyclopædia Britannica. Retrieved 12 August 2007, from Encyclopædia Britannica Online.

[8] «"His Majesty's Government view with favour the establishment in Palestine of a national home for the Jewish people and will use their best endeavours to facilitate the achievement of this object, it being clearly understood that nothing shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing non-Jewish communities in Palestine...»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]