Hopp til innhold

Narkissos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Narkissos
Narciso («Narkissos», 1594-1596) av Caravaggio
Galleria Nazionale d'Arte Antica i Roma
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΝάρκισσος, Nárkissos
ForeldreKephissos
Liriope
MakeEkho
AspektEkko, selvopptatthet
TeksterOvids Metamorfoser (3.342), Hyginus (271), Statius’ Thebaiden (7.340)
I andre mytologierNarkissus i romersk mytologi

Narkissos (gresk: Νάρκισσος, Nárkissos) var ifølge gresk mytologi en jeger i Boiotia som var kjent for sin fysiske skjønnhet. Han var også stolt og foraktet de som elsket ham. En av de som forelsket seg i ham, var nymfen Ekho. Gudinnen Nemesis, den som straffet hybris, merket seg Narkissos’ oppførsel. Da Narkissos så sitt eget speilbilde i et tjern, straffet Nemesis ham med å bli forelsket i sin egen refleksjon. Ute av stand til å forlate skjønnheten i sitt eget speilbilde, mistet han vilje til å leve. Han ble fortapt stirrende på sin egen refleksjon inntil han døde. Den romerske dikteren Ovid har utvidet myten med flere detaljer.

Narkissos er opphavet til begrepet narsissisme, en psykisk tilstand for en som sykelig selvopptatthet, selvforelskelse, og fiksert på seg selv og sin fysiske tilstand.[1]

Varianter av myten

[rediger | rediger kilde]
Se også Ekho

Ifølge Ovids Metamorfoser, fullført 8 e.Kr., var Narkissos en ung mann fra byen Thespiai i Boiotia, sønn av elveguden Kephissos og fontenenymfen Liriope. Han ble hyllet for sin skjønnhet, beundret av både menn og kvinner, men foraktet for sin arroganse. Nymfen Ekho,[2] en forhekset oreade (fjellnymfe) som bare kunne gjenta de siste ord av hva andre sa, så var Narkissos ute i skogen en dag. Hun prøvde å snakke med ham men kunne bare gjenta hans siste ord. «Hvem der?» spurte han, «der?» svarte Ekho i samme toneleie. «Vis deg!» sa han irritert, «deg!» svarte Ekho trist, for uten å vise seg for ham. Narkissos ble til slutt lei av leken, og avviste henne. Hjerteknust og nedbrutt av lengsel, svant Ekhos legeme hen og etterlot seg kun stemmen som vi nå hører som ekko i fjell og skoger.[3]

Gudinnen Nemesis forbannet han, han skulle selv oppleve å elske noen han aldri kunne få, så neste gang han så sitt eget speilbilde i vannet, ville han bli forelsket i seg selv. Da han bøyde seg over vannet for å slukke tørsten, så han sitt eget speilbilde og ble øyeblikkelig forelsket i seg selv. Han satt lenge og betraktet seg selv, og da han lengselsfullt forsøkte å berøre og kysse sitt eget speilbilde, endte det med at han døde. Der han døde, vokste det opp ei lilje som ble oppkalt etter ham; enten som en pinselinje, velluktende hageplante med hvite blomster i narsissfamilien, Narcissus poëticus, og/eller en påskelilje, en prydplante med lysegule blomster, Narcissus pseudonarcissus.[4]

Andre versjoner av legenden vil at Narkissos fikk så dårlig samvittighet at han begikk selvmord, andre at han la seg ned ved vannet og svant hen, ulykkelig over den kjærligheten han aldri kunne få.

Etymologi (ordbakgrunn)

[rediger | rediger kilde]

Navnet er av usikker etymologi. I henhold til forskeren R.S.P. Beekes peker «endelsen [-ισσος] klart mot et førgresk ord.»[5] Ordet Narkissos har kommet til å bli benyttet i botanikken for hva som norsk er påskelilje (se over), men det er ingen klarhet i om blomsten ble navngitt etter myten, eller myten etter blomsten, eller om det er noen reell forbindelse mellom disse i det hele tatt. Plinius den eldre skrev at planten var navngitt for dens duft (ναρκάω, narkao, «nummen»), ikke ungdommen. Det minner om greske narko-, av narke, «nummenhet», som på latin ble narcosis.[6] Ordlikhet var en populær forklaringsmodell i antikken, uten at det nødvendigvis innebar noen forbindelse.

Narsissisme

[rediger | rediger kilde]
Se egne artikler om Narsissistisk personlighetsforstyrrelse og Narsissisme

Myten om Narkissos har også gitt navn til narsissisme, negativ eller positiv «selvkjærlighet» eller «ekstrem selvopptatthet», og sinnslidelsen narsissistisk personlighetsforstyrrelse.[1]

Historisk sett var det Havelock Ellis, en engelsk sexolog, som benyttet begrepet «Narkissos-lignende» først, i forbindelse med overdreven masturbasjon og hvor en person blir sitt eget seksualobjekt.[7] Ellis sendte en kopi av sin artikkel i 1898 til den tyske psykiateren Paul Näche, som i 1899 var den første som benyttet begrepet «narsissisme» i studiet av seksuelle perversiteter og i betydningen Selbstverlibtheit, «selvforelskelse».[8]

Otto Rank publiserte i 1911 den første psykoanalytiske artikkelen som særskilt diskuterte narsissisme, og knyttet det til forfengelighet og beundring av seg selv.[7] Sigmund Freud leste Näches artikkel og benyttet begrepet narsissisme for første gang i 1905 i Tre essay om seksualitet (Drei Abhandlungen zur Sexualtheorie), hvor han kom opp med betegnelsen «narsissistisk libido». Han vendte tilbake til emnet i et essay i 1911 hvor han gjorde narsissisme til et avgjørende stadium i barndommens seksuelle utvikling. Han tok opp igjen begrepet i 1914, delvis som et svar for en diskusjon med Carl Jung, kalt Zur Einführung des Narzißmus.[8][9]

I kunsten

[rediger | rediger kilde]

Narkissos har vært et emne for mange kunstmalere, blant annet: Caravaggio, Poussin, Turner, Dalí, Waterhouse, Carpioni, Lagrenée, og Roos.

  • Echo And Narcissus, John William Waterhouse
    Echo And Narcissus, John William Waterhouse
  • Liriope Bringing Narcissus before Tiresias, Giulio Carpioni
    Liriope Bringing Narcissus before Tiresias, Giulio Carpioni
  • Echo and Narcissus, Louis-Jean-François Lagrenée
    Echo and Narcissus, Louis-Jean-François Lagrenée
  • Narcissus at the Spring, Jan Roos
    Narcissus at the Spring, Jan Roos
  • Narcissus, follower of Giovanni Antonio Boltraffio
    Narcissus, follower of Giovanni Antonio Boltraffio

Skulptører som Paul Dubois, John Gibson, Henri-Léon Gréber og Hubert Netzer har benyttet Narkissos som motiv.[10]

  • Narcisse, Paul Dubois
    Narcisse, Paul Dubois
  • Narcissus, John Gibson
    Narcissus, John Gibson
  • Narziss, Hubert Netzer
    Narziss, Hubert Netzer
  • Narcissus, possibly Valerio Cioli
    Narcissus, possibly Valerio Cioli
  • Narcisse, Henri-Léon Gréber
    Narcisse, Henri-Léon Gréber

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «narsissisme», Bokmålsordboka
  2. ^ «echo (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ «Narkissos», Theoi Project
  4. ^ «narcissus», Bokmålsordboka
  5. ^ Beekes, Robert S.P. (2009): Etymological Dictionary of Greek, Brill, s. 997.
  6. ^ «narco-», Online Etymology Dictionary
  7. ^ a b Millon, Theodore (2004): Personality Disorders in Modern Life (PDF)
  8. ^ a b Shorter, Edward (2005): A Historical Dictionary of Psychiatry, Oxford University Press, s. 184
  9. ^ Freud, Sigmund (1914): On Narcissism: An Introduction
  10. ^ «Paul Dubois, Narcisse, Orsay». Arkivert fra originalen 1. mai 2018. Besøkt 17. januar 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Narkissos&oldid=24487046»