Hopp til innhold

Mecklenburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fyrsteslekten Mecklenburg kom til makten i 1132 og har ført et slektsvåpen som viser et svart oksehode med rød ring i nesen på gull bunn. Våpenet har med tiden også blitt landskapet Mecklensburgs symbol.
Mecklenburgs flagg (med tradisjonelt oksehode, uten skjold er basert på et forslag fra Norbert Buske i 1992[1]). Flaggversjonen med oksehode på skjold brukes mye, men er ikke offisielt godkjent.[2]
Dette er den tradisjonelle trikoloren som representerer landsdelen Mecklenburg i delstaten Mecklenburg-Vorpommern.

Mecklenburg er et gammelt riksterritorium i det nordlige Tyskland, med sin egen historie og kultur, som i dag utgjør den vestlige delen av delstaten Mecklenburg-Vorpommern.

Mecklenburg var delt mellom Mecklenburg-Schwerin og Mecklenburg-Strelitz i årene 17011918, samt Mecklenburg-Güstrow i årene 1480-1695.

Mecklenburg grenser i vest til Schleswig-Holstein og Niedersachsen, i syd til Brandenburg og i øst til Vorpommern. Naturlige grenser utgjør Østersjøen i nord, Elben i sydvest og de tre elvene Recknitz, Trebel og Pene i øst.

De største byene i Mecklenburg er Rostock, Schwerin, Neubrandenburg og Wismar. Mecklenburg er forholdsvis tynt befolket. De viktigste næringene er landbruk, turisme og to universiteter. Industrien er begrenset til enkelte skipsverft i Rostock og Wismar. Det har gode kulturelle og økonomiske forbindelser til naboene i Østersjø-området. Det er fergeforbindelser til Danmark, Sverige, Finland, Litauen og Russland.

Navnet Mecklenburg (Mikelenburg) opptrer første gang i kilder fra året 995. Det betegnet da en slavisk borg i det nåværende Dorf Mecklenburg ved Wismar, og betød «store borg». Navnet ble i den følgende tiden brukt av den slaviske fyrsteslekten som hersket i området.

Fra 1379 -1815 eksisterte statsdannelsen hertugdømmet Mecklenburg-Schwerin innenfor Det tysk-romerske riket.

Fra 1815-1918 ble statsformen endret til storhertugdømme. Storhertugdømmet Mecklenburg gikk over til å bli fristaten Mecklenburg Schwerin i 1918 og som eksisterte frem til 1935 som en stat i Weimar-republikken.

Våpenskjold for hertugdømmet Mecklenburg-Güstrow.

Mecklenburg har også i perioder vært oppdelt i ytterligere stater. I periodene 1480-1483, 1520-1610, og 1621-1695 eksisterte fyrstedømmet Mecklenburg-Güstrow og fra 1701-1815 hertugdømmet Mecklenburg-Strelitz som fra 1815-1918 utgjorde et storhertugdømme med samme navn.

Utdannelse

[rediger | rediger kilde]

I Mecklenburg ligger Universität Rostock (grunnlagt 1419), det eldste universitet i Nord-Europa. Dessuten finnes det i Rostock en høyskole for musikk og teater.

Mecklenburgs talemål kalles Mecklenburger Platt, og er en østnedertysk dialekt. Det brukes imidlertid hovedsakelig høytysk.

Våpenskjold for Mecklenburg-Strelitz.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Regional Flags (Mecklenburg-West Pomerania, Germany)». www.crwflags.com. Besøkt 3. februar 2017. 
  2. ^ «Regional Flags (Mecklenburg-West Pomerania, Germany)». www.crwflags.com. Besøkt 3. februar 2017. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Våpenskjold for storhertugdømmet Mecklenburg-Schwerin