Hopp til innhold

P.G. Wodehouse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
P.G. Wodehouse
FødtPelham Grenville Wodehouse
15. okt. 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Guildford
Død14. feb. 1975[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (93 år)
Village of Southampton
BeskjeftigelseSkribent,[5] romanforfatter, dramatiker,[5] librettist,[6] sangtekstforfatter,[7] humorist,[8] manusforfatter,[9] novelleforfatter
Utdannet vedElizabeth College (1889–1891)[10]
Malvern House Preparatory School (1891–1893)[10]
Dulwich College (1894–1900)[11]
EktefelleEthel May Newton (1914–1975)[12]
FarHenry Ernest Wodehouse[13]
MorEleanor Deane[13]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland (1881–)
Storbritannia (1927–)
USA (1955–)
SpråkEngelsk
UtmerkelserKommandørridder av Order of the British Empire
PseudonymHenry William-Jones, P Brooke-Haven, Pelham Grenville, Melrose Grainger, J Walker Williams, C P West
Periode1800-tallet
SjangerKomedie
DebutThe Pothunters (1902)
Debuterte1902
Aktive år1902–
P.G. Wodehouse på Commons

Pelham Grenville «P.G.» Wodehouse (uttales: ['wʊdhaʊs]; født 15. oktober 1881, død 14. februar 1975) var en britisk forfatter, dramatiker, tekstforfatter og skribent. Han er kjent for sine humoristiske romaner og noveller om engelsk liv i 1900-tallets første tiår. Han var berømt for sin komiske stil, fantastiske språkføring, og de mange referansene til Bibelen, ulike filosofer og andre forfattere.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Wodehouse er kanskje mest kjent for den lange serien om den udugelige overklasseynglingen Bertie Wooster og hans betjent Jeeves. Wodehouse skrev 11 romaner og flere noveller om dette paret. Han var enormt populær i løpet av en karriere som varte mer enn sytti år. Til tross for politisk og sosial uro i løpet av hans liv, store deler av det tilbrakte han i Frankrike og USA, var hans hovedemner fra tiden før og umiddelbart etter den første verdenskrig i de øverste samfunnslag i England, noe som reflekterte hans fødsel, utdannelse og første karriere som skribent. Han er anerkjent som mesterlig stilist av engelsk prosa, og ble beundret av både samtidige som Hilaire Belloc, Evelyn Waugh og Rudyard Kipling, og av senere forfattere som Christopher Hitchens, Stephen Fry,[14] Douglas Adams,[15] J. K. Rowling,[16] og John Le Carré.[17]

Wodehouse tilbrakte de siste tiårene av sitt liv i USA og ble amerikansk statsborger i 1955, hovedsakelig grunnet de kontroverser som oppsto etter at han laget fem muntre radiosendinger fra det nasjonalsosialistiske Tyskland under den andre verdenskrig etter at han hadde blitt internert av tyskerne for et år.[18] Spekulasjoner etter radiosendingene førte til beskyldninger om samarbeid og også forræderi, og noen biblioteker forbød hans bøker. Selv om en undersøkelse fra den britiske sikkerhetstjenesten MI5 frikjente ham for slik kriminalitet,[trenger referanse] vendte han aldri tilbake til England.

Bibliografi - Jeeves og Wooster

[rediger | rediger kilde]

Woodhouse hadde et meget produktivt forfatterskap. Nedenfor er en liste konsentrert rundt hans bøker med Jeeves og Wooster. De fleste av historiene om Jeeves og Wooster ble først trykket i blader som Strand Magazine.

  • 1917: Extricating Young Gussie (novelle i samlingen The Man With Two Left Feet)
  • 1919: My Man Jeeves (inneholder også andre fortellinger)
    • «Leave it to Jeeves»
    • «Jeeves and the Unbidden Guest»
    • «Jeeves and the Hard-boiled Egg»
    • «The Aunt and the Sluggard»
  • 1923: The Inimitable Jeeves (norsk oversettelse: Jeeves den uforlignelige, 1941)
    • «Jeeves Exerts the Old Cerebellum» og «No Wedding Bells for Bingo» (i senere utgaver samlet som «Jeeves in the Springtime»)
    • «Aunt Agatha Speaks Her Mind» og «Pearls Mean Tears» (samlet som «Aunt Agatha Takes the Count»)
    • «The Pride of the Woosters is Wounded» og «The Hero's Reward» («Scoring Off Jeeves»)
    • «Introducing Claude and Eustace« og «Sir Roderick Comes To Lunch» («Sir Roderick Comes to Lunch»)
    • «A Letter of Introduction» og «Startling Dressiness of a Lift Attendant» («Jeeves and the Chump Cyril»)
    • «Comrade Bingo» og «Bingo Has a Bad Goodwood» («Comrade Bingo»)
    • «The Great Sermon Handicap»
    • «The Purity of the Turf»
    • «The Metropolitan Touch»
    • «The Delayed Exit of Claude and Eustace»
    • «Bingo and the Little Woman» og «All's Well» (i senere utgaver samlet som «Bingo and the Little Woman»)
  • 1925: Carry on, Jeeves
    • «Jeeves Takes Charge»
    • «The Artistic Career of Corky» (ny versjon av «Leave it to Jeeves»)
    • «The Rummy Affair of Old Biffy»
    • «Without the Option»
    • «Fixing it for Freddie» (ny versjon av «Helping Freddie», en fortelling uten Jeeves og Wooster fra My Man Jeeves)
    • «Clustering Round Young Bingo»
    • «Bertie Changes His Mind» (med Jeeves som forteller)
    • Boken inneholdt også 3 fortellinger fra My Man Jeeves
  • 1930: Very Good, Jeeves (første norske oversettelse: Utmerket, Jeeves, 1934)
    • «Jeeves and the Impending Doom»
    • «The Inferiority Complex of Old Sippy»
    • «Jeeves and the Yule-tide Spirit» (i USA «Jeeves and the Yuletide Spirit»)
    • «Jeeves and the Song of Songs»
    • «Episode of the Dog McIntosh« (i USA «Jeeves and the Dog McIntosh»)
    • «The Spot of Art» (i USA «Jeeves and the Spot of Art»)
    • «Jeeves and the Kid Clementina»
    • «The Love That Purifies» (i USA «Jeeves and the Love That Purifies»)
    • «Jeeves and the Old School Chum»
    • «The Indian Summer of an Uncle»
    • «The Ordeal of Young Tuppy» (i USA «Tuppy Changes His Mind»)
  • 1934: Thank You, Jeeves
  • 1934: Right Ho, Jeeves (i USA Brinkley Manor; norsk oversettelse: Hjerter i kval, første oversettelse 1975?)
  • 1938: The Code of the Woosters (norsk oversettelse: Jeeves og diktatoren, 1940)
  • 1946: Joy in the Morning (i USA Jeeves in the Morning)
  • 1949: The Mating Season (norsk oversettelse: ‘’Amor løper løpsk’’, 1980 (ISBN 82-03-10198-4))
  • 1953: Ring for Jeeves (i USA The Return of Jeeves. Jeeves uten Wooster; norsk oversettelse: Ring på Jeeves, 1954 ( ISBN 82-03-20845-2))
  • 1954: Jeeves and the Feudal Spirit (i USA Bertie Wooster Sees It Through; norsk oversettelse: Jeg stoler på Jeeves!, 1956 (ISBN 82-03-20843-6))
  • 1959: A Few Quick Ones (inneholder også andre fortellinger)
  • 1959: «Jeeves Makes an Omelette» (novelle i A Few Quick Ones. Ny versjon av en fortelling fra My Man Jeeves, opprinnelig uten Jeeves og Wooster)
  • 1960: Jeeves in the Offing (i USA How Right You Are, Jeeves; norsk oversettelse: S.O.S. Jeeves!, 1962 (ISBN 82-03-20844-4))
  • 1963: Stiff Upper Lip, Jeeves (norsk oversettelse: Friskt mot, Jeeves!, 1965)
  • 1966: «Jeeves and the Greasy Bird» (novelle i Plum Pie)
  • 1971: Much Obliged, Jeeves (i USA Jeeves and the Tie That Binds; norsk oversettelse: Superdupert, Jeeves, 1979 (ISBN 82-03-09959-9))
  • 1974: Aunts Aren't Gentlemen (i USA The Cat-Nappers; norsk oversettelse: Tanter er ikke gentlemen, 1980 (ISBN 82-03-20436-8))

Dramatiseringer

[rediger | rediger kilde]

Fortellinger om Wooster og Jeeves er dramatisert flere ganger; blant annet av BBC radio på 1960–70-tallet og i 2006. Radioteatrets serie med Per Theodor Haugen og Gisle Straume gikk på NRK omkring 1970. TV-serien Jeeves and Wooster (1990–93), med Hugh Laurie og Stephen Fry, har også vært vist på TV.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 29384, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Pelham Grenville Wodehouse, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0072344[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Vegetti Catalog of Fantastic Literature, oppført som P. G. Wodehouse, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 17532[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som P. G. (Pelham Grenville) Wodehouse, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wodehouse-p-g-pelham-grenville, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 29384, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/ 
  6. ^ The Oxford Companion to American Theatre (på engelsk). Oxford University Press. 2004. ISBN 978-0-19-516986-7. OL 3679341M. doi:10.1093/ACREF/9780195169867.001.0001. Wikidata Q68227791. 
  7. ^ P. G. Wodehouse: A Life in Letters (på engelsk). 2011. ISBN 978-0-09-179634-1. OL 25236393M. Wikidata Q113119456. 
  8. ^ "A Reader's Guide to P. G. Wodehouse's America"; Studies in American Humor: the journal of the American Humor Studies Association; hefte: 7; side(r): 32-44; forfatternavn: Karle, D.; utgivelsesdato: 1989.
  9. ^ P. G. Wodehouse: A Life in Letters (på engelsk). 2011. ISBN 978-0-09-179634-1. OL 25236393M. Wikidata Q113119456. 
  10. ^ a b P. G. Wodehouse: A Portrait of a Master, side(r) 8[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ P. G. Wodehouse: A Portrait of a Master, side(r) 10[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Peerage person ID p34284.htm#i342832, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Fry on Wodehouse». Fra The Independent 2000; pgwodehousebooks.com
  15. ^ Adams, Douglas (2002): The Salmon of Doubt: Hitchhiking the Galaxy One Last Time. New York: Harmony Books. s. 63–67.
  16. ^ «J.K. Rowling: By the Book». The New York Times.
  17. ^ «Personal Best: Right Ho, Jeeves». Salon. 1. oktober 1996
  18. ^ Wodehouse, P.G.: «The five controversial Berlin broadcasts»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=P.G._Wodehouse&oldid=24738463»