Hopp til innhold

Norsk Billedbog for Børn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tittelbladet til Norsk Billedbog for Børn. Ny Samling fra 1890

Norsk Billedbog for Børn er en av Norges aller første fargeillusterte billedbøker for barn. Den ble utgitt i 1888 av Elling Holst og Eivind Nielsen (illustrasjoner). Boka inneholder tradisjonelle barnerim fra Holsts familietradisjon sammen med tekster av Aasmund Olavsson Vinje, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Wergeland. Til slutt i boka er det melodier til sju av tekstene. Hjelp til melodiene hadde Holst fått av Thorvald Lammers.

Denne boka ble svært populær og er blitt utgitt i en rekke utgaver; sist i 2011. En effekt av boka var også at en rekke barnerim, som tidligere hadde levd i lokale varianter, ble standardisert. Av innholdet i Norsk Billedbog kan nevnes Ride ride ranke, Bake kake søte, Ro ro til fiskeskjær, Sko Blakken, Per spellmann, Blåmann, Blåmann, bukken min, Vesle Hans i skogen.

I 1890 kom oppfølgeren Norsk Billedbog for Børn. Ny Samling. Denne har et forord som forteller at Elling Holsts sønn Thorodd var den som gav ham anledning til å gi ut Norsk Billedbog.[1] Blant innholdet i oppfølgeren er Hoppe sa gåsa og danse sa reven, Kjerringa med staven, Kråka sitter på garestaur, Liten ekorn satt og Bekken går i engen.

En tredje oppfølger kom i 1903, med tittel Norsk Billedbog for Børn. Tredie Samling. Oppfølgerne har ikke vært gjenutgitt i samme grad som den første samlingen.

  • Elling Holst, Eivind Nielsen (1888). Norsk Billedbok for Børn. Christiania: Alb. Cammermeyers forlag. 
  • Elling Holst, Eivind Nielsen (1890). Norsk Billedbok for Børn. Ny Samling. Christiania: Alb. Cammermeyers forlag. 
  • Elling Holst, Eivind Nielsen (1903). Norsk Billedbok for Børn. Tredie samling. Christiania: Tvedtes forlag. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hagemann, Sonja (1898-1983) (1969). Elling Holst: norske barnerims plass i den fellesnordiske tradisjon. Oslo: Damm. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource Norsk Billedbog for børn – originaltekst fra Wikikilden
Autoritetsdata