Milvus
| Milvus | |||
|---|---|---|---|
 Glente (M. milvus)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Milvus Lacépède, 1799 | |||
| Populærnavn | |||
| (rødglenter) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Haukefugler | ||
| Familie | Haukefamilien | ||
| Underfamilie | Accipitrinae/Buteoninae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 2 (3) | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Eurasia, Australasia og Afrika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Milvus (rødglenter) er ei slekt i tribuset Accipitrini (alternativt Milvini) og inngår i underfamilien Accipitrinae (alternativt Buteoninae), som er én av tre (alternativt ti) underfamilier i haukefamilien (Accipitridae). Slekten inkluderer to eller tre arter med typiske rovfugler, som tilsammen utgjør ni taxa. Ingen av artene hekker normalt i Norge, men begge opptrer der tidvis.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Slektsnavnet Milvus betyr glente eller rødglente og følger av det franske ordet milan og det postlatinske milvus, via det klassisk latinske miluus.[1]
Det engelske navnet på disse fuglene er kite (papirdrage) og har sammenhent med måten de opprinnelig kinesiske papirdragene flyr på. Glenter er usedvanlig flygedyktige og svært manøvrerbare fugler, som ofte observeres mens de leker med, mobber eller stjeler mat fra andre flygende fugler (spesielt kråkefugler).[2]
Biologi
[rediger | rediger kilde]Artene som inngår i slekten Milvus er store ørnelignende rovfugler som særpreges av et usedvanlig stort vingespenn i forhold til kroppsstørrelsen, relativt små nebb og veike undere ekstremiteter sett i forhold til sine nære slektninger. Begge artene utviser tydelig kjønnsdimorfisme, i det hunnen blir klart større enn hannen. Fjærdrakten, som er kamuflasjefarget, skiller imidlertid minimalt mellom kjønnene, men ungfugler er gjerne noe dusere i utfargingen enn de fullvoksne.[3]
Artene er utbredt i deler av Eurasia, Australasia og Afrika, der fuglene i hovedsak livnærer seg av åtsler, med de jakter også selv på blant annet mindre pattedyr og andre fugler og deres egg. På grunn av tendensen til å ete åtsler er begge artene svært utsatt for forgiftninger, både i form av miljøgifter og i kraft av forfølgelser med forgiftet åte.[3]
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Inndelingen av haukefamilien regnes ikke som endelig avklart. Taxonomy in Flux inkluderer for eksempel slekten Milvus i et eget tribus; Milvini (havørner og glenter), som videre inngår i underfamilien Buteoninae sammen med tribuset Harpagini.[4] Andre igjen inkluder Milvus i sin egen underfamilie; Milvinae. I begge tilfeller savner imidlertid plasseringene (i øyeblikket) internasjonal aksept. HBW Alive erkjenner imidlertid at deres inndeling på mange områder trenger ny og oppdatert informasjon for å kunne avklare slektsforholdene mellom de mange gruppene og artene.[3]
Det hersker også uenighet om artene som inngår i slekten. Noen regner nemlig gulnebbglente (M. m. aegyptius) og (av og til også) svartøreglente (M. m. lineatus) som selvstendige arter, men i begge tilfeller savner dette (foreløpig) internasjonal aksept. Her regnes derfor disse som distinkte taxa under svartglente (M. migrans), selv om flere nå mener at førstnevnte kan være kvalifisert til en status som en selvstendig art.[3]
Glente (M. milvus) er oppført som to taxa, men den ene (ssp. fasciicauda) er med stor sikkerhet utdødd.[5][3] Det er også reist spørsmål ved om underarten faktisk er et gyldig taxon.[6]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen av slekten Milvus følger HBW Alive og er i henhold til Thiollay (2018).[3] Norske artsnavn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[7][8] Eventuelle navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men midlertidige i påvente av en offisiell beskrivelse.
- Accipitriformes, haukefugler
- Accipitridae, haukefamilien
- Accipitrinae, (hauker), eller Buteoninae, (glenter, havørner og våker)
- Accipitrini eller Milvini
- Milvus, (rødglenter)
- M. milvus, glente (også kalt rødglente)
- M. m. milvus (nominatformen), utbredt fra det sørlige Sverige og østover til Ukraina og det sørvestre Russland, og sørover gjennom Sentral-Europa og Middelhavslandene til Storbritannia (naturlig i Wales, gjeninnført til Skottland og England); kanskje også Kaukasus og Kanariøyene
- M. m. fasciicauda, var utbredt på øygruppen Kapp Verde, men er sannsynligvis utryddet[9]
- M. migrans, svartglente
- M. m. migrans (nominatformen), Kapp Verde, Nordvest-Afrika, det sørlige og sentrale Europa og østover til det sørvestre Asia (Vest-Pakistan); overvintrer i Afrika sør for Sahara
- M. m. govinda, fra Øst-Pakistan østover gjennom India og Sri Lanka til Yunnan i Sør-Kina, Indokina og Malayahalvøya
- M. m. formosanus, Taiwan og Hainan
- M. m. affinis, Sulawesi, Molukkene (Buru) og de små Sundaøyer (øst til Timor), det østre Ny-Guinea og Nord-Australia (sør til Victoria)
- M. m. lineatus, svartøreglente, fra Ural og østover gjennom Sibir til Amurland og Japan, sørover til Nord-India, det nordlige Myanmar, Nord-Kina og Ryukyuøyene; overvintrer i Irak, Sør-India og Sørøst-Asia
- M. m. aegyptius, gulnebbglente, Egypt, Den sørvestre arabiske halvøy og sørover langs kysten av Øst-Afrika til Kenya
- M. m. parasitus, Afrika sør for Sahara, Komorene og Madagaskar
- M. milvus, glente (også kalt rødglente)
- Milvus, (rødglenter)
- Accipitrini eller Milvini
- Accipitrinae, (hauker), eller Buteoninae, (glenter, havørner og våker)
- Accipitridae, haukefamilien
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jobling, J. A. (2018). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2018). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).
- ^ Mark Brazil (2016) Japan's Ubiquitous Scavenger – The Black-eared Kite. Japan Nature Guides, Jun 30, 2016. Besøkt 2018-06-26
- ^ a b c d e f Thiollay, J.M. (2018). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52213 on 23 June 2018).
- ^ Boyd III, John H. (14. januar 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.02». Besøkt 8. juni 2017.
- ^ Hille, S. & Thiollay, J.-M. (2000) The imminent extinction of the kites Milvus milvus fasciicauda and Milvus m. migrans on the Cape Verde Islands. Bird Conserv. Int. 10(4): 361-369
- ^ Hille, S. M. & Collar, N. J. (2009) The taxonomic and conservation status of Milvus kites in the Cape Verde archipelago: further (and final?) reflections. Bull. Brit. Orn. Club 129(4): 217-221
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Garcia-del-Rey, E. (2011) Field Guide to the Birds of Macaronesia. Azores, Madeira, Canary Islands, Cape Verde. Lynx Edicions, Barcelona. ISBN 978-84-96553-71-2
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Milvus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Milvus i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Milvus hos Artsdatabanken
- (sv) Milvus hos Dyntaxa
- (en) Milvus hos Fauna Europaea
- (en) Milvus hos Fossilworks
- (en) Milvus hos ITIS
- (en) Milvus hos NCBI
- (en) Kategori:Milvus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Milvus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Milvus – detaljert informasjon på Wikispecies
