Optimalitetsteori

Optimalitetsteori (OT) er en generativ lingvistisk teori som postulerer at observerbare språklige enheter oppstår gjennom en interaksjon mellom motstridende avgrensinger (engelsk constraints). Teorien ble opphavlig foreslått i 1993 av de amerikanske lingvistene Alan Prince (1946–) og Paul Smolensky (1955–) og John J. McCarthy (1953–).^[1]^[2]

Teorien har tre grunnleggende komponenter, som knytter sammen en dypstruktur (DS) / underliggende representasjon (UR) og en overflatestruktur (OS) / fonetisk representasjon (FR):

GEN (generator) genererer en uendelig mengde med alternative utdata, eller kandidater
CON (constraints eller innskrenkninger) er en ordnet liste med avgensinger som brukes til å velge mellom kandidatene
EVAL (evaluator) velger den optimale kandidaten

Referanser

^ Prince, Alan and Paul Smolensky. (1993/2002/2004): Optimality Theory: Constraint Interaction in Generative Grammar. Blackwell Publishers (2004). Technical Report, Rutgers University Center for Cognitive Science and Computer Science Department, University of Colorado at Boulder (1993).
^ McCarthy, John and Alan Prince (1993): Prosodic Morphology: Constraint Interaction and Satisfaction. Rutgers University Center for Cognitive Science Technical Report 3.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] Prince, Alan and Paul Smolensky. (1993/2002/2004): Optimality Theory: Constraint Interaction in Generative Grammar. Blackwell Publishers (2004). Technical Report, Rutgers University Center for Cognitive Science and Computer Science Department, University of Colorado at Boulder (1993).

[2] McCarthy, John and Alan Prince (1993): Prosodic Morphology: Constraint Interaction and Satisfaction. Rutgers University Center for Cognitive Science Technical Report 3.

[1]

[2]