Hopp til innhold

Nestlé

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nestlé
Nestlés hovedkontor i Vevey i Sveits
Offisielt navnNestlé S.A.
Org.formAksjeselskap
BransjeNæringsmiddelindustri
Etablert1866
Eier(e)Tilbakekjøpte aksjer (2015)[1]
BlackRock (2009–)[1]
Norges Bank Investment Management (2016)[2]
Datterselskap
20 oppføringer
Nestlé Waters
Nestlé (United States)[3]
Nestlé (Canada)[4]
Orion
Osem (company)
Froneri
Nestlé Česko
BlueTriton Brands
Nespresso
Nestlé Rossiya
Nestlé Deutschland
Nestlé India
Nestle España
Cereal Partners Worldwide
Unilac, Inc. (1936–)
Tivall CZ
Rowntree's
Nestlé Pakistan
Blue Bottle Coffee Company (2017–)
Alcon (1977–2010)
Eierandel i
10 oppføringer
L'Oréal (2016)[5]
L'Oréal (2023)
Kit Kat
Smarties
Stouffer's
Vittel
Maggi
After Eight
Quality Street
Walnut Whip
HovedkontorVevey (Sveits)
LandSveits
Produkt(er)
8 oppføringer
Nescafé
Nesquik
drikkevann
Nestea
El Chaná
Nespresso
Vascolet
Café El Águila
Grunnlegger(e)Henri Nestlé
Adm.dir.Ulf Schneider (2017)
Daglig lederUlf Schneider (2017–)
Antall ansatte 270 000[6] (2023)
Salgsinntekter14 063 000 000 sveitserfranc (2023)[7]
Omsetning92 998 000 000 sveitserfranc (2023)[7]
Resultat11 209 000 000 sveitserfranc (2023)[7]
Markedsverdi237 363 000 000 sveitserfranc (31. desember 2018)[8]
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
Nestlé
46°28′01″N 6°50′06″Ø

Nestlé er et sveitsisk multinasjonalt selskap. Det er verdens største produsent av mat- og drikkevarer, og Nestlés produktportefølje inkluderer barnemat, kaffe og te, frokostblandinger, sjokolade og konfekt, flaskevann, meieriprodukter, iskrem, frossenmat, dyremat og snacks.

Selskapet har 418 fabrikker i 86 land, selger sine produkter i 189 land, og har 323 000 ansatte (2017).[9][10] De har sitt hovedkontor i Vevey i Sveits, og ledes av belgiske Paul Bulcke. Nestlé er notert på Zürich-børsen under tickeren NESN, og hadde per 1. mars 2018 en børsverdi på 234 milliarder sveitsiske franc (ca. 2000 milliarder norske kroner).[11] I 2015 omsatte selskapet for 88,8 milliarder sveitsiske franc (drøyt 776 milliarder norske kroner), og hadde et resultat før skatt på rundt 83 milliarder kroner.[12]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Begynnelsen

[rediger | rediger kilde]
Milkmaid (en kondensert melk) var det mest kjente varemerket til Anglo-Swiss Condensed Milk Company (grunnlagt 1866), ett av de to selskapene som kom til å utgjøre kjernen i Nestlés virksomhet. Britisk plakat fra rundt århundreskiftet.

Brødrene Charles og George H. Page startet selskapet Anglo-Swiss Condensed Milk Company i 1866, og tok dermed kondensert melk fra USA til Europa. Deres mest kjente varemerke var Milkmaid.[13] Frem mot århundreskiftet ekspanderte selskapet stort, og de hadde en dominerende posisjon i Europa, Asia og Afrika.[14] I parallell med Anglo-Swiss hadde også selskapet Nestlé vokst frem. Begynnelsen på selskapet skjedde i 1867, da den tyskfødte sveitseren Henri Nestlé fant opp en barnegrøt basert på kondensert melk, mel og sukker. Denne ble solgt under varemerket Farine Lactée Nestlé. I 1870 var produksjonen oppe i halvt tonn om dagen med distribusjon i fire land, og bare tre år senere hadde de utvidet distribusjonen til over 20 land.[15] Henri Nestlé trakk seg ut av selskapet og solgte det til en investorgruppe allerede i 1875, men det sterke varemerket ble videreført av de nye eierne.[16]

Anglo-Swiss fryktet at Nestlés barnegrøt skulle bli en farlig konkurrent til deres Milkmaid, og Anglo-Swiss lanserte derfor sin egen barnegrøt i 1878. Nestlé svarte med å lansere sin egen kondenserte melk, og i årene som fulgte utviklet konkurransen seg til en priskrig der begge sider kuttet prisene helt til smertegrensen. Krefter i den større Anglo-Swiss vurderte allerede nå å kjøpe opp den mindre Nestlé, men grunnlegger George H. Page gikk imot og ville heller vokse på egenhånd, spesielt i USA.[17]

George H. Page gikk bort i 1899. Selskapet la nå sin kostbare USA-satsing på is, og i 1902 solgte Anglo-Swiss de ti amerikanske fabrikkene sine for heller å fokusere på andre markeder. Tiden var også kommet for å børste støv av ideen om sammenslåing med Nestlé, men Anglo-Swiss' aksjonærer avviste i første omgang planene, så de to selskapene gikk inn i det nye århundret som konkurrenter, i alle fall enn så lenge.[14]

Forhandlinger om en sammenslåing fortsatte imidlertid i det skjulte, og gjennombruddet kom da meglerne la frem et forslag om en sammenslåing på like vilkår: Aksjekapitalen i det sammenslåtte selskapet skulle fordeles jevnt mellom aksjonærene i Anglo-Swiss og Nestlé. Sammenslåingen ble kunngjort i februar 1905, og de to selskapenes generalforsamlinger godkjente avtalen i løpet av våren. Det nye selskapet fikk navnet Nestlé and Anglo-Swiss Condensed Milk Company, og omfattet 18 moderne fabrikker: syv i Sveits, fem i Storbritannia, tre i Norge, og ett i hvert av landene Tyskland, USA og Spania.[18]

Nescafé og oppkjøp

[rediger | rediger kilde]
Lanseringen av pulverkaffen Nescafé i 1938 første til store endringer i kaffebransjen. Utsnitt fra britisk Nescafé-reklame, 1948.

I 1930-årene samarbeidet forskere hos Nestlé med brasilianske myndigheter om utviklingen av kaffe i pulverform, som kun skulle blandes ut med varmt vann for å kunne drikkes. Utviklingen av det nye produktet tok syv år før det kunne lanseres 1. april 1938, og det fikk navnet Nescafé – et portmanteau av «Nestlé» og «café». Den nye prosessen første til store endringer i kaffebransjen, da den tillot produksjon i industriell skala og dermed sørget for at store avlinger med kaffebønner ikke lenger gikk til spille.[19]

I 1947 kjøpte Nestlé opp suppe- og krydderprodusenten Maggi, og senere fulgte også det britiske matkonserveringsselskapet Crosse & Blackwell (1960), frossenmatprodusenten Findus (1962), vannmerket Vittel (1969), juiceprodusenten Libby's (1971) og frossenmatprodusenten Stouffer's (1973). I 1974 gikk Nestlé inn i nye bransjer ved å kjøpe halvparten av kosmetikkprodusenten L'Oréal, og i 1977 kjøpte Nestlé også opp det farmasøytiske selskapet Alcon. I 1979 ble den franske meieriprodusenten Chambourcy kjøpt opp, Carnation fulgte i 1985, og i 1988 ble den britiske sjokoladeprodusenten Rowntree Mackintosh og italienske Buitoni kjøpt opp. I 1992 kjøpte Nestlé opp vannmerket Perrier, i 1994 dyrematprodusenten Alpo, og i 1997 dyrematavdelingen til britiske Spillers.[20]

Kontroverser rundt morsmelkerstatning

[rediger | rediger kilde]
I 1970-årene fikk Nestlé sterk kritikk for hvordan selskapet markedsførte morsmelkerstatning i utviklingsland.

Ved inngangen til 1970-årene ble Nestlé innblandet i kontroverser rundt markedsføring og salg av morsmelkerstatning i utviklingsland. Selskapet delte ut gratisprøver av morsmelkerstatningen sin ved fødeklinikker, og selgere kledd som medisinsk personell gjorde sitt beste i å overbevise nybakte mødre om at morsmelkerstatning var sunnere for de nyfødte barna enn amming. Så fort en mor slutter å amme stopper kroppens produksjon av morsmelk, og hun har dermed ikke noe annet valg enn å fortsette med å kjøpe morsmelkerstatning.[21]

Kritikere mente at det var tre hovedproblemer med Nestlés markedsføringstrategier: 1) Spedbarn fikk ikke de viktige antistoffene som morsmelk inneholder, og ble dermed mer mottagelige for sykdom, 2) Mødre forstod ikke eller hadde ikke råd til å bruke sterilt (kokt) vann, noe som gjorde at babyer fikk i seg urent vann, og 3) Mødre hadde ikke råd til å kjøpe nok morsmelkerstatning, og tynnet derfor ut produktet før de gav det til babyene, noe som førte til underernæring. En organisert boikott av Nestlé begynte i USA i 1977, og det var ikke før Verdens helseorganisasjon (WHO) fikk innført nye regler for markedsføring av morsmelkerstatning at boikotten tok slutt i 1984.[22] Dette ble imidlertid ikke slutten på kontroversen, og i årene som fulgte mente kritikerne at Nestlé og andre produsenter ikke fulgte WHO-reglene. Nye boikotter fulgte, også i Norge, der organisasjonen Ammehjelpen i 1989 startet en boikottkampanje mot Nestlés produktportefølje.[23]

Nestlé på 2000-tallet

[rediger | rediger kilde]
Gjennom mange oppkjøp har Nestlé bygget seg opp en sterk varemerkeportefølje, innenfor mange ulike sektorer. Her vises sjokoladen Kit Kat, opprinnelig lansert av britiske Rowntree's i 1935. Rowntree's ble kjøpt opp av Nestlé i 1988.

Alle oppkjøpene gjorde at Nestlé rundt årtusenskiftet eide tusenvis av varemerker, og mange av disse – Nestlés eget navn, og blant annet Nescafé, Maggi og Friskies – var i bruk i hele verden. I 2015 var selskapet verdens største produsent av næringsmidler, og selskapets seks mest kjente varemerker stod for mer enn 70 % av inntektene. Av disse er Nestlés eget merkenavn det helt klart største, med en andel på 40 % av selskapets inntekter.[24]

Nestlé Norge

[rediger | rediger kilde]

Norge var det første landet Nestlé etablerte seg i utenfor Sveits.[25] Nestlé Norge har per 2018 ca. 300 ansatte og en omsetning på 1,9 milliarder kroner. Hovedkontoret ligger på Skøyen i Oslo, og administrerende direktør er Vladimir Wendl.[26]

I 1997 ble Nestlé Norge en del av Nestlé Norden, med hovedkontor i København.[27][28]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Nestlé kjøpte opp produsenten av Viking Melk i 1898. Viking Melk har svært lang holdbarhet, og ble blant annet brukt ombord i skip.

I 1898 kjøpte selskapet som få år senere skulle bli Nestlé opp Kapp Melkefabrikk som produserte Viking Melk (kondensiert sukret melk) på Kapp i Østre Toten. Dette var Nestlés første utenlandsinvestering. I 1905 ble fabrikken på Kapp slått sammen med The Norwegian Condensed Milk Co. på Hamar til Nestlé & Anglo-Swiss Condensed Milk Co., et selskap som i 1915 ble til De Norske Melkefabrikker. Ni år senere kjøpte selskapet en fabrikk i Levanger som produserte kondensert melk og melkepulver.[27] Fabrikken på Kapp ble lagt ned i 1928.[29]

I 1930 kom Maggi buljongterninger på det norske markedet, og i 1949 Hamar Pålegg, senere forkortet til «HaPå». Idéen bak det populære pålegget oppsto under krigen, da mange familier karamelliserte sukret kondensert melk i hjemmene sine. Utover i 1950-årene ble mange nye produkter fra Nestlé lansert på det norske markedet, blant annet flere typer barnemat og Nescafé, som mellom 1953 og 1962 ble produsert på Hamar.[27]

Nestlés tidligere fabrikk på Hamar.
Foto: Thomas Andersen

I 1962 kjøpte Nestlé det svenske selskapet AB Findus. Datterselskapet A/S Findus har hatt produksjon av dypfryst fiskefilét i Hammerfest siden 1952 og dypfryste grønnsaker og kjøttprodukter andre steder i landet siden slutten av femtiårene. To år senere byttet De Norske Melkefabrikker navn til A/S Nestlé Norge, siden virksomheten ikke lenger utelukkende baserte seg på melkekonserver. Fra 1972 ble det også produsert dypfryste produkter i Hedrum i Larvik.[27]

I 1997 dannet Nestlé-selskapene i Norge, Sverige, Danmark og Finland Nestlé Norden.[27] Samme år kjøpte Nestlé en del av Drammens Is, og gikk dermed inn på iskremmarkedet i Norge. I 2004 ble iskremvirksomheten lagt ned.[30] På det meste hadde Nestlé Norge ca. 870 medarbeidere og produksjon ved fire fabrikker. I 2000 skilte Nestlé og Findus lag etter 26 års samarbeid, og året etter ble fabrikken i Levanger solgt.[31][32] I 2008 ble fabrikken på Hamar lagt ned.[33]

Produkter

[rediger | rediger kilde]

Liste over produkter/varemerker tilhørende Nestlé som selges på det norske markedet (2015):

  • Barnemat
  • Drikkevarer:
    • Nescafé
    • Nescafé Dolce Gusto
    • Nespresso
    • Nesquik (sjokoladepulver)
    • Lion (sjokoladepulver)
    • Nestea (distribueres og markedsføres gjennom Coca-Cola i Norge)
  • Sjokolade og konfekt:
  • Frokostblandinger:
    • Cheerios Havre
    • Cheerios Multi
    • Fitness
    • Lion
    • Nesquik
  • Kulinariske produkter:
    • Maggi buljonger og fonder
    • Maggi potetmos
    • Maggi Mix
    • Maggi Juicy Chicken
    • Maggi Crispy Chicken
    • Viking Melk
  • Dyrefôr:
    • Purina
  • Iskrem:
    • Lion (distribueres og markedsføres av Diplom-Is i Norge)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b årsrapport[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.4-traders.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GRID-ID grid.418927.1[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GRID-ID grid.451086.e[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ beskrevet i URL www.4-traders.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://www.nestle.com/investors/annual-report; årsrapport; besøksdato: 25. januar 2018; utgivelsesdato: 2017.
  7. ^ a b c "Consolidated Financial Statements of the Nestlé Group 2023"; årsrapport; filside: 76; utgivelsesdato: 22. februar 2024.
  8. ^ https://www.nestle.com/aboutus/overview/keyfigures; besøksdato: 10. november 2019; utgivelsesdato: 2018.
  9. ^ «How many factories do you have?». Nestlé. Besøkt 1. mars 2018. 
  10. ^ «Financial Statements 2017» (PDF). Nestlé S.A. 2018. Besøkt 1. mars 2018. 
  11. ^ «Nestle SA – NESN:VTX». Financial Times. 1. mars 2018. Arkivert fra originalen 1. mars 2018. Besøkt 1. mars 2018. 
  12. ^ «Nestlé solgte vann for 66 milliarder kroner i fjor». Aftenposten. 18. februar 2016. Besøkt 1. mars 2018. 
  13. ^ Jacobsen og Hellevik, side 18
  14. ^ a b Jacobsen og Hellevik, side 61
  15. ^ Jacobsen og Hellevik, side 39
  16. ^ Jacobsen og Hellevik, side 23
  17. ^ Jacobsen og Hellevik, side 50-51
  18. ^ Jacobsen og Hellevik, side 63
  19. ^ Biswas-Tortajada og Biswas, side 12-13
  20. ^ Franzen og Moriarty, side 398
  21. ^ Boyd, side 284
  22. ^ Boyd, side 285
  23. ^ «Ammehjelp inn for Nestléboikott». Aftenposten, 14. mars 1989.
  24. ^ Franzen og Moriarty, side 398-399
  25. ^ «Nestlé S.A.». Store Norske Leksikon. 2009. Besøkt 1. mars 2018. 
  26. ^ «Nestlé Norge». Nestlé. Arkivert fra originalen 1. mars 2018. Besøkt 1. mars 2018. 
  27. ^ a b c d e «Historie i Norge». Nestlé. Arkivert fra originalen 2. mars 2018. Besøkt 1. mars 2018. 
  28. ^ «Nestlé booker selv alle erhvervsrejser online». Berlingske Business. 3. juni 2004. Besøkt 1. mars 2018. 
  29. ^ «Kapp Melkefabrikk». industrimuseum.no. Arkivert fra originalen 6. juli 2018. Besøkt 1. mars 2018. 
  30. ^ «15 mister joben i Nestlé». Budstikka, 27. august 2004.
  31. ^ «Nestlé selger Findus». Aftenposten, 9. oktober 1999.
  32. ^ «Fra Nestlé til Normilk». Adresseavisen, 13. oktober 2001.
  33. ^ «Livet etter Nestlé finner fasongen». «Hamar Dagblad», 24. oktober 2008.
Anvendt litteratur

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nestlé&oldid=23050043»