Menkaurapyramiden

Menkaurapyramiden
Menkauras pyramide
Generelt
Sted:	Gizaplatået, Egypt
Byggeår:	Ca 2500 f.Kr.
Arkitektur
Materiale:	Granitt og kalkstein
Bredde:	102,2 x 104,6 m
Høyde:	61 m
Diverse
	m3
Status:	Bevaringsverdig

Menkaurapyramiden, som ligger Gizaplatået rundt 20 km sørvest for Kairo i Egypt, er den minste av de tre pyramidene ved Giza. Det er antatt at denne pyramiden ble reist for fungere som grav for farao Menkaura fra fjerde dynasti.

Størrelse og konstruksjon

Menkaurapyramiden hadde en opprinnelig høyde på 65,5 meter og var den minste av de tre pyramidene på Giza nekropolis. Den strekker seg i dag 61 meter høy med et fundament på 108,5 meter. Dens skråningvinkel er bortimot 51°20′25″. Den ble bygget av kalkstein og granitt. Den øverste delen ble på normalt hvis dekket med granitt fra Tura. Det var det fremste steinbrudd for kalkstein i oldtidens Egypt, og ligger omtrent halvveis mellom Kairo og Helwan. Stein fra Tura var fineste og hviteste av alle egyptiske steinbrudd, og i stor grad benyttet for de rikeste gravene. Deler av granitten ble etterlatt ubehandlet. De ufullførte prosjektene har bidratt til å hjelpe arkeologene å forstå hvilke metoder som ble benyttet for å bygge pyramidene og templene i oldtidens Egypt. Sør for Menkauras pyramide er det tre omliggende pyramider, men ingen av disse synes å være gjort ferdig. Den største av disse er også gjort delvis i granitt som hovedpyramiden. Ingen av de to andre er bygget videre utover konstruksjonen av den indre kjernen.

Herodotos' legende

isometrisk plantegning av Menkaurapyramiden tatt fra en 3d-modell.

Menkaura var etter sigende en langt mer vennlig innstilt farao enn sine forgjengere. I henhold til legendariske fortellinger som er formidlet av den greske historikeren Herodotos, som besøkte pyramidekomplekset 2000 år etter at de ble bygget:

«Denne prinsen (Mykerinos) mislikte sin fars oppførsel, gjenåpnet templene og lot folket, som lå på sitt laveste i elendighet, komme tilbake til sine hjem og gjenoppta sine vante ofringer. Hans avgjørelser i beslutninger om årsaker var langt fra hva alle tidligere kongers dommer. Egypterne lovpriset ham for dette og langt mer enn noen andre monarker, erklærte at han ikke bare ga sine dommer med rettferdighet, men også, om noen var misfornøyd med hans avgjørelse, ga godtgjørelser til ham fra sitt eget skatteskrin og således mildnet deres misnøye.»

Gudene hadde imidlertid bestemt at Egypt skulle lide under tyranniske herskere i hundre og femti år i henhold til denne legenden. Herodotos forteller videre:

«Et orakel nådde ham fra byen Buto som sa at «seks år alene skal du leve på denne jord og i det sjuende skal ende dine dager.» Mykerinos, oppbrakt, sendte en rasende beskjed til orakelet, og klandret guden for hans urettferdighet. «Min far og onkel,» sa han, «selv om de stengte templene, hadde ingen tanker for gudene og ødela mengder av menn, men uansett levde de et langt liv; jeg, som er from, jeg skal dø snart!» Det kom raskt et andre budskap fra orakelet, «for denne årsak alene er ditt liv snart slutt, du har ikke gjort som det sømmer seg. Egypt er forutbestemt for å lide sorgen av et hundre og femti år, de to konger som gikk forut deg på tronen forsto dette, men det har ikke du.»

«Mykerinos, da dette svaret nådde ham, forsto det som om hans skjebne var fastsatt, fikk sine lamper forberedt og som han tente hver dag om kvelden, og han festet og moret seg uavbrutt både dag og natt, flyttet ut på landet og i skogene, og besøkte alle de steder han hadde hørt var behagelige å være. Hans ønske var å bevise at orakelet tok feil ved å gjøre nettene til dager og så leve i tolv år i tiden til seks.»

Pyramidekomplekset

Gravtempelets fundamenter og den indre kjernen ble bygget med kalkstein. Gulvene ble begynt med granitt og en kledning av granitt ble lagt på en del av veggene. Fundamentet til daltempelet ble gjort av stein. Imidlertid ble de begge ferdigstilt med ubehandlet murstein. Det har blitt beregnet at den av blokkene av lokal stein i gravtempelets vegger veier så mye som 220 tonn. En del av de tyngste granitten som ble fraktet fra Aswan veide mer enn 30 tonn. Det er ikke uvanlig for en sønn eller etterfølger å fullføre templene når en farao dør, og av den grunn er det ikke usannsynlig at det var Shepseskaf som fullførte templene, men da med enklere byggesteiner. Det er en inskripsjon på gravtempelet som sier at han «gjorde det [templene] som monument for sin far, konge av Øvre og Nedre Egypt.» Under utgravningene av templene ble det avdekket et stort antall statuer, hovedsakelig av Menkaura alene, men også som et medlem av en gruppe. Disse ble utformet i den naturalistiske stilen til det gamle rike med en stor grad av detaljer.

Alder og lokalisering

Fundamentet av Menkauras pyramide, tilstøtende til den nordlige inngangen. Bunnløpet av granitt er synbart uferdig, antagelig stoppet opp midt i arbeidet grunnet faraos død.

Datoen til byggingen av pyramiden er ikke klart bestemt ettersom Menkauras styre har heller ikke blitt nøyaktig definert. Men den ble antagelig fullført en gang rundt 2500/2520 f.Kr. Den ligger noen få hundre meter sørvest for sine større naboer, Khafrepyramiden og Kheopspyramiden på Gizaplatået.

Kiste og sarkofag

Richard William Howard Vyse, som første gang besøkte Egypt i 1835, oppdaget i det øvre forkammer levninger av en trekiste påført inskripsjoner med Menkauras navn og inneholdt levninger av menneskebein. Det er i dag betraktet som en erstatningskiste fra langt senere, 26. egyptiske dynasti. Karbondatering av levningene har fastslått at de ikke er mer enn rundt 2000 år gamle, noe som antyder tilgang til pyramidens indre i gresk-romersk tid. Dypere inn i pyramiden kom Vyse over en vakker sarkofag av basalt, rik i detaljer på listverket. Beklageligvis ligger denne sarkofagen i dag på bunnen av Middelhavet. Skipet «Beatrice» som fraktet sarkofagen til England, sank den 13. oktober 1838 mellom Cartagena og Malta. Det var den ene av kun en håndfull bevarte sarkofager fra det gamle rike. Trekisten ble derimot fraktet uskadd til England og er i dag bevart i British Museum.

Forsøk på riving

Mot slutten av 1100-tallet forsøkte Al-Aziz Uthman, sønn og arving av Saladin, å få ødelagt pyramidene, og begynte med Menkaurapyramiden. Arbeidsfolkene som Al-Aziz hadde rekruttert fant ut at det var like kostbart å rive dem som det ville ha vært å bygge dem. De drev på i åtte måneder. De klarte ikke å fjerne mer enn en eller to steiner per dag, noe som sleit dem fullstendig ut. En del benyttet kiler og brekkjern for å fjerne steinene mens andre brukte reip for å dra dem ut. Der de falt ned ble de nedsenket i sanden av sin egen tyngde og det krevde ekstra anstrengelser å frigjøre dem igjen. Kiler ble benyttet for å dele steinene i flere biter og vogn ble benyttet for å frakte dem til foten av skråningen hvor de ble etterlatt. Langt fra å fullføre ødeleggelsen av pyramiden som de hadde til hensikt å gjøre, greide de kun å skade den med å etterlate en stor, vertikal flenge i dens nordlige siden.

Galleri

• 
  Pyramidene ved Giza, fremst er Menkauras pyramide, deretter Khafre og lengst borte, Kheops
• 
  Pyramidene ved Giza, Menkauras pyramide til høyre
• 
  Menkaurapyramiden
• 
  Nærbilde av pyramiden og dekksteinene
• 
  Pyramiden med dens ødeleggelse

Litteratur

• Verner, Miroslav (2001): The Pyramids – Their Archaeology and History, Atlantic Books, ISBN 1-84354-171-8

Eksterne lenker

• (en) Pyramid of Menkaure – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• NOVA Online - Pyramids: Menkaure's Inside Story