Hopp til innhold

Minimalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rekonstruksjon av Ludwig Mies van der Rohes tyske paviljong i Barcelona

Minimalisme beskriver ulike bevegelser, uttrykksformer og stiltrekk innenfor kunst, arkitektur, design, litteratur og musikk. Minimalistisk kunst og design kjennetegnes ved en redusering av form og virkemidler, ned til det mest fundamentale formale og innholdsmessige utgangspunkt. Minimalistisk kunst innebærer en avstandtaken fra ideen om å uttrykke kunstnerens subjektive erfaringer i direkte forstand. Karakteristisk for den minimalistiske kunsten er bruk av geometriske former, repetisjon, og industrielt fremstilte materialer. Minimalismen i musikken kjennetegnes gjerne ved at musikken går og går i en gjentagende strøm.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Som kunstnerisk bevegelse oppstod minimalismen i USA på begynnelsen av 1960-tallet, blant annet som en reaksjon mot den dominerende abstrakte ekspresjonismen.

Det er vanlig å dele inn minimalismen i tre faser:

1. Den første fasen innebar en destillering av former. De viktigste bidragsyterne i denne fasen var sannsynligvis de russiske konstruktivistene og den rumenske skulptøren Constantin Brâncuşi. De russiske konstruktivistene mente at man trengte en destillering for å kunne lage et universelt kunst-språk som massene kunne forstå.
2. Den andre fasen er den mest betydningsfulle, og inkluderer kunstnere som Carl Andre, Anne Truitt, Dan Flavin, Sol LeWitt, Frank Stella, Donald Judd, Ad Reinhardt og Robert Smithson. Den begynte i 1964 med utstillingen av Flavins "Monument for V Tatlin"; en samling av neon-lyspærer. Lyspærene hadde ikke blitt forandret av kunstneren, bare satt sammen. Verket var ikke ment å ha andre betydninger enn seg selv. Snart skapte disse kunstnerne en «minimalistisk stil», dominert av geometriske former uten metaforer. Ad Reinhardt oppsummerte stilen med disse ordene: «The more stuff in it, the busier the work of art, the worse it is. More is less. Less is more. The eye is a menace to clear sight. The laying bare of oneself is obscene. Art begins with the getting rid of nature.».
3. Den tredje fasen blir ofte referert til som post-minimalisme, med kunstnere som Martin Puryear, Tyrone Mirchell, Melvin Edwards og Joel Shapiro. Fundamentet i post-minimalisme er ofte referanser til objekter uten at de er direkte representert.

Viktigste kunstnere

[rediger | rediger kilde]

Andre kunstnere som assosieres med minimalismen: