Hopp til innhold

Michael Polanyi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Michael Polanyi
FødtPollacsek Mihály
11. mars 1891[1]Rediger på Wikidata
Budapest[2]
Død22. feb. 1976[3][1][4][5]Rediger på Wikidata (84 år)
Northampton[6]
BeskjeftigelseFilosof, samfunnsøkonom, kjemiker Rediger på Wikidata
Embete
  • President (1944–1946) Rediger på Wikidata
Utdannet vedEötvös Loránd-universitetet (–1914) (akademisk grad: dr.med.)[7]
Eötvös Loránd-universitetet (–1917) (akademisk grad: ph.d.)[7]
Doktorgrads-
veileder		Gusztáv Buchböck (1917)[8]
SøskenKarl Polanyi
Laura Striker
BarnJohn Charles Polanyi
NasjonalitetUngarn (–1919)[9]
Storbritannia (1939–)[10]
Østerrike (1919–)[11]
Medlem avRoyal Society
American Academy of Arts and Sciences
Manchester Literary and Philosophical Society
Michael Polanyi på Commons

Michael Polányi (1891–1976) var en britisk lege, kjemiker, vitenskapsteoretiker og filosof.[12][13][14] Polányi er særlig kjent for sin teori om taus kunnskap (tacit knowledge) som han presenterte i sin bok The tacit dimension (1966). Hans faglige virke var preget av uvanlig bredde i naturvitenskap, samfunnsfag og filosofi.[15][16][13][17] Polányi mente at vitenskapen er et sosialt fellesskap styrt av normer og tradisjoner.[18]

Polányi ble født og vokste opp i Ungarn, arbeidet en periode som forsker i Tyskland i mellomkrigstiden og utvandret på grunn av nazistene til Storbritannia i 1933.[15] Han tok avstand fra en del av den venstreorienterte tenkningen i akademia før og etter andre verdenskrig.[18]

To av Polányis medarbeidere, Eugene Wigner (som doktorstudent) og Melvin Calvin (som postdoktor), og Polányis sønn John Charles Polanyi ble tildelt nobelprisen.[19][20]

Liv og familie

[rediger | rediger kilde]

Michael Polányi ble født som Mihály Pollacsek 11. mars 1891 i Budapest som femte barnet til Mihály Pollacsek og Cecília Wohl som var sekulære jøder.[12][13][14][21] Michael Polányi døde 22. februar 1976 i Northampton, Storbritannia.[16][22] Han ble britisk statsborger i august 1939.[23]

Andrássy út i 1904

Faren Mihály kom fra Ungvár i Karpato-Ruthenia den gangen en del av Kongeriket Ungarn. Morens familie kom fra Vilnius der hennes far var rabbiner. Foreldrene møttes i Wien og flyttet til Budapest før Michael ble født.[19][24] Cecílias far hadde sendt henne til Zürich og Wien for holde henne unna hennes russiske venner som var politisk aktive og risikerte arrestasjon.[25] Foreldrene giftet seg rundt 1880 og var relativt velstående, de hadde boliger både i Budapest og Wien.[25] Familien bodde i elegant leilighet på fasjonable Andrássy út i Budapest til 1899.[19]

Omkring 5 % av Ungarns innbyggere var på den tiden jødiske og en stor del bodde i Budapest der de utgjorde over 20 % av byens innbyggere. Jødene i Ungarn var i stor grad assimilert i ungarsk kultur.[22][26][27] I 1867 fikk jødene i dobbelmonarkiet fulle borgerretter og større muligheter til å delta i arbeids- og forretningsliv. I Ungarn ble ikke-magyrarer oppmuntret til å ta ungarsk-klingende etternavn.[25] Familien tilpasset navnet til ungarsk og Michael endret det til Polányi i desember 1919[28] (noen kilder oppgir at faren endret etternavn for barna i 1904[29][28]). “I am a Jew for purposes of persecution” (Jeg er jøde bare for at man skal kunne forfølge meg) kommenterte han som voksen.[21]

Attila József var en ledend dikter i Ungarn.[30]

Faren Mihály var utdannet ingeniør ved ETH i Zürich og gjorde det godt som forretningsmann innenfor jernbane. Han anla omkring 1000 km jernbane i Ungarn og gikk konkurs i 1900. Faren mistet da det meste av sin formue og da faren døde i 1905 ble familiens økonomiske situasjon ytterligere forverret. Moren forble sentrum i en krets av intellektuelle og kunstnere; morens interesse for sosiale og intellektuelle tema betydelig innflytelse på den unge Michael. Hans fire eldre søsken (to brødre og to søstre) utmerket seg på ulike områder.[25][16] En søster døde i konsentrasjonsleir under holocaust.[21]

Moren hadde en bred omgangskrets og før 1919 inkluderte denne blant andre György Lukács, Béla Balázs, Oszkár Jászi og Ervin Szabó, i 1920- og 1930-årene blant andre Attila József (en ledende ungarsk forfatter) og Gyula Illyés. Moren døde i 1939 rett før utbruddet av andre verdenskrig og alle hennes barn var da i eksil.[29][31]

Michael etablerte Galilei-kretsen der broren Karl var president. Til forskjell fra Karl var Michael skeptisk til sosialistiske ideer. Michael var kjent for sin evne til fri tenkning.[14] Oppveksten i Budapest var preget av et liberal og kosmopolitisk miljø.[23] I Budapest møtte han og broren Karl blant andre Georg Lukács and Karl Mannheim.[18] I 1917, på bakgrunn av den pågående verdenskrigen, tok han til orde for å avskaffe de europeiske statene og erstatte med et felles lovbasert system.[22]

Broren Karl Polanyi ble en fremstående økonom.[32]

Ekteskap og konvertering

[rediger | rediger kilde]

Via sin onkel Karl i Wien skaffet han seg attest på at han var døpt katolikk. Han konverterte han og ble døpt i oktober 1919 før han flyttet til Tyskland.[12][21] Etter første verdenskrig skaffet han seg østerriksk statsborgerskap. Han ønsket å være oppført som kristen i sitt nye østerrikske pass.[21][15] I 1921 giftet han seg borgerlig med den ungarske kjemistudenten Magda Elizabeth Kemeny (som han møtte i Karlsruhe). Magda var oppdratt som katolikk.[21][28][33][16] Deres første sønn Georg ble født i 1922, han ble økonom. Sønnene hans ble døpt som katolikker. Han argumenterte for at de europeiske jødene burde "følge ham ut av gettoen"[21] og mente sinoismen var bakstreversk.[18]

Da nazistene overtok makten i 1933 reiste Polányi til Manchester University[34][35] som opprettet en stilling for ham.[trenger referanse] Han ble britisk statsborger i 1939 rett før andre verdenskrig begynte og unngikk dermed internering.[28][33]

Sønnen John Charles Polanyi (født 1929) ble professor kjemi og tildelt nobelprisen i kjemi i 1986.[34][36]

Polanyi vokste opp i et sekulært miljø blant jødiske familier i Andrássy út, Budapest. Han gikk ikke på jødisk skole, ba ikke i synagogen, lærte ikke hebraisk og hadde ikke bar mitzvah. Uten jødisk utdanning hadde han liten kjennskap til jødisk kultur og forestilte seg jødedommen som bakstreversk og dominert av rabbinerne.[12] Polányi fremsto som en troende person påvirket av kristendom, men identifiserte seg ikke med noe spesielt kirkesamfunn. Han var opptatt av grunnleggende verdier som sannhet, rettferdighet, frihet, hjelp til trengende og skjønnhet.[15]

Utdanning og forskningsarbeid

[rediger | rediger kilde]

Hjemme lærte han og søskenene ungarsk, tysk og engelsk. Moren snakket tysk med barna. Michael og broren Karl gikk på Trefort elitegymnas i Budapest.[22][29][31] Gymnaset ble den gangen kalt «Minta Gimnázium» («Modellgymnaset») og hadde andre kjente elever som Theodor von Kármán, Peter Lax, Edward Teller og Leo Szilard.[17][15][37] Gymnaset la vekt på kreativitet fremfor flid og patriotisme.[23] Han fullførte gymnaset i 1909 og begynte på universitetet i Budapest. Han fullførte medisinstudiet i 1914. Hans interesser var mer i grunnleggende vitenskap og han begynte å studere kjemi. Han skrev sin første vitenskapelige artikkel mens han var elev på gymnaset og han skrev en vitenskapelig artikkel om medisinsk tema da han var 19 år og fersk medisinstudent.[14][22]

Gymnasets bygningen ved Trefort-gaten i sentrum av Budapest (Pest-siden).

Polányi fikk stipend for å studere kjemi i Karlsruhe i Tyskland. Han besøkte Karlsruhe i 1912 mens han var medisinstudent og professor Georg Bredig oppmuntret ham der til å studere termodynamikk. I Karlsruhe skrev han en artikkel om termodynamikkens tredje lov (skrevet før Polányi ble tatt opp som student i Karlsruhe). Professor Georg Bredig i Karlsruhe anså seg ikke kompetent til å vurdere artikkelen og han sendt den til Albert Einstein som skal ha blitt imponert. Han innledet med dette korrespondanse med Einstein. Han tjenestegjorde som feltlege under første verdenskrig og arbeidet samtidig med flere vitenskapelige artikler.[16][12]

Den siste artikkelen, som omhandlet oppløsning av gass i faste materialer, ble innlevert som doktoravhandling i kjemi ved Universitetet i Budapest.[16][12] Han fullførte sin doktoravhandling i 1916,[38] som ble støttet av Albert Einstein, og forsvarte avhandlingen i 1919[22] (i 1917 ifølge noen kilder[39]). Under en konferanse i Berlin etter krigen ble hans nye teori om absorbsjon av gass i faste materialer fremmet i avhandlingen hardt kritisert av Einstein, Haber og andre eksperter. Trolig fordi avhandlingen fra 1916 ikke hadde fanget opp utvikling i faget i Vesten.[38] Polanyis modell for absorbsjon avvek vesentlig fra Irving Langmuirs modell (Langmuir ble tildelt nobelprisen for sitt arbeid på området).[22]

Georg Bredig (1868-1944) var professor i Karlsruhe. Han var av jødisk herkomst og unnslapp til USA i januar 1940.[40][41]

Polányi hadde en høyere administrativ stilling i staten under den demokratiske revolusjonen i 1918 og under kommunistenes Béla Kun i 1919. Han arbeidet på den tiden en kort periode for George de Hevesy. Da de konservative kontra-revolusjonære under den autoritære Miklós Horthy tok makten ble situasjonen i Ungarn vanskelig, særlig for personer av jødisk bakgrunn.[17][28][33] På grunn av den kaotiske politiske situasjonen i Ungarn etter oppløsningen av imperiet reiste han tilbake til Karlsruhe i 1919. Han fikk på den tiden interesse for hastigheten i kjemiske reaksjoner.[16]

Tyskland

[rediger | rediger kilde]

Ved årsskiftet 1920–1921 begynte han ved institutt for fiberkjemi i Dahlem, Berlin.[21] Fibermaterialer var et viktig tema i naturvitenskap og teknisk forskning den gangen.[19] Han begynte med røntgenanalyser av blant annet cellulose og metaller, og han begynte å studere krystallstrukturer i metall. Dette arbeidet var mindre vellykket i form av anerkjennelse fra andre forskere enn hans arbeid med reaksjonshastighet. Han innledet samarbeid med mange andre forskere, til sammen hadde han nær 60 medforfattere på sine publikasjoner..[16][23]

Polányi hadde uvanlig bredde interesser og bredt virkefelt. Han begynte etterhvert å engasjere seg i sosiale og økonomiske problemer samt vitenskapsfilosofiske tema. Etter tre år ved institutt for fiberkjemi inviterte Fritz Haber ham til å ta over ledelsen av en avdeling ved institutt for fysikalsk kjemi og elektrokjemi. Haber var en fjern insitituttsjef og avdelingslederne drev instituttet nokså selvstending. I 1923 ble Polányi kvalifisert som Privatdozent ved Technische Universität Berlin på grunnlag av arbeidet med krystallstrukturer.[16][23]

I 1926 ble han utnevnt til professor med livsvarig medlemskap i Kaiser Wilhelm Gesellschaft (det senere Max-Planck-Gesellschaft) på grunnlag av arbeid med kjemisk reaksjonshastighet.[16] Polányi, Henry Eyring og Eugene Wigner (Wigner hadde Polányi som veileder på doktorgraden) regnes som grunnleggere av feltet reaksjonsdynamikk i kjemi.[23] Eyring var utdannet ved Berkeley og kom til Berlin i 1929.[22]

Nazistene hadde innflytelse også før Adolf Hitler kom til makten i 1933 og en del jødiske vitenskapsfolk ble presset ut av sine stillinger. Polányi avholdt i november 1932 et møte med flere ledende vitenskapsfolk, inkludert Max Planck og Erwin Schrödinger, med sikte på å skrive en felles protest mot utviklingen. De fremmøtte var enige med Polányi uten at det kom noe ut av initiativet. Etter kort tid trakk han seg fra stillingen ved instituttet da de nazististiske makthaverne forlangte at ikke-ariske medarbeidere skulle fjernes og sa fra seg sitt medlemskap i Kaiser Wilhelm Gesellschaft.[16]

Til Storbritannia

[rediger | rediger kilde]

Han fikk høsten 1933 et professorat i fysikalsk kjemi ved University of Manchester.[16] John Dalton hadde hatt samme professorat tidligere. Han hadde i juni 1932 fått et svært gunstig tilbud fra Manchester, et tilbud han avslo tidlig i midten januar 1933. Etter nazistenes maktovertakelse forlot han Tyskland og reiste til Manchester der han ble ansatt på noe mindre gunstige betingelser enn tilbudet fra året før.[22]

Werner Heisenberg (til venstre) og Eugene Wigner i 1928

I Tyskland veiledet han Eugene Wigners doktoravhandling Bildung und Zerfall von Molekülen (1925). Sammen med Albert Einstein, Edward Teller og Leo Szilard advarte Wigner president Franklin D. Roosevelt om faren for at Tyskland kunne utvikle en atombombe, kjent som Einstein–Szilárds brev (1939). Wigner medvirket selv i Manhattanprosjektet.[19] Wigner ble tildelt nobelprisen i 1963.

I Manchester veiledet Polányi Melvin Calvin som ble tildelt nobelprisen i kjemi.[19] Oppholdet hos Polányi fikk stor betydning for Calvins arbeid.[20]

Polányi lærte seg godt engelsk og etter 1933 skrev han for det meste på engelsk. I årene 1933–1937 publiserte han 37 artikler om kjemisk reaksjonshastighet. Under andre verdenskrig publiserte han mest innenfor politiske og filosofiske tema. I 1944 skrev han en artikkel om patentlovgivning som han mente måtte reformeres for å fremme oppfinnelser. Et vesentlig tema i hans tekster om økonomi er hvordan individuell frihet kan sikres i et komplisert samfunn med kritikk av det umenneskelige i totalitære samfunn.[16]

I 1948 fikk han et personlig professorat i sosiale studier (ved Faculty of Economics and Social Studies) og en del av hans venner var skuffet over skiftet og mente at dette var et tap for naturvitenskapen. Hans filosofiske hovedverk, Personal Knowledge, ble utviklet som en serie på 18 forelesninger i Aberdeen i 1951–1952.[16] Han hevdet der at all kunnskap er taus (tacit) eller er basert på taus kunnskap.[15] Ifølge Polanyi kan slik kunnskaper bare erverves ved personlig erfaring.[17] Personal Knowledge inneholder mange eksempler fra vitenskapshistorien, blant annet Einsteins arbeid med relativitetsteorien. Polányi hevdet at relativitetsteorien var basert på spekulasjon og rasjonell intuisjon (ettertiden har konkludert med at Polányis beskrivelse var dekkende).[22]

Polányi fryktet en dehumanisering av vitenskap og generelt all kunnskap, det mest ekstreme utslaget av dette fant han i marxismen. Han skrev i 1940 at marxismen er en mer fullstendig og intelligent undertrykkelse enn italiensk og tysk fascisme. Han mente at intellektuelles motstand var grunn og fragmentert.[16]

Polányi besøkte Moskva i 1936 og ble sjokkert da Nicolai Bukharin argumenterte for at vitenskapen under sosialismen måtte underordne seg fem-årsplaner, vitenskapen skulle ikke lenger bedrives for sin egen del og han avviste ideen om grunnforskning som "bourgeois" ideologi. Lignende nytteperspektiv på vitenskap fremkom i Storbritannia i 1930-årene, blant annet fremmet av John Desmond Bernal og Lancelot Hogben. Zoologen John Baker tok til motmæle mot "bernalismen" og stiftet Society for Freedom of Science der Polányi var aktiv. Foreningen sto i opposisjon til sosialistiske ideer om vitenskap. Baker og Polányi ble venner og delte syn om at vitenskapen skulle være fri.[16][42][43][15] James Bryant Conant og Polányi sto for det samme synet, mens mange venstreorienterte i Europa, særlig i Storbritannia, mente at vitenskap først og fremst var teknologi.[18] Hans interesse for vitenskapspolitikk og økonomi sprang ut av diskusjoner med andre forskerer og med broren Karl.[22]

I 1951 fikk han tilbud om professorat i sosialfilosofi ved University of Chicago. Polányi ble da nektet innreise til USA på grunn av påstander om at han var kommunist.[22] Broren Karl var ikke kommunist, men kritiserte kapitalismen for dens negative konsekvenser for menneskene. Tidlig på 1950-tallet advarte Polányi om stalinisme og andre totalitære regimer. Etter forslag fra vennen Arthur Koestler sluttet han seg til den anti-kommunistiske Congress for Cultural Freedom (stiftet av John Dewey) der han satt i styret til 1968. Senere kom det, til Polányis skuffelse, frem at CIA støttet etablering og drift av denne kongressen.[19][18]

I 1958 flyttet Polányi til Merton College, Oxford, der han ble senior research fellow. Han reiste de følgende årene en god del og publiserte artikler om vitenskap, politikk og estetikk. I 1962 holdt han en forelesningsrekke ved Yale University og ga dette ut som The Tacit Dimension der han formulerte sin teori om kunnskap. Som filosof var han nokså isolert og ble gjenstand for kritikk og mistenksomhet; en del av filosofien han kritiserte, blant annet logisk positivisme, sto sterkt ved Oxford. Han mente at det var et for snevert syn på objektivitet i vitenskap. Han var skuffet og frustrert over at så få brydde seg om hans ideer. Noen av hans tekster har preg profetiske prekener og han var lite presis i definisjoner og begrepsbruk.[16][15]

De siste årene arbeidet han blant annet sammen med Harry Prosch med sikte på å samordne innsikter fra estetikk, epistemologi, teologi og kulturstudier. Boken Meaning ble publisert kort tid før han døde.[15]

Filosofi og vitenskapsteori

[rediger | rediger kilde]

Polányi var en kritiker av positivisme, utilitarisme og marxisme.[44] Positivismen antar at objektiv observasjon av målbare objekter og sammenhenger, uten ytre påvirkning og forutinntatte holdninger, gir kunnskap og viten. Polányi hevder at mennesket av natur ikke bare er "rasjonelle maskiner", og at det er umulig å studere detaljer helt adskilt fra virkeligheten.[45] Positivismen kan derfor føre til en subjektiv forståelse av verden når den ikke tar hensyn til den tause kunnskapen som ligger under og ikke så lett kan identifiseres eller forklares. Polányi argumenterte mot kravet om at viten skal være upersonlig, helt objektiv og eksplisitt, og for at metafysiske verdier som sannhet, rettferdighet, godhet og toleranse er avgjørende for et fritt samfunn og fri tenkning.

Den ungarske filmteoretikeren Béla Balázs som holdt søndagsdiskusjoner hjemme.

Polányis beskrivelse av erkjennelsesprosessen samsvarer ikke med den rasjonalistiske vitenskapsfilosofiens krav. Hans tilnærming har preg av noe ugjennomsiktig og ubestemt. Polányi hadde ikke en fagfilosofisk tilnærming og interesserte seg lite for en kunnskapsteoretisk tilnærming. Hans interesse var (i likhet med Thomas Kuhn) hvordan oppdagelser blir til, ikke hvordan sannhet etableres. Fra Polányis perspektiv kunne ikke den tradisjonelle vitenskapsfilosofien forklare vitenskapelige oppdagelser slik han selv erfarte det som forsker. Han avviste at hans vitenskapssyn fremmet subjektivisme.[38]

Polányis beskrivelse av sosiale prosesser i vitenskap gjenfinnes senere hos Thomas Kuhn. Robert K. Merton, samtidig med Polányi, beskrev forskningen som et sosialt fenomen. Karl Popper var kritisk til Polányis og Kuhns beskrivelse av stabile og motstandsdyktige forestillinger i vitenskapene. Popper anså Kuhns og Polanyis perspektiver som i strid med hans egen vektlegging av skepsis.[23]

Polányi korresponderte og diskuterte med mange ledende vitenskapsfolk i samtiden. Karl Mannheim, hans jevnaldrende flyktning fra Budapest, møtte han i London ved flere anledninger. Trolig hadde de møtt hverandre som studenter i 1915 da de begge var til stede ved søndagsdiskusjoner hjemme hos filmteoretikeren Béla Balázs i Budapest.[46]

I 1962 ble han æresmedlem i American Academy of Arts and Sciences.[trenger referanse] Polanyi korresponderte med Karl Popper, også han flyktning fra nazistene. De hadde ulike vitenskapsfilosofiske perspektiver og Popper mente at Polanyis posisjon innebar kognitiv relativism og irrasjonalisme.[47] Popper og Polányi møttes og diskuterte felles tema etter at Popper ble ansatt ved London School of Economics. Etter at Polányi tydelig inntok en annen vitenskapsteoretisk holdning hadde de lite kontakt.[48] Polanyi korresponderte med Friedrich von Hayek i 30 år. Hayek hjalp både Popper og Polányi med deres vitenskapelig arbeider på 1940-tallet.[49]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Han var æresdoktor (Hon.D.Sc. og Hon.LL.D.) ved:[16]

Polányi ble medlem (fellow) av Royal Society i 1944. Han ble utnevnt til livsvarig medlem av Max-Planck-Gesellschaft i 1949.[16][22]

Publikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Bøker (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • The Contempt of Freedom. London: Watts, 1940
  • Full Employment and Free Trade. Cambridge: Cambridge University Press, 1945.
  • Personal Knowledge: Towards a Post-Critical Philosophy. Chicago University Press, 1958.
  • The Study of Man. Chicago University Press, 1959.
  • Science, Faith and Society. Chicago: University of Chicago Press, 1946, ny utgave 1963.
  • The Tacit Dimension. New York: Doubleday, 1966.
  • Meaning, Chicago University Press, 1976

Artikler (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • Polanyi, M. (1941). The growth of thought in society. Economica, 8(32), 428-456.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3732, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bz6dd6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12021728d, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, besøkt 26. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 79750, besøkt 12. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 79750, besøkt 15. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ academic.oup.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ academic.oup.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ doi.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d e f Knepper, Paul (18. august 2016). «Michael Polanyi and Jewish Identity:». Philosophy of the Social Sciences (på engelsk). doi:10.1177/0048393105277986. Besøkt 18. oktober 2020. «Michael Polanyi’s Jewish identity contributed to his philosophical outlook. His life in a Hungarian-acculturated, nonobservant Jewish family in the last decades of the Austro-Hungarian Empire; his experience as a Jew emigrating from Hitler’s Germany; and his thoughts about Zionism informed his theory of knowledge. During the late 1930s and 1940s, he worked to reconcile his Jewish identity with his commitments to Christianity, and this tension contributed to his thinking about the nature of scientific discovery. The malapropism baptized Jew characterizes the scientist on the verge of discovery, one who occupies a twilight world between adherence and apostasy with regard to the scientific community.» 
  13. ^ a b c Hargittai, Istvan (1. oktober 2016). «Michael Polanyi—pupils and crossroads—on the 125th anniversary of his birth». Structural Chemistry. 5 (på engelsk). 27: 1327–1344. ISSN 1572-9001. doi:10.1007/s11224-016-0816-8. Besøkt 18. oktober 2020. «Michael Polanyi (1891–1976) was a Hungarian-born British physician turned physical chemist turned philosopher. His milestone epistemological treatise Personal Knowledge followed his substantial discoveries in adsorption studies, X-ray crystallography, materials science, and the mechanism of chemical reactions. Michael Polanyi was one of the last polymaths and his teachings impacted the world views of other outstanding contributors to twentieth century science and culture.» 
  14. ^ a b c d Wigner, Eugene Paul; Hodgkin, R. A. (1. november 1977). «Michael Polanyi, 12 March 1891- 22 February 1976». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society. 23: 413–448. doi:10.1098/rsbm.1977.0016. Besøkt 18. oktober 2020. 
  15. ^ a b c d e f g h i Scott, William Taussig, and Martin X. Moleski (2005). Michael Polanyi: Scientist and Philosopher. Oxford Academic. 
  16. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s Wigner, Eugene Paul; Hodgkin, R. A. (1977). «Michael Polanyi, 12 March 1891- 22 February 1976». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society (på engelsk). 23: 413–448. ISSN 0080-4606. doi:10.1098/rsbm.1977.0016. Besøkt 10. desember 2023. 
  17. ^ a b c d Hargittai, I., & Hargittai, M. (2000). In our own image: personal symmetry in discovery. Springer Science & Business Media.
  18. ^ a b c d e f Turner, Stephen (2012). «Polanyi defanged». Social Studies of Science (på engelsk). 42 (6): 945–953. ISSN 0306-3127. doi:10.1177/0306312712458479. Besøkt 18. desember 2023. «Michael Polanyi is a significant figure in the history of science studies, not only for his account of the role of tacit knowledge in science, but also for his depiction of science as a community governed by tradition. Polanyi was a complex figure from a distinctive background, who was centrally located in 20th century science as a physical chemist, and later as a social, economic, and philosophical thinker.» 
  19. ^ a b c d e f g Hargittai, I., & Hargittai, B. (2023). Brilliance in exile: the diaspora of Hungarian scientists from John von Neumann to Katalin Karikó. Central European University Press.
  20. ^ a b Pedersen, Bjørn (29. september 2023). «Melvin Calvin». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 16. desember 2023. 
  21. ^ a b c d e f g h Moleski, Martin X. (2020). «At Home in the Universe Again: Doing Justice to Polanyi’s Theological Intuitions». Ultimate Reality and Meaning (på engelsk). 36 (3-4): 160–175. ISSN 0709-549X. doi:10.3138/uram.36.3-4.160. Besøkt 10. desember 2023. 
  22. ^ a b c d e f g h i j k l m Friedrich, B. (2016). Michael Polanyi (1891–1976): The life of the mind. Bunsen-Magazin, 18(5), 160-167.
  23. ^ a b c d e f g Nye, Mary Jo (2011). Michael Polanyi and His Generation: Origins of the Social Construction of Science. Oxford Academic/University of Chicago Press. ISBN 9780226610658. 
  24. ^ Polanyi, M. (2011). Society, economics, and philosophy: Selected papers. Transaction Publishers.
  25. ^ a b c d Jha, S. R. (2002). Reconsidering Michael Polanyi’s Philosophy. University of Pittsburgh Press.
  26. ^ Megargee, Geoffrey P. (2018): The United States Holocaust Memorial Museum Encyclopedia of Camps and Ghettos, 1933–1945. Bloomington, Indiana: Indiana University Press.
  27. ^ Konrád, Miklós (1. august 2009). «Jews and politics in Hungary in the Dualist era, 1867–1914». East European Jewish Affairs. 2. 39: 167–186. ISSN 1350-1674. doi:10.1080/13501670903016282. Besøkt 25. august 2020. «n Hungary, Jewish political power took a slow, but upward trend. The importance of the Jewish population, which grew from half a million at the time of the emancipation in 1867, to more than 900,000, or 5% of the total population in 1910, ensured that Jews had significant political influence. This was all the more so since censitary suffrage advantaged Jews who were better off than their non‐Jewish fellow‐citizens and were thus over‐represented among the voters. Andrew C. Janos estimated that Budapest's Jewish inhabitants (203,687 persons, or 23.1% of the total population in 1910) …. With emancipation, which gave equal rights to Jews as Hungarians of the Jewish religion, Hungarian Jewry officially ceased to exist as a politically separate body. Naturally, specific interests still bound Hungary's Jews together.» 
  28. ^ a b c d e Nye, M. J. (2011). Michael Polanyi and his generation: Origins of the social construction of science. University of Chicago Press.
  29. ^ a b c Vezér, E. (1990). The Polanyi Family. Kari Polanyi Levitt: Life and Work of Karl Polanyi, Black Rose Books, 18–25.
  30. ^ Sulyok, Vince (23. august 2023). «Attila József». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. desember 2023. 
  31. ^ a b Sulyok, Vince (23. august 2023). «Attila József». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 9. desember 2023. 
  32. ^ «DR. KARL POLANYI, ECONOMIST, 77, DIES; Former Political Leader in Hungary—Taught Here (Published 1964)». The New York Times (på engelsk). 25. april 1964. ISSN 0362-4331. Besøkt 18. oktober 2020. 
  33. ^ a b c Edgerton, D. (2011). Britain's war machine: weapons, resources, and experts in the Second World War. Oxford University Press.
  34. ^ a b Pedersen, Bjørn (19. august 2020). «John Charles Polanyi». Store norske leksikon. Besøkt 20. oktober 2020. 
  35. ^ «John Charles Polanyi». www.chemistry.msu.edu (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. oktober 2020. Besøkt 20. oktober 2020. 
  36. ^ «The Nobel Prize in Chemistry 1986». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 20. oktober 2020. «John Charles Polanyi was born in 1929 in Berlin, Germany, of Hungarian parents, Michael and Magda Elizabeth Polanyi. The family moved to England in 1933 where he received his education.» 
  37. ^ Hargittai, Istvan (1. oktober 2016). «Michael Polanyi—pupils and crossroads—on the 125th anniversary of his birth». Structural Chemistry. 5 (på engelsk). 27: 1327–1344. ISSN 1572-9001. doi:10.1007/s11224-016-0816-8. Besøkt 10. desember 2023. 
  38. ^ a b c Polanyi, Michael med etterord av Knut Ågotnes (2000). Den tause dimensjonen. Oslo: Spartacus. ISBN 8243001611. 
  39. ^ Jacobs, Struan (2015). «Hayek, the ‘Spontaneous’ Order and the Social Objectives of Michael Polanyi». I Leeson, Robert. Hayek: A Collaborative Biography: Part IV, England, the Ordinal Revolution and the Road to Serfdom, 1931–50 (på engelsk). Palgrave Macmillan UK. s. 180–196. ISBN 978-1-137-45260-3. doi:10.1057/9781137452603_5. Besøkt 19. oktober 2020. «There is indirect evidence of Polanyi as the source of Hayek’s idea of spontaneous social order. Not only did Polanyi identify and systematically discuss the phenomenon years before Hayek; they were also acquaintances, conversant with each other’s work from the 1930s, both men, for example, having participated in a symposium in Paris in 1938 to discuss Walter Lippmann’s lately published, The Good Society. An important article by Polanyi on social order appeared in the journal Economica in 1941 when Hayek was its editor.13 Polanyi was among the 36 participants at the inaugural meeting of The Mount Pelerin Society in 1947, organized by Hayek. Polanyi had stints as a visiting professor at the University of Chicago from 1950, the year in which Hayek was appointed to a professorship there. Hayek in a general acknowledgement in The Constitution of Liberty listed Polanyi among his intellectual benefactors» 
  40. ^ «Georg Bredig: Scientist, Humanist, and Holocaust Survivor». Science History Institute (på engelsk). Besøkt 18. desember 2023. 
  41. ^ Shea, Patrick H. (1. oktober 2023). «Science and Survival: Exploring the Papers of Georg and Max Bredig». Chemistry International. 4 (på tysk). 45: 6–13. ISSN 1365-2192. doi:10.1515/ci-2023-0402. Besøkt 18. desember 2023. 
  42. ^ McGUCKEN, William (1978). «On Freedom and Planning in Science: The Society for Freedom in Science, 1940-46». Minerva. 16 (1): 42–72. ISSN 0026-4695. Besøkt 10. desember 2023. 
  43. ^ Baker, John R. (1. september 1978). «Michael Polanyi's contributions to the cause of freedom in science». Minerva. 3 (på engelsk). 16: 382–396. ISSN 1573-1871. doi:10.1007/BF01096667. Besøkt 10. desember 2023. 
  44. ^ "Michael Polanyi and the Sociology of a Free Society", Louis H. Swartz
  45. ^ MICHAEL POLANYI’S TACIT KNOWLEDGE: A RESPONSE TO LOGICAL POSITIVISM
  46. ^ Mullins, P., & Jacobs, S. (2005). Michael Polanyi and Karl Mannheim. Tradition and Discovery: The Polanyi Society Periodical, 32(1), 20-43.
  47. ^ Jacobs, Struan; Mullins, Phil (1. september 2011). «Relations between Karl Popper and Michael Polanyi». Studies in History and Philosophy of Science Part A. 3 (på engelsk). 42: 426–435. ISSN 0039-3681. doi:10.1016/j.shpsa.2010.09.001. Besøkt 19. oktober 2020. «Popper regarded Polanyi’s position as implying cognitive relativism and irrationalism, and from the time of Polanyi’s 1952 paper their personal relationship became strained. Discord between them became publicly manifest when Polanyi subtitled his book Personal Knowledge (1958), Towards a post-critical philosophy, and Popper lambasted the idea of a ‘post-critical’ philosophy in his Preface in The Logic of Scientific Discovery (1959).» 
  48. ^ Jacobs, S., & Mullins, P. (2012). Michael Polanyi and Karl Popper: The fraying of a long-standing acquaintance. Tradition & Discovery: The Polanyi Society Periodical, 61-93.
  49. ^ Jacobs, Struan; Mullins, Phil (2. januar 2016). «Friedrich Hayek and Michael Polanyi in Correspondence». History of European Ideas. 1. 42: 107–130. ISSN 0191-6599. doi:10.1080/01916599.2014.1002971. Besøkt 19. oktober 2020. «hey had shared interests that included science, social science, economics, epistemology, history of ideas and political philosophy. Studying their correspondence and related writings, this article shows that Hayek and Polanyi were committed Liberals but with different understandings of liberty, the forces that endanger liberty, and the policies required to rescue it.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Michael_Polanyi&oldid=24718407»